Arcada, Finland

Opptatt av likestilling

Høgskolen Arcada i Helsingfors praktiserer aldersrelatert lederskap overfor sine ansatte.- 30-, 40-, 50,- og 60-åringer har ulike behov sier Heidi Lehto, HR-spesialist med ansvar for kompetanseutvikling og mobilitet ved Arcada.

Av Tora Herud, 5. september 2014

Fra venstre Heidi Lehto

Fra venstre Heidi Lehto

Ved Arcada undervises det på svensk og engelsk i fag som bedriftsøkonomi, idrett, media, kultur, sosial- og helsefag, teknikk og turisme. Skolen samarbeider blant annet med Den norske filmskolen ved Høgskolen på Lillehammer.Aldersrelatert lederskap- Først hadde vi eldre arbeidstakere i tankene, men etterhvert fant vi ut at det hender så mye også i andre perioder av livet, at vi stilte oss spørsmålet: Hvor bør vi sette inn tiltak? Uavhengig av alder, har vi nå ulike støtteordninger. Slik har sjefene fått et verktøy de kan bruke i utviklingssamtaler med medarbeiderne. Den øverste ledelsen og mellomlederne ved skolen diskuterer dette noen ganger i året, sier Heidi Lehto. Medarbeidere over 55 år omtales som middelaldrende 55+ på Arcada, og vi spør om denne aldersgruppen har noen spesielle goder som tiltak for å forlenge deres yrkesaktivitet.- Ja og nei til goder. På Arcada er det likestilling mellom medarbeiderne. Det er like sannsynlig at en på 34 år trenger tilpasninger som en på 55, sier hun. Se: Ålders- och situationsrelaterat stød på ArcadaFinnene pensjoneres tidligIfølge det finske Arbetshälsoinstitutet var den forventete  pensjoneringsalderen blant 50-årige finner i 2011 62,4 år, hvilket var 1,5 år mer enn i 2005. Den virkelige pensjoneringsalderen var i 2008 59,6 år og i 2011 60,5 år. Regjeringens mål er øke pensjoneringalderen til 62,4 år fram til 2025.Om pensjoneringsalder i Norge: IA-avtalens delmål 3Bettina Stenbock-Hult er overlærer på Arcada og driver med helsefremmende forskning.- Vi pensjoneres tidlig her i Finland. Noen, for eksempel sykepleiere, pensjoneres  ekstra tidlig. I en undersøkelse bland olika yrkesgrupper, bl.a. lärare på yrkeshögskolor, fikk vi svar fra 108 personer i alderen 28-63 år. Prosjektet er kalt Work Ability and Social Inclusion (WASI). Kvinner og menn svarte omtrent det samme, kvinner trodde de ville pensjonere seg ved 63-års alder og menn ved 64-års alder. Som forutsetninger for å jobbe lenger, var fleksibilitet en viktig grunn. Andre var rettferdig fordeling, god arbeidshelse, oppmuntring, mer utdanning, utfordrende, krevende og interessante arbeidsoppgaver, sier hun.I artikkelen ”Kan arbetsgivarna stöda arbetstagarna att förlänga arbetskarrieren?” i Gerontologia 3/ 2013 viser Stenbock-Hult til Halvorsen og Tägtström (2013), og siterer at rundt 30,5 prosent av finnene ønsker å fortsette i arbeid etter oppnådd pensjonsalder. I Norge er det 70 prosent som ønsker det samme.      Tips til arbeidsgiverePå bakgrunn av WASI-studien og tidligere studier, kan det gis følgende anbefalinger til arbeidsgivere for hvordan de kan motivere ansatte til å fortsette i arbeid:•    Gjør arbeidslivet mer fleksibelt for dem som nærmer seg pensjonsalderen•    Vis omsorg for de ansatte•    Verdsett de ansattes arbeid•    Belønn lang erfaring- I og med at de eldste ofte har en lang yrkeskarriere bak seg og har bidratt lenge, kunne det kanskje være fint å bli verdsatt og satt pris på på slutten av yrkeskarrieren, sier Stenbock-Hult.Finland har den laveste yrkesdeltakelsen blant 55-64-åringer i de nordiske landene. I artikkelen spør hun om dette skyldes arbeidstakerne eller arbeidsgiverne.- Vi hører ofte at det er de som er 50+ som gå, sier hun. Sara Åstrøm, HR-spesialist med ansvar for arbeidsmiljø og kultur, mener det er viktig å støtte sjefene slik at de kan håndtere dette riktig. Heidi Lehto tror at erfaringskunnskapen må løftes på en annen måte enn hva som er gjort til nå.- Det er viktig at man skaper en kultur der eldre har de samme rettighetene som yngre. Kanskje er vi ikke gode nok på likestilling ennå, sier Lehto.