offentlig ansatte bør interessere seg mer for pensjonene sine

LOs representantskap vedtok tirsdag lønns- og pensjonskravene foran vårens hovedoppgjør men i strid med den enstemmige innstillingen. vg.no oppsummerer representantskapets vedtak slik: Hovedkravet er å opprettholde kjøpekraften og at lavtlønte og kvinneyrker skal prioriteres. Det betyr at du vil få omtrent like mye i lønnsøkning i år, som prisene stiger, altså rundt 2,5 prosent. Pensjon ved 67-års alder skal være 66 prosent av tidligere lønn. Det blir forbundsvise forhandlinger hvor Fellesforbundet leder an i de såkalte frontfagforhandlingene, hvor det er bedriftene i konkurranseutsatt industri som legger rammene. Fellesforbundet skal forsøke å få til en løsning hvor pensjonsopptjening skal skje fra første krone. I dag går grensen på 1G (kr 90.068,-) og pensjonen skal telle fra første jobb du har i livet. Tjenestepensjonen skal tariffestes. Les også Actecans artikkel «Større fleksibilitet i uttak av alderspensjon i offentlig sektor?» om arbeids- og sosialdepartementets rapport «Nye pensjonsordninger i offentlig sektor».Harald Engelstad svarer her på spørsmål fra seniorpolitikk.no om pensjon i forbindelse med vårens tariffoppgjør.- Fagforbundet er ifølge en pressemelding fornøyd med vedtaket. Hvilke forbund i LO ønsker mest en endring av nåværende pensjonsordninger, og hvem ønsker ingen endring?- Det er ikke Fagforbundet, som organiserer offentlige ansatte, men Fellesforbundet som gikk på en smell. Det er Handel & Kontor (HK) som går i bresjen med den modige trønderen Mona Bjørn, støttet av HK-leder Trine Lise Sundnes, mot Fellesforbundet. HK representerer de største taperne av pensjonsreformen og den nye usosiale og ekskluderende private AFP-ordningen som først og fremst høytlønte menn som jobber lenge, vinner mest på. Stort sett taper alle lavtlønnsgrupper og kvinner på deltid i privat sektor, på dagens regler.- Hva slags pensjonsordning ønsker LOs representantskap når det vedtar at «pensjon ved 67-års alder skal være 66 prosent av tidligere lønn»?- Parolen fungerer nok mest som en aftenbønn. Alle arbeidstakere i privat sektor ønsker nok det, men det er neppe mange som tror på den. LO har nok behov for å vise utad at de sloss for arbeidstakerne pensjoner – i alle fall på papiret. Men LO var aktivt med på å støtte pensjonsreformen.  I praksis vil de fleste privatansatte få lavere framtidige pensjoner. Det er fordi folketrygden blir så mye lavere, enn de lusne tillegg de får fra innskuddsordning der flertallet kun har 2 prosent innskudd over 1G. Det er ganske utrolig at LO aktivt støttet en reform som virker slik at redusert folketrygd sammen med en beskjeden tjenestepensjon, gir flertallet lavere samlet pensjon enn folketrygden alene sikret med de gamle reglene.- Stein Lier Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, mener ifølge Dagens Næringsliv at norske pensjoner må kuttes, ikke heves. Han mener også at å tariffeste pensjon er å holde folk for narr. Hva er grunnen til at han mener dette?- Stein Lier Hansen er en av rikssynserne. På linje med alle toneangivende sosialøkonomer, sentrale politikere, finansdepartementet, SSB, mediene og alle som vil opp og fram, gjelder det å framstå som en som prediker «vår velferd koster for meget». Oppgaven blir da å få folk flest til å bekymre seg om fremtiden. Selv om Norge er kanskje bedre rustet enn de fleste land i verden til å takle våre økende pensjonskostnader, er bekymringsmeldingene særlig sterke på våren før lønnsoppgjørene. Øvrigheten har god drahjelp i det forhold at en god nordmann lar aldri en god bekymring gå fra seg.- På konferansen til organisasjonen «Forsvar offentlig pensjon» i januar kommenterte du arbeids- og sosialdepartementets (ASD) rapport «Nye pensjonsordninger i offentlig sektor». Da sa du blant annet at forslaget gir for lave pensjoner, og at taperne er dagens unge, de som må slutte å jobbe tidlig, lavtlønte, kvinner og deltidsansatte. Hva er grunnen til det og hvem er vinnerne i forslaget?- Dersom ASD får gjennomslag for sitt forslag, vil dette innebære at fremtidens offentlig ansatte må jobbe 40 år i full stilling, minst til 67 år – helst lengre – om de skal ha håp om levelige pensjoner. De legger opp til et beinhardt regime, der levealdersjusteringen i praksis virker slik, at jo yngre kull, jo lengre må de jobbe. Dette går greit for folk, som meg, som har hyggelige og interessante jobber, og som tjener godt. Vi kan godt jobbe til både 67 og 70 år. Men dette er helt urealistisk for det store flertallet. Jo tøffere jobb, jo lavere stillingsprosent, og jo dårligere lønn – jo dårligere blir da pensjonene. Dette er ekstremt usosialt. Det er særdeles ille at selv ikke forskermiljøene forstår dette.- Hvordan vil dette slå ut, for vinneren og for taperen?- En offentlig ansatt født i 1963, som tjener cirka 640.000 kroner (7,1 G) i gjennomsnittlig lønn gjennom 40 år, som oppnår 40 år både i folketrygden og offentlig tjenestepensjon, og som jobber til 70 år, vil med det nye systemet som ASD foreslår komme ut med nærmere 500.000 kroner, cirka 78 prosent, mot dagens 445.000. (En enslig født til og med 1958 med sluttlønn 640.000 kr og som jobber til 70 år oppnår 66 prosent pluss ¼ G).- En offentlig ansatt født på 1990-tallet som ligger på 500.000 kr i gjennomsnittlig lønn, som har behov for å slutte ved 62 år, vil med den nye systemet ha rett på tre pensjoner som til sammen vil ligge på mellom 200.000 og 210.000 kr pr år – livsvarig. Med dagens regler vil ansatte født til og med 1958 ha rett på en folketrygdberegnet AFP fra 62 til 65 år på cirka 286.000 kr og en 66 prosent beregnet AFP fra 65 år på 330.000 kr pr år.- Hva mener du er den beste løsningen for å sikre flest mulig en god pensjonsordning?- Det beste offentlig ansatte kan gjøre nå er å interessere seg mere for deres pensjoner, og stille større krav til forhandlerne/lederne, slik som Mona Bjørn turte.  Det er selvfølgelig mulig å videreutvikle den bruttomodellen som offentlig ansatte har i dag. Skal de få det til må de være villige til å øke sine pensjonsinnskudd. Men den økningen som måtte til, for eksempel 3 prosent for lønn inntil 7,1 G og 4 prosent for lønn mellom 7,1 og 12 G, ville være den rimeligste måten å sikre gode pensjoner på.  Det er oppsiktsvekkende at de offentlig ansattes fagorganisasjoner synes å godta ASD-forslaget som et forhandlingsgrunnlag.