Nytt kunnskapsnotat lansert

Østerud på TV2 om alderisme

TV2 Nyhetskanalen intervjuet direktør Kari Østerud og karriererådgiver Kjetil Jensen i AS3 om alderisme og jobbsøk tirsdag.

Av Berit Solli, 1. juni 2022

Kari-Østerud

Direktør Kari Østerud og karriereveileder i AS3 Kjetil Jensen besøkte nyhetsstudio tirsdag morgen. (Skjermdump)

Tirsdag morgen presenterte Senter for seniorpolitikk et nytt notat om alderisme. Vi hadde et seminar med 200 publikummere, der vi også presenterte et notat om hvorfor ledere nøler med å rekruttere 60-åringer.

Se program for seminaret her.

På morgenen samme dag deltok Østerud og karriererådgiver Kjetil Jensen i frokostsendingen til TV2 Nyhetskanalen. (Sendingen var åpen live, men bak betalingsmur i ettertid.) Jensen er ansatt i AS3, og er en av seniorene som seniorpolitikk.no intervjuet om å få ny jobb som senior i høst.

Like utbredt som kjønnsdiskriminering

«Vår forskning viser at aldersdiskriminering er like utbredt som diskrimingering på grunnlag av kjønn,» sier Østerud i intervjuet.

«Det er veldig bekymringsfullt at aldersdiskriminering er den mest normaliserte diskrimineringsformen vi har. Vi kan si at det rett og slett er sosialt akseptert. Vi aksepterer det egentlig uten å blunke.»

«Hva er det som gjør at denne formen for diskriminering er så betent?» spør programlederen.

«Aldersdiskriminering er nok litt tabubelagt. Det handler jo om aldring og det å være den som står frem og sier at jeg fikk ikke jobben fordi jeg er blitt så gammel, og liksom stå frem som den gamlingen – det tror jeg mange kvier seg for. Det er veldig mange som jobber veldig hardt for å fremstå mye yngre enn de egentlig er. Så det handler nok om følelser og frykten for å bli gammel,» svarer Østerud.

Stor forskjell fra førtiårene

«Kjetil Jensen, kjenner du deg igjen i beskrivelsen av aldersdiskriminering?»

«Ja, jeg mistet jobben i godt voksen alder, som det heter, og merket en stor forskjell på jobbprosessene og muligheten til å komme inn igjen i arbeidslivet når man mister jobben mot slutten av femtiårene,» forteller Jensen.

Han forteller at var daglig leder i et medium stort salgstjenesteselskap som gikk konkurs. Så han ble arbeidsledig og trodde at det skulle gå like raskt å få ny jobb som 57 åring som det hadde gjort før.

«Jeg merket en helt annen holdning til å komme tilbake til arbeidslivet. Så jeg var nødt til å tenke nytt,» sier Jensen.

«Forklar hva det gjorde med selvtilliten din og med selve identiteten din?»

«Jeg var nok en av dem som veldig tydelig la skylden på andre og som merket forskjell på det å søke jobb i førtiårene og femtiårene. Så jeg følte meg litt usikker på hvordan jeg skulle komme meg tilbake til arbeidslivet. Så om ikke selvtilliten ble ødelagt, så fikk den i hvert fall en liten knekk,» sier Jensen.

Risikovurdering

«Mange arbeidsgivere vil kanskje si at det å ansette en femtisyv åring som nærmer seg 60 er rett og slett mindre gunstig?»

«Ved å ansette en sekstiåring så er man kanskje bekymret for at vedkommende vil gå av med pensjon veldig tidlig og blir det veldig kort? Men jeg tenker at det er en type vurdering du må gjøre uansett hvem du ansetter. Og tenk deg hvis du ansetter en sekstiåring som viser seg å være virkelig rett person på rett plass? Da er det sannsynlig at vedkommende vil bli i den jobben i kanskje 7, 8, 9, 10 år. Og hvilken garanti har du for det, hvis du hadde ansatt en som er 35? Vi vet jo at yngre arbeidstagere skifter jobb mye hyppigere enn eldre arbeidstagere. Så jeg forstår risikovurderingen, men jeg tror at man overdriver den risikoen,» svarer Østerud.

Jensen arbeider nå som karriereveileder i AS3. «Jeg bruker dette her i mitt daglige virke. Fryktelig mange av dem vi snakker med er i denne målgruppen. Og jeg opplever at tidsperspektivet er på vei ned. Jeg mener at arbeidsgiver i dag må tenke kompetanse, og hva de kan få ut av deg i et perspektiv på 2 til 4 år. Arbeidsgivere må slutte å tenke på 5 til 10 år, for det er historie.»

Som rasisme?

«Dere, Østerud, snakker om at aldersdiskriminering er den nye rasismen. Kan du forklare hva dere mener med det?»

«Jeg forstår at det kan oppleves som litt provoserende og det er faktisk også meningen. For vi ønsker å vekke opp folk, fordi aldersdiskriminering er sosialt akseptert. Så skal man selvfølgelig være forsiktig med å sette dette opp mot hverandre. Men jeg tror at hvis vi ikke skjerper oss, og blir bevisst på at vi driver aldersdiskriminering, så kan det kanskje bli det nye rasismen. Det er ment som et lite rødt flagg, at det nå er på tide å begynne å følge med,» sier Østerud.

Jensen forteller fra sin jobb som karriererådgiver at det finnes løsninger, men at det gjerne tar lenger tid for en senior å få ny jobb. «Det er kanskje det viktigste budskapet, som jeg også har lært meg, og som jeg benytter i min jobb. Vi som er godt voksne må kanskje se litt videre på det. Det er ikke sikkert at vi får tilbake den samme tittelen og den samme lønna. Men hvis vi klarer å bli enda mer klar over kompetansen vår, og se i øynene at vi må jobbe hardere. Og vi må bruke flere elementer en gamle søkemetoder gjennom «Stilling ledig».

Tar tid å snu holdninger

«Opplever du at dette er et krevende felt hvor det tar tid å snu holdningene?»

«Det er et krevende felt. Men vi opplever en liten endring, og at grunnleggende sett så går det bedre nå enn det gjorde før. Det handler om konjunkturer og det handler kanskje om seniorene selv, som er friskere og har høyere kompetanse enn før. De har bedre forutsetninger for et langt arbeidsliv enn tidligere. Men det er fortsatt den der retorikken og språket i omtale av eldre og av eldre arbeidstakere, det at man blir sortert i søkerbunken basert på alder,» sier Østerud.