Opptatt av norsk arbeidsliv

Hilde Olsen innledet med bakgrunn i OECD-rapporten «Ageing and Employment Policies: Norway 2013, Working Better with Age» på seminaret «Trenger vi en ny politikk for at flere eldre fortsetter flere år i arbeid?», som SSP inviterte til i samarbeid med Arbeidsdepartementet. Rapporten om Norge er den første i serie rapporter fra flere land. Senere i år og neste år kommer først rapporter fra Nederland og Frankrike, og deretter fra Sveits, Danmark og Polen.Les også: Norge har et forbedringspotensialHilde Olsen sa alle de tre områdene hun nevnte innledningsvis, er like viktige.- Det er gjort mye når det gjelder pensjonsordninger o.l., mens det er gjort mindre når det gjelder arbeidsgiveres praksis. Noen vil spørre hvorfor vi er så opptatt av eldre nå som ledigheten blant ungdom er så høy. Men det er ingen holdepunkter for å si at sysselsettingen av eldre reduserer yngres muligheter på arbeidsmarkedet, sa Hilde Olsen.Veiene ut av arbeidHun var blant annet opptatt av hvorfor sysselsettingen blant 50-55-åringene i Norge, sammenlignet med en del andre land, er dårligere enn blant dem som er i 60-65-årsalderen, der Norge har høyest sysselsetting.- Norge har hatt og har fortsatt mange som går ut av arbeidslivet gjennom uføreordningen. Slik er det også i Nederland, mens det i Frankrike er arbeidsledighet. Nederland har jobbet mye og over lang tid for å reduser uførepensjoneringen blant eldre arbeidstakere. Det er viktig å ha tålmodighet for å få det til å virke. I Frankrike er 60-åringer ute av arbeidslivet, og det pågår diskusjon om pensjonsalderen skal være 60 eller 62 år, sa Olsen.Må øke mobilitetenFolk i Norge står lenge i arbeid, lenge i samme jobb og har høy sysselsetting, men mobiliteten er lav. Det vil OECD se nærmere på.- På en måte er det positivt og viser at vi har gode arbeidsplasser. Men en del mennesker må likevel av ulike grunner – eller fordi de har lyst, skifte jobb. Lav mobilitet gjør dette litt vanskeligere i Norge enn i andre land. Og mobilitet blir viktigere og viktigere fordi fleksibilitet og omstillingsevne er nødvendig i arbeidsmarkedet. Utdanning blant eldre blir et viktig tema når man skal jobbe lengre, fortsatte hun.Hilde Olsen mener en årsak til lav mobilitet kan være at folk risikerer å miste enkelte pensjonsrettigheter dersom de bytter jobb. Hun nevner også aldersdiskriminering som et hinder, og aldersgrenser som fører til at folk må slutte før de ønsker det.Holde seg oppdatertOlsen avsluttet med at arbeidstakere må holde seg oppdatert.- Det er ikke umulig for eldre å lære, og vi lærer fortere når kunnskapen kan kobles til det praktiske liv. OECD er opptatt av at særlig midtaldersgruppen, de som har 15-20 år igjen til aldersgrensen, tar mer utdanning. Ofte settes tiltak i gang for sent. Noen blir værende i lange sykmeldinger for deretter å gå over på uførepensjon. Kanskje kunne mye vært annerledes dersom vedkommende hadde skiftet jobb tidsnok. Folk som har vært lenge på lange sykmeldinger, bør få prøve seg hos en annen arbeidsgiver. Dette er også i tråd med stortingsmelding nummer 46 «Flere i arbeid», som kom nylig. Den legger opp til at arbeidslivet skal brukes mer, sa Hilde Olsen..- Yrkesaktive seniorer er med på å finansiere velferdsstaten vår. Vi har en høy og økende sysselsetting blant eldre arbeidstakere i Norge, og noe annet skulle bare mangle, men utviklingen går veldig sakte. Mye er ugjort når det gjelder eldre arbeidstakere, blant annet er det vanskelig for folk over 57-58 år å bytte jobb, sa SSP-direktør Kari Østerud før hun åpnet for kommentarer til rapporten.Renée Rasmussen, LO-sekretær med ansvar for LOs seniorpolitikk og ny styreleder i SSP:- Denne rapporten er mer nyansert enn de rapportene vi er vant til å få fra OECD. Det er mye her som LO godt kan slutte seg til, også når det gjelder delmål 3 i IA-avtalen. Det er fint at det legges vekt på andre forhold enn bare de økonomiske, som effekten av et dårlig arbeidsmiljø. Godt arbeidsmiljø er avgjørende viktig. Men rapporten kunne gitt et noe bedre bilde av sysselsettingen av eldre arbeidstakere i Norge, den er høyere enn OECD-gjennomsnittet. Ellers har jeg i det siste besøkt mange arbeidsplasser, og jeg opplever at mange eldre, for eksempel rørleggere, som nærmer seg pensjonsalderen er bekymret for rekrutteringen.Baard Meidell Johannesen, spesialrådgiver, Arbeidsmarked i NHO og styremedlem i SSP:- Vi i NHO er fan av OECD, og vi får ofte anbefalinger som vi følger. Utfordringene er større i andre land enn i Norge. Vi jobber lenger her, men mange jobber lite. Eldre har lav ledighet, men antallet uføretrygdede er høyt. Pensjonsreformen virker i privat sektor med AFP, men vi har ingen garanti for at virkningen vil vedvare. Det er viktig at stat og kommune også gjennomfører reformen. Ellers er det vel logisk at aldersgrensene øker når levealderen øker. Men da bør også andre grenser øke, for eksempel 62-årsgrensen for uttak av folketrygd.Cecilie Bjelland, statssekretær Arbeidsdepartementet:- Rapporten er på høring hos partene i arbeidslivet nå og høringsfristen er 15. september. Pensjonsreformen er en nøkkel. Mange tar ut alderspensjon men fortsetter i arbeid. OECD ønsker å stramme inn tilgangen på uførepensjon. Det er viktig at selv om du har et problem, skal du kunne komme tilbake til arbeidslivet. IA-avtalen er viktig, og arbeidsdepartementet støtter arbeidet med ny IA-avtale og delmål 3. Videre ønsker OECD en aldersnøytral ansettelsespolitikk. Vi mener det er positivt at folk fortsetter i jobben sin, men vi vil se nærmere på hva som skjer ved rekruttering av nye medarbeidere i forbindelse med høringen.