
Forsker Anne Brit Djuve. (Foto TH)
Temaet for rapporten er hvordan NAVs AMO-kurs for innvandrere kan utformes slik at målet om overgang til arbeid oppnås i størst mulig grad. Én av forutsetningene for å lykkes med AMO-kurs er ifølge Anne Britt Djuve en fornuftig kommunikasjon mellom NAV tiltak som setter opp kursene, NAV lokal som kjenner behovet for arbeidskraft, kurstilbyderne, deltakerne og arbeidsgiverne.- Men det er ikke så lett. En saksbehandler i NAV kan ha ansvaret for 200 brukere. En annen utfordring er at mange deltakere står så langt fra arbeidsmarkedet at de ikke er i stand til å nyttiggjøre seg et ordinært AMO-kurs. Å sende disse deltakerne på stadig nye tiltak som ikke fører fram, virker ofte nedbrytende, sier Djuve.- Blir litt juksFafo-forskerne har sett på to kurstilbydere som tidligere har hatt gode resultater, den ene innen ”Kafé og kantine” og den andre innen ”Pleie og omsorg”. Men for den siste tilbyderen hadde forutsetningene for hva slags arbeid deltakerne kan få med kurset, endret seg. Sykehjemsetaten i Oslo har innført formelle krav om Norskprøve 3 skriftlig og muntlig for å få jobb overhodet og krav om helsefagarbeiderutdanning for å få fast jobb.- Grunnen til at kravene er satt kan vi ikke gå inn i, men de som rekrutterer til dette markedet opplever at kravene er blitt for strenge. Uansett er det uheldig å sluse folk inn i en sektor der de ikke kan få jobb. Det blir litt juks når det eneste de får av tilbud er å være ringevakter, sier Anne Britt Djuve.AMO-kurs kan ha svært ulikt innhold, varer i fra 6 uker til 10 måneder og er et tilbud til alle arbeidsledige. Kursene kan også være en del av et introduksjonsprogram for flyktninger, eller av kvalifiseringsprogrammet for langtids sosialklienter.Hva er en fast jobb?Den beste forutsetningen for lykkes er ifølge forskerne å finne praksisplasser hos arbeidsgivere som er interessert i å ansette deltakerne etterpå.- Mange sier at de gjerne vil bidra, men ingen vil tape penger på å ta imot noen for praksis. Enkelte tar imot mange, men tilbyr ingen fast jobb etterpå. Praksisplassene bør derfor følges opp av NAV eller kursleverandør. Det gjør det dessuten lettere å styre unna useriøse arbeidsgivere. For deltakeren er det mest motiverende om praksisplassen fører til fast jobb, sier Djuve. Men det som i første øyeblikk ser ut som en fast jobb, er ikke alltid det.Ifølge en av kurstilbyderne finnes det eksempler på arbeidskontrakter der arbeidstakeren har fått en 10 prosent stilling fast og ellers kan ringes etter som vikar, noe arbeidsgiveren gjør hver dag.- Analfabeter trenger mer tidDjuve mener yrkesrettede kurs er viktig for å få flere ut i arbeid. I tillegg kommer oppfølging på praksisplass, og at deltakerne faktisk lærer det de skal, mens de er i praksis. Arbeidsplasser som ikke krever høy utdanning kan være hoteller, kantiner og lager. Men den enkelte må få nødvendig oppfølging og det må sørges for at arbeidsgiverne er seriøse.- Analfabeter er en betydelig, men ikke veldig stor gruppe mennesker i Norge. Grunnet mangel på morsmålslærere må de lære å lese og skrive på norsk, noe som tar veldig lang tid og noe de ikke rekker på de to årene introduksjonsordningen varer. Selv for en jobb som renholder er det nødvendig å kunne skrive timeliste, lese hva som står på flasker med vaskemidler og forstå om det er det eller det kontoret som skal vaskes. Generelt er det viktig å sørge for et langt løp i arbeidslivet, noe som kan bli krevende for dem som kun får de tyngste jobbene. Stuepiker på hotell har dobbelt så mange rom å rydde hver dag nå som for 10 år siden. Arbeidet er lite kollegialt og dårlig betalt. Mange får lite igjen for jobben i kroner og øre, kanskje ikke mer enn de ville fått i sosialstøtte, sier Anne Britt Djuve.