Ny på jobben

Etter hvert skal også noen flotte plakater, med sedler og mynter, opp på veggene. De tigget hun til seg da hun sluttet i Norges Bank. Som riksmekler kan det jo til tider være et poeng å peke på myntene, heller enn på sedlene: «Snakker vi ikke nå bare om småpenger?».Første dag i ny jobb gikk det i ett, i en uassortert strøm av stort og smått.– Det startet grytidlig, med deltakelse i God morgen, Norge på TV2. Siden var det å orientere seg i avtaler, dokumenter, hjelpemidler og lassevis med litteratur om mekling som fag. Jeg hadde også en hjelper innom, som satte meg i gang med de tekniske tingene, som å opprette e-postadresse og den slags. Dessuten lå årsrapporten for 2008 og ventet. Longva gjorde den nesten helt ferdig før han døde, men noen detaljer manglet. Jo da, det var nok å ta tak i, sier Kari Gjesteby etter første dag i ny jobb. Kollegahilsingen var unnagjort med et håndtrykk, siden kontoret for tiden rommer bare én medarbeider utenom henne selv, nemlig sekretæren Anne.Senere møter vi den ferske riksmekleren igjen. Hun tar imot oss i lokalene på toppen av Grensen 3 i Oslo, der de strekker seg over tre etasjer, åpne for så vel det spredte meklerkorpset som for alle forhandlerne, hvor arbeidsgivere og arbeidstakere underveis har tilhold i hver sin etasje. Tretten mennInnen ukeslutt er veggene nymalte. Det var da de tidligere i uka skulle henge opp portrettet av hennes ferskeste forgjenger, Svein Longva, at det ble klart; veggene burde males. Tilfeldigvis var det en maler i arbeid i gården allerede, og innen seniorpolitikk.no fant veien opp til riksmekleren, var jobben gjort, og bildene kunne komme på plass; av tretten sterke typer, alle riksmeglingsmenn. Den første ble utnevnt for 95 år siden. Med tiden er embetet blitt en heltidsjobb, med rom også for mer langsiktig og vedvarende beredskapstenkning. Mekling pågår dessuten mer eller mindre hele tiden, om enn ofte under mer anonyme forhold.– Når vil du trives best? Når det roer seg mellom slagene? Eller når det stormer i kastene? – Begge deler. Jeg vil også trives godt om jeg har kunnet bidra til en løsning, eller enda bedre, om noen finner løsninger selv, sier hun og er forberedt på en til tider mer presseutsatt rolle enn den hun gikk fra i Norges Bank. – Men de fleste meklingene følges faktisk ikke av pressen.– Er du stadig et politisk menneske?– Politikken, eller samfunnsinteressen, slipper vel aldri helt taket, sier den tidligere AP-ministeren, som stadig har mange nære venner innen politikken. Hun forklarer det på enkelt vis: – I toppolitikken er en gjennom så mange tøffe situasjoner, vi kommer hverandre så nær. Da slipper vi heller ikke hverandre så lett. Jobbskifte ved 62Hun ser klart symbolverdien i det hun representerer: En kvinne som betrer et verv som til nå kun har vært besatt av menn. Og ikke mindre; en 62-åring som går inn i ny jobb. Det siste forbauset ikke minst henne selv. Tanken på jobbskifte var ikkenærværende da telefonen kom: Om hun kunne vurdere å la seg utnevne til ny riksmekler?– Hadde du forestilt deg at du skulle skifte jobb etter fylte 60?– Nei, det hadde jeg nok ikke. Jeg ble veldig overrasket da forespørselen kom, og jeg trengte noe tenketid, sier hun, og endte altså opp med et «ja», noe hun innså også innebar noe nedtrapping av annen virksomhet og styreverv.– Elastikken i kreftene er annerledes for en 60-åring enn for en 30-åring. På den annen side stiller sekstiåringen med en verdifull systematikk og kompetansebredde, sier hun og medgir at hun er litt spent på hvor slitsomt dette kan bli. Her gjelder det jo å holde hodet klart. Dermed blir det også en utfordring for mekleren å sørge for å få hvilt. En liten strekk på sofaen om anledningen byr seg. Eller enda bedre, gå seg en tur – og puste.Den første meklingen i Gjestebys sjefstid er rett rundt hjørnet. Da inntar hun rollen som lærepike, og overlater meklingsledelsen til andre. Ilddåpen som mekler kommer senere. Det tenker hun ikke så mye på.– Jeg har mange gode hjelpere rundt meg, framhever hun. Læringskurven blir neppe altfor bratt. Hun har ledet lønnsforhandlinger i Norges Bank, sittet i Rikslønnsnemda og jobbet med saker relatert til arbeidsmiljø og medbestemmelse. Hun har også hatt nærkontakt med samfunnsøkonomi og hatt lederansvar i mange år. Alt dette opplever hun som svært relevant. Om vervet vil støte borti seniorpolitiske problemstillinger, vet hun ikke ennå, og mener det er altfor tidlig å ha noe bilde av det. Mulig habilitetsproblematikk ble tidlig ryddet unna. Styrevervet i Veidekke måtte ofres. Opplagt. Mens et annet kjært styreverv, ved Norges Musikkhøgskole, syntes mer problemfritt. Heldigvis. Musikk og naturMusikkgleden har hun dyrket siden hun som seksåring fikk sin første fiolin. Men om den, langt senere, ble danket ut av politikken, forble kjærligheten til musikk intakt. Hun er en ivrig konsertgjenger, og ikke minst gleder hun seg over de mange flotte konsertene ved Musikkhøgskolen, et høyst kjærkomment frynsegode for det dedikerte styremedlem. En minst like stor lidenskap er naturen.– Jeg er veldig glad i naturen, og det å gå i fjellet har alltid vært viktig for meg, sier hun. I langhelga før jobbstart gikk hun fra hytte til hytte i Huldreheimen, i traktene mellom Valdres og Gudbrandsdalen. Én dag i høljende regnvær, og siden to fine dager med mye sol. Like flott er det uansett. Hun er rett og slett veldig glad i å gå, også ved sjøen, ved Larkollen, hvor familien har hytte. Kari Gjesteby mediterer ikke, men hun går, puster og tenker. En fantastisk fin avkobling, som hun sier. I byen går hun jevnlig på trening.– Det må til, når en har en rygg som skrangler. Gjennom treningen holder jeg meg smertefri, i alle fall nesten. Jeg er nærmest fanatisk når det gjelder trening.­– Et budskap vi også bør spre gjennom seniorpolitikk.no?­– I aller høyeste grad. Trening er det viktigste vi kan gjøre. Etter seksti må kroppen tas vare på. Vi er store kull som tar sikte på å bli utgamle. Da må vi holde oss i form, så vi blir i stand til å ta vare på oss selv, sier treningsfantasten, og trekker gjerne fram sin egen mor som et forbilde. 91 år gammel, og bundet til rullestolen gjennom seksti år, stavrer hun sine daglige små skritt i entreen, med beundringsverdig mot og iherdighet. Det at moren ble alvorlig syk og så godt som lam da Kari var bare tre, har klart vært med på å forme henne til den hun er.­– Jeg ble bråvoksen veldig tidlig, og det å ta ansvar har vært en naturlig ting for meg helt fra jeg var ganske liten. Selv i dag har jeg trøbbel med å kunne leke, sier hun.Så om riksmekleren skulle ta fram kuleramma ved forhandlingsbordet, er det bare å skjerpe seg, da er det nok ikke på lek, men på ramme alvor. Kari Gjesteby (62)Norges første kvinnelige riksmeklerSiste jobb: Direktør i Norges Bank og grossist i styrevervUtdanning: Siviløkonom fra Norges handelshøgskoleSivilstatus: Skilt, to voksne døtre