
Baard Fiksdal i NHO har skrevet om kvinnelige gründere. (Foto Tove Skagestad)
Han er forfatter av boka «Kvinnelige gründere forteller», der han portretterer 11 kvinner i alderen 19 til 70 år, som har gjort det bra som gründere.- Jeg er veldig imponert over disse kvinnene, for det er vanskelig å lykkes som gründer. To av tre går dukken etter noen år.Kvinnene i boka framstår som sterke rollemodeller det er verdt å lytte til. De er næringslivets Marit Bjørgen, som kan motivere andre og vise at en kan nå høye mål. Denne boka er nettopp skrevet for å inspirere kvinner til å tørre å satse som gründere, og er et gratistilbud til alle som går med slike tanker.Kvinnelige gründere en mangelvare- Hvorfor vegrer så mange kvinner seg for å starte sitt eget firma?- I dag er bare en av fire gründere kvinner, noe som er langt fra regjeringens mål om at kvinner skulle utgjøre 40 prosent av gründere i 2013. Fortsatt er det nok slik at mange kvinner prioriterer familien, og er derfor mer opptatt av trygge rammer og stabilitet. De ønsker heller å realisere seg selv på andre måter. Kvinnelige gründere som lykkes vil ofte oppleve at det å starte egen bedrift er en sterk form for selvrealisering, og som gir en stor lykkefølelse. Selv om det er langt færre kvinner enn menn som starter egne firmaer, har vi sett de siste årene at antallet kvinnelige gründere er økende. Vi har mange kompetente kvinner her i landet, og NHOs «Female Future»- program jobber for å hjelpe dem til å starte egne bedrifter og få dem inn i styrerommene.- Hvorfor er NHO så opptatt av å få flere kvinnelige gründere?- Kvinners inntreden i næringslivet de siste 40 årene har vært Norges viktigste ressurs, og utgjør 3-4 ganger større verdiskapning enn oljen. De er ofte dyktige ledere, og det er derfor viktig å motivere dem til å starte egne virksomheter. Selv om det ikke går så fort, ser vi nå at holdninger og ambisjoner er i ferd med å endre seg. Tidligere startet ofte kvinnelige gründere bedrifter som vokste ut av en hobby. Nå har de fått større visjoner, noen av dem ønsker å forandre verden. Ofte begynner det med en liten idé ut fra et erfart behov. Så vokser ideen seg større og kan ende opp som et stort forretningskonsept, slik den gjorde for en av kvinnene jeg intervjuet i boka.Hun hadde en dement far hun ville hjelpe, og fikk derfor ideen til bedre støtte og aktivitetstjenester for demente og deres nærmeste. Etter å ha startet i det små i sin hjemby, utviklet hun konseptet og har nå ambisjoner om å utvide sitt konsept på et nasjonalt plan. Hun kan bli for demensomsorgen det Bjørn Kjos har vært for norsk luftfart.Bransje i vekst- Hva skal til for at en kvinne lykkes som gründer?- Et stor porsjon pågangsmot og vilje til å jobbe opptil 12 timer i døgnet den første tiden, noe som kan være en skremmende tanke for kvinner som har familien som første prioritet. En annet erfaring er at kvinner ofte ikke tar seg godt nok betalt, mange tar ikke ut lønn i starten. Kvinner kan være beskjedne og lavmælte, men også villige til å satse. Ofte har de et godt øye for å oppdage behov, som de ønsker å imøtekomme gjennom forretningsideer i hva jeg kaller «Finne-på»-bransjen.For å lykkes er noe av det viktigste å bygge nettverk og utveksle ideer med sparringspartnere, som kan hjelpe deg med å utvide ideen din ved å være opptatt av nye muligheter framfor hindringer. Jeg tror vi særlig vil se mye nyskaping innen helse og velferd. En viktig del er hjemmetjenester, som er 90 prosent kvinnestyrt. Veksten vil her komme fordi det stadig blir flere eldre, og fordi morgendagens eldre har større krav og sterkere kjøpekraft enn tidligere generasjoner. Kommende gründere bør merke seg NHO Services anstrengelser for å øke skattefradraget fra 6.000 til 50.000 kroner på hjemmebaserte tjenester, slik de har gjort i Sverige. Det har ført til 3.000 nye, svenske bedrifter, mens vi her i Norge fortsatt bare har en håndfull. Den kommende eldrebølgen krever ny tankegang, som igjen krever nyskapning og nye gründere. Derfor er markedet stort for seniorer som bærer på en gründerdrøm, sier Baard Fiksdal.