
Tre aktive seniorer delte sine erfaringer med Landsstyre i NJ. Geir Helljesen
Dette er noen stikkord fra miniseminaret som Norsk Journalistlag (NJ) arrangerte som en del av landsstyremøtet nylig. – Det er ikke dags å konkludere. Politikken skal hindre utstøting fra arbeidslivet, enten vi kaller det seniorpolitikk eller medarbeiderpolitikk. Poenget er at politikken skal hindre utstøting av yrkesaktive journalister mellom 58 og 70 år. Landsstyret tar med seg innspillene og jobber videre med saken, sa Elin Floberghagen, leder i NJ, i en sluttreplikk.Tre seniorer, Ulf Andenæs (64) fra Aftenposten, Marie Rein Bore (68) fra Stavanger Aftenblad og Geir Helljesen (71), eks-NRK, var invitert til å fortelle om sine erfaringer og komme med innspill til arbeidet med å utvikle en offensiv seniorpolitikk. På jobb etter fylte 67Marie Rein Bore følte seg ikke klar til å avslutte arbeidslivet da hun fylte 67. Gammel og mett, nei – heller erfaren og kompetent. – Jeg kom sent inn i journalistikken, som 35 åring, og føler jeg har mye jeg vil skrive om. De var ikke enkelt å hevde at jeg ville stå ut over 67 år under en nedbemanning. Det er ikke til å stikke under en stol at det gikk en kule varmt mellom tillitsvalgte, ynge og eldre ansatte. Enkelte eldre fikk høre at de fikk ta ansvar og slutte nå! – Jeg fikk stor forståelse for at jeg ønsket å fortsette og hadde gode samtaler med ledelsen. Klubben ga meg støtte, men samtidig råd om å gå ned til 50 prosent stilling. Det rådet fulgte jeg.Bore hadde på forhånd sagt at hun ville gå dersom det ble nedbemanninger i redaksjonen.- Vi var heldige denne gangen, sa hun. Ingen ble tvunget til å gå av. Men omkvedet var ”den som velger å bli, velger forandring!” Endringsvilje! Ny teknologi, nye arbeidsoppgaver, åpent landskap, konstante endringer.Bore har sittet på den andre siden av bordet under en tidligere nedbemanning. – Livet har mange sider, kunne jeg si til andre når vi diskuterte om de skulle slutte eller ikke. Da det kom til meg selv, var jeg ikke i tvil, jeg ville jobbe lenger.Fri annenhver ukeUlf Andenæs gikk av med delvis AFP og gavepensjon fra Aftenposten for to år siden. Han oppfordret Landsstyret til å lese boka til Reidun Kvaale ” Et yrke å bli gammel i?” (IJ 1984). Like aktuell, ifølge Andenæs. Selv er han i ferd med å bli gammel i yrket, og kanskje henger det sammen med at han har det så deilig den uka han har helt fri?Aftenposten har vært opptatt av å motivere den enkelte til å stå lenge i arbeid. Bedriften gjennomfører seniorsamtaler, har etablert seniorforum og er fleksible med avtaler om hjemmekontor. Og en ekstra ferieuke for dem over 55 som går i turnus. Ved nedbemanning for et par år siden kom Aftenposten med tilbud om en gavepensjon til dem som gikk av med AFP. De ansatte fikk også tilbud om økonomisk rådgivning av en pensjonsspesialist.- For min del var økonomisk rådgivning utslagsgivende. Jeg fikk vite at jeg med halv AFP og gavepensjon ikke kom til å gå nevneverdig ned i inntekt etter skatt. Helt ut av arbeidslivet ville jeg ikke, jeg er frisk og rask og har mer å gi, men det er flott å ha annen hver uke til egen disposisjon. Jeg merker jo alderen, det er blant annet forstyrrende å jobbe i åpent landskap. Skrivingen går senere. På den andre siden har jeg mye erfaring og kompetanse. Vi seniorer har også historien med oss. Vi husker nyhetsbildet fra mange år tilbake og hvilke personer som deltok. Det er nyttig det også. Det blir som regel en viss spenning mellom eldre og yngre ved nedbemanning. De yngre er villige og billige, sa Andenæs.71 år og frilanserGeir Helljesen følte at han hadde mer å gi som 70 åring og søkte NRK om å få jobbe lenger, men fikk avslag. Nå er han frilanser.- Redaksjonene trenger folk i alle aldersgrupper. De eldre bidrar med kunnskap og erfaring, de yngre bidrar med teknologisk innsikt, det er en god kombinasjon. Jeg synes det er viktig med gode avgangsmuligheter for dem som vil gå av, men samtidig legge til rette for at de som ønsker det, skal få jobbe lenger. Seniorer er like forskjellige som alle andre og tilrettelegging etter den enkeltes behov er viktig, sa han. Helljesen fremhever forholdet til klubben.- Godt samspill mellom ledelse og klubb er avgjørende når det gjelder å finne løsninger. Med vilje til å finne individuelle løsninger kommer man langt.Seniorpolitikk for å stå – ikke for å gåEn annen landsstyredeltaker manet til forsiktighet med å sette likhetstegn mellom seniorpolitikk og det å gå av. – Seniorpolitikken skal handle om å legge til rette for å stå i jobb etter 58 år. Det eneste tiltaket de fleste har, er 55 års grensen for å fritas fra turnus. Poenget er å legge opp til en seniorpolitikk som gjør at journalister over 58 år skal få det bedre i hverdagen. Til det trenger vi noen gulrøtter, sa hun. Og fikk støtte fra en som mente det måtte følge penger med seniorpolitikken. – Uten penger blir eldre og yngre satt opp mot hverandre. Skjønt det hjelper ikke å gi de ansatte incitamenter til å stå lenge i jobb om ikke arbeidsgiveren også får det. Det er et dilemma, jo bedre vilkår for seniorene, jo mer er ledelsen interessert i å si deg opp ved nedskjæringer, fordi du er så dyr, mente den andre.Seniorpolitikk eller medarbeiderpolitikk?- Det største problemet med seniorer er at de fritas for turnus. Mediebedriftene må gjøre det attraktivt å stå i turnus, for eksempel med ekstra ferie. Jo eldre man blir, jo tyngre er det å snu døgnet, ble det hevdet fra en av landsstyredeltakerne. Og Bore kommenterte:- Vaktene må jo fylles, så vi tar de vaktene likevel. Du er ikke ferdig selv om du har passert 60. Vi som er seniorer må få med være i grupper med yngre. De yngre virker stimulerende og det gjelder å unngå å stivne i jobben. Ikke tillat seniorene å trekke seg tilbake. Erfarne journalister er gull verd i prosjektarbeid. Jo mindre man siler ut eldre som særgruppe, jo bedre. Sats heller på medarbeiderpolitikk, sa hun.Andre deltakere ønsket i likhet med Bore å satse på medarbeiderpolitikk. Seniorpolitikk kan virke aldersstigmatiserende. – Det at noen slutter tidlig er ofte av personlige grunner, helse, interesser og hva man vil bruke livet sitt til, sa Jørn Vad. – En samtale som handler om hva man har lyst til å jobbe med og hva man trenger av kunnskap og påfyll for å gjøre en god jobb, er like viktig i alle aldre, mente Vad og slo et slag for medarbeiderpolitikk som er uavhengig av alder. – Jeg tror ønske om å stå i jobb verken handler om alder eller penger, men om følelsen av å være en del av et fellesskap og å bli verdsatt, sa Marie Rein Bore.