Nybegynner om igjen.

I nabokontoret sitter en 30-åring.  Han opplever ikke skiftet av operativsystem engang som noe merkbart heft.Hadde jeg sjekket med en 10-årig slektning ville hun trolig ha sett dumt på meg med et: «Hva er problemet  liksom?»- ansikt.Hva er så problemet?  Jeg – og de færreste i min generasjon har IT-tankegang og IT-språk som en integrert del av alt vi har lært. Vi sliter med ord og uttrykk som er basert på en trening og en tankegang som ikke er vår.Vi har vår basis-kunnskap i andre metoder, i andre  faguttrykk og i andre verktøy.  Vi har rett og slett jobbet mye av vårt liv med andre arbeidsmetoder og arbeidsspråk.  På mange måter har vi 60-åringer i løpet av de siste 10-15 årene  måttet bli to-språklige. Og selvfølgelig er det sist lærte språket vårt et «fremmedspråk».Enhver som har lært seg et annet språk enn morsmålet,  vet at etter at det er lært, må det vedlikeholdes.  Slurver man med vedlikeholdet kommer det «rust» til og språket forsvinner til en viss grad.Også fremmedspråk utvikler seg og endrer seg, men det går ganske langsomt.  Mitt skole- og jobb-engelsk kan ruste litt, men det blir ikke utdatert i min levetid.  Heldigvis.IT-språket blir utdatert lynfort – og det skjer for alle.  Men det er et begredelig faktum at vi takler denne utdatering forskjellig. Det har med vaner å gjøre og det har med alder å gjøre. Tilbake sitter det hos meg en følelse av hele tiden å være på etterskudd.  En følelse av hele tiden å være en ganske hjelpeløs nybegynner. En ubehagelig følelse.Jeg er ikke vant til den.  Jeg er vant til å ha mye erfaring på fagområder jeg jobber på.  Jeg er vant til å være den som rådspørres.  Til å være den som veileder.  Kontrastene er store.Vil jeg avvise IT som verktøy?  Nei og atter nei. IT har jo blitt en integrert del av min måte å jobbe på nå.  Men jeg tillater meg et lite fåfengt håp om at man kunne la det som fungerer få fungere litt lenger! Det ville spare meg og mange andre for tidsbruk og frustrasjoner.Alternativet er at jeg aksepterer at IT er et fagområde som krever samarbeid over generasjonsgrensene.  Og kanskje har det en egen-verdi som vi skal være fornøyd med? Det kan kanskje til og med gjøre meg mer tolerant i forhold til hva andre kan lære meg?Mens jeg lurer på hva som er det gode svar eller den gode løsning, får jeg lære meg til å leve med følelsen av å være hjelpeløs nybegynner om igjen og om igjen. Om forfatteren: Kari Gjesteby ( f. 1947) har bred erfaring som leder og styremedlem både i privat og offentlig virksomhet.  Som politiker var hun bl.a. justisminister i Gro Harlem Brundtlands siste regjering 1990-92.  Gjesteby har i mange år vært direktør i Norges Bank – for tiden med deltidspermisjon for å ta hånd om en rekke styreverv.  Kari Gjesteby er  seniorpolitikk.nos nye gjesteskribent.