Omstillbare seniorer

 -Det er synet på mennesker som teller- Jeg har jobbet med mennesker hele mitt liv. Det trekker jeg fordeler av i dag. Det er hva slags menneskesyn vi har, som teller. Problemstillingene er så varierende at de nesten ikke kan beskrives, sier Erling Johnsen. Noen kommer med skjemaer og søknader som han og Farstad eller andre NAV-medarbeidere kan håndtere raskt der og da. Andre henviser de videre til samtale med andre saksbehandlere. Saker sendes deretter videre til NAV-forvaltning som ligger et annet sted, og der det fattes vedtak for eksempel om utbetaling av penger. – Det er mange asylsøkere, som folk fra Eritrea uten papirer eller utenlandsk arbeidskraft, som polske håndverkere. De snakker ikke norsk og knapt nok engelsk. Men det er viktig å takle dette på en god måte, sier Kjell Harald Farstad. Begge synes det går grreit.    Kjell Harald Farstad (Foto TH)Fra bygg, til AMO-senter, Aetat og NAV – Bygningsarbeidere er vant til å bytte både arbeidsoppgaver og arbeidskamerater, sier Farstad videre, men da snakker han om seg selv og Johnsen. Det var i byggebransjen det begynte for dem begge.Erling Johnsen startet arbeidslivet som håndtverker i et privat firma i byggebransjen, der han raskt avanserte til leder. Først etter 17 år satte han seg på skolebenken for å få mer formell kompetanse. Han begynte med teknisk fagskole, fortsatte med økonomi og administrasjon på høgskole, pedagogikk og en lang rekke fagkurs i betong. Dette førte til tilbud om jobb som faglærer på byggfag for arbeidsledige voksne, arbeidsmarkedsopplæring – AMO-kurs.   Kjell Harald Farstad startet arbeidslivet med å ta fagbrev som tømrer, før han gikk videre på teknisk fagskole og ble teknisk bygningsingeniør. Deretter jobbet han mange år i et privat firma inntil han ble oppfordret til å søke jobb på AMO-senteret som byggefaglærer. Underveis tok han mange fagkurs og i 1986 begynte han å lese EDB.Den største omstillingenEtter henholdsvis 12 og 17 år som lærere ved AMO-senteret, ble senteret lagt ned. Etter en lang kamp mot nedleggingen takket til slutt én lærer ja til en sluttpakke på seks måneders lønn. Åtte andre sa nei takk til det de mente var et dårlig tilbud. De hadde dessuten arbeidsavtaler som tilsa at staten ikke kunne si dem opp. Erling Johnsen var tillitsvalgt for medlemmene av Utdanningsforbundet og kunne lover og regler.21. desember 2001 ble de åtte lærerne overflyttet til Aetat. – Jeg opplevde en viss skepsis, men det gikk seg fort til. Vi hadde jo litt peiling på arbeidsoppgavene i Aetat fordi vi hadde jobbet med opplæring for arbeidsledige, sier Johnsen. Å søke jobber har derimot liten erfaring med.- Jeg har ikke søkt jobber, jeg er blitt plassert videre, sier han og ler.- Problemene vi lager selv- Det er heller ikke arbeidsmengde eller tungt arbeid, men det psykiske som sliter mest på folk. Det er det du lager i hodet ditt, det at du gjør tingene vanskeligere enn de egentlig er, som er problemet. Oppgavene nå er mye lik dem vi hadde før. Det er viktig å utnytte den enkeltes kompetanse på riktig måte. Hvis enkelte er motvillige til endringer, er det like gjerne unge. Mange unge tenker lønn og karriere og vegrer seg for å ta opp ting de er uenige i med dem som forvalter godene. Det er bedre å ta opp problemene, bli ferdig og komme seg videre, sier Johnsen.- Vi etterlyste ofte den åpne og ærlige samtalen mens vi var på AMO-senteret, sier Farstad, som var verneombud. Begge etterlyser bedre grunnopplæring om spillereglene i arbeidslivet.- Oppdatering på avtaleverket er viktig for å unngå urealistiske forventninger og uryddige arbeidsforhold, sier Erling Johnsen. I morgen er det en ny dag med nye muligheter for alle i køen på NAV-kontoret.