Oleana: Vakkert og grenseløst

Strikkejakker med strålende farger og uvanlige mønstre. Ensfargede skjørt og topper i silke. Det er Oleana. Signe Aarhus, Kolbjørn Valestrand og Hildegunn Møster er de tre gründerne bak Oleana-suksessen. Nå har siviløkonom Valestrand og tekstilingeniør Aarhus sammen med designer Solveig Hisdal skrevet bok om at det nytter å satse i Norge. Snart 20 års erfaring er blitt ei bok like vakker som klærne. Trine Hisdal står for layout og omslagsdesign.Oleana blir tilFor å kunne realisere drømmen måtte de tre gründerne pantsatte husene sine. 1991 var et kriseår for bankene, og utlånsrenta lå på 13 prosent. Navnet Oleana hentet de fra fiolinisten Ole Bull, som oppsøkte bygdene rundt Bergen for å høre på de lokale hardingfelespillerne og hentet inspirasjon fra folkemusikken for sine egne komposisjoner. Noe av det samme ønsket de tre gründerne, de ville bruke mønstrene og fargene i folkekunsten som inspirasjonskilde til strikkeplaggene sine. Faren var at det kunne gå som det gikk med Ole Bulls koloni Oleana i Pennsylvania, 100.000 mål land for fattige, norske utvandrere. Kolonien ble en dundrende fiasko.- Det første halvåret var vi tre om å gjøre alt, fra å produsere strikkeplagg til å åpne butikk på Strandkaien i Bergen. Men vi måtte raskt utvide med to-tre personer til, sier Kolbjørn Valestrand. Livet i fabrikkenOleana holder til i en gammel tekstilfabrikk på Espeland utenfor Bergen, der den gamle trappen både gir mosjon og minner om livet til tidligere tiders tekstilarbeidere, de fleste kvinner.- Nå har Oleana 60 ansatte i alderen 25 til 81 år, hver sjette er over 60 år. Vi har en åpen fabrikk, og det kommer mange på besøk for å se hver dag. Vi er lite formelle, litt organiske og jobber for et felles mål. 30-40 prosent av overskuddet deles hvert år med en like stor bonus til hver ansatt, det er kun variasjoner i forhold til størrelsen på stillingen den enkelte har, sier han.MenneskeneI boka leser vi: ”Politikere og samfunnsaktører snakker og snakker om at vi må arbeide lenger fordi vi må skaffe finansiering til stadig større pensjonskostnader. Samtidig ser vi at store bedrifter og offentlige institusjoner førtidspensjonerer mange av sine eldre ansatte. Det koster samfunnet dyrt”. – Vi tror at det er viktig og helsefremmende for et menneske uansett alder å ha et arbeid å gå til hver dag, få gjøre noe meningsfylt, treffe arbeidskamerater og bidra til å skape verdier for seg selv, virksomheten og samfunnet, sier Kolbjørn Valestrand. Oleana har ingen spesielle tiltak for å få seniorene til å fortsette i jobben. Selma Hesjedal på 63 år var den som først som ble ansatt, i dag er hun 81 år og den eldste. – Hvert år reiser vi på studietur til andre land med alle ansatte. Vi lederne lærer om folk land på våre mange reiser og ønsker at de ansatte også skal få lære om faget og verden vi lever i, ha noe å glede seg til. Kostnadene ser vi på som en investering, sier han.Henter inspirasjonOleana-klærne ligner ikke på tradisjonelle norske strikkeklær, likevel opplever vi dem som norske. – Garn og silke hentes fra land som Italia, Peru, India og Thailand, blant annet fordi norsk ull har tykkere fibere. Designeren vår har tatt utgangspunkt i folkekunsten og bunadskulturen, som jo er internasjonal. Men vi har også hentet inspirasjon fra kinesisk porselen, og fra Silkeveien, som handelen med silke og krydder, og ornamentene, fra Kina til Istanbul i Tyrkia. Baroniet Rosendal har en samling tysk Meissen-porselen og som vi også har latt oss inspirere av. Halvparten av det vi produserer eksporteres til andre land, Europa, USA og Japan, sier Kolbjørn Valestrand. USAs Michelle Obama valgte Oleana-jakker som noen av sine souvenirer fra Norge i forbindelse med at mannen hennes mottok Nobels fredspris i fjor.