
Innføringen av reformen ”Kunnskapsløftet” med nye læreplaner, mål om digitale ferdigheter hos elevene og mer bevisst bruk av IKT i opplæringen, stiller store krav til lærerne. Over halvparten av lærerne er over 50 år og har i varierende grad fått tilbud om IKT-opplæring tidligere. – Lærere over 55 år sitter med kunnskap og kompetanse som skolene har bruk for. Motivasjonen er stor og alle er kjempefornøyd med å ha fått dette tilbudet, sier lærer Finn Ramberg i Kompetansebyggeren Tønsberg Ressurs, som er kursarrangør.Kurset startet med grunnopplæring på IKT-skalaen, med ord og uttrykk og annen basiskunnskap. – Kravet til databruk blir større og større. Deltakerne lærer en mer strukturell bruk enn det den selvlærte databruken har ført til. De lærer Word, Power Point og Excell i Office-pakken, internett og e-post. Videre lærer de å bruke administrasjonsverktøy som ”it’s learning” og ”skoleArena”. Lærerne må for eksempel bruke slike verktøy for føring av elevenes fravær, karakterer og ordensanmerkninger, sier Ramberg.Rønnaug Andersen.Fornøyde lærereAlle lærere i Vestfold fylke skal etter hvert få sin egen bærbare PC. – Jeg har hatt bærbar PC en del år, men jeg har ikke kunnet bruke den, sier Rønnaug Andersen. Hun er lærer i mat- og restaurantfag på Grevskogen videregående skole. – Jeg har mye kontakt med bedrifter der elevene har praksis. Å kunne ha kontakt med bedriftene via internett og e-post gjør jobben min mye enklere. Tidligere har jeg kjørt mye rundt på besøk. Kurset fører også til at vi som underviser på samme fag men på ulike skoler, kan samarbeide om undervisningsopplegg på en annen måte heretter, sier hun.Anne Mari Høydal.Anne Mari Høydal (64) underviser i samme fag som Rønnaug Andresen, men på Holmestrand videregående skole. – Jeg har nesten ikke brukt datamaskin tidligere, så rektor ble nok litt overrasket da jeg søkte på kurset. Elevene spør hvorfor jeg ikke bruker ”it`s learning”, så det må jeg bare lære. Her på kurset har jeg savnet å jobbe sammen med andre som kan lite, fordi jeg har vært redd for å dumme meg ut. Kurset kan nok føre til at jeg blir lenger i jobben, men også at jeg skjønner hva andre snakker om. Denne pinnen de har hengende rundt halsen for eksempel, sier Anne Mari Høydal og smiler.Per Gjærde.Per Gjærde (59) arbeider også ved Holmestrand videregående skole, som lærer i allmenfag. Han har mye av basiskunnskapen inne fra før. – Jeg ønsker i større grad å lage sammensatte tekster sammen med elevene og bruke både tekster, bilder og video for publisering på internett. Elevene lærer ting fort, og de må kunne oppleve meg som troverdig og trygg på det jeg driver med. Her på kurset er det viktig å gi seg selv muligheten til å dumme seg ut, sier Per Gjærde. Han er fornøyd med at det undervises på ulike nivåer videre i kurset. – Vi er så priviligerte. Dette kurset er noe alle seniorlærere må få, sier Rønnaug Andersen.Fem forsøksfylkerVestfold er et av fem fylker som deltar NAVs nasjonale forsøksprosjekt Utdanningspermisjoner og utdanningsvikariater i 2008/2009. De andre fylkene er Møre og Romsdal, Oppland, Sogn og Fjordane og Telemark. Virksomhetene som deltar i prosjektet og gir ansatte permisjon for å ta utdanning, tar samtidig imot arbeidsledige som trenger arbeidspraksis, eller utdanningsvikariat, som det kalles. – Lærerne som deltar på kurset får permisjon med full lønn, men erstattes ikke av lærervikarer. Skolene gir i stedet arbeidstrening til andre yrkesgrupper som vaktmestere og renholdsarbeidere, sier Finn Ramberg.Forsøket er finansiert med statlige midler, 20 millioner kroner for hvert av årene 2008 og 2009. For hver person en virksomhet tar inn i et utdanningsvikariat refunderer NAV et fast beløp på 13.830 kroner per måned, ifølge NAVs websider. I Vestfold var det 66 søkere til kursene, bare halvparten fikk plass.