Norsk seniorpolitisk barometer 2015

Positiv seniortrend over flere år

Bedre helse, mangel på arbeidskraft i Norge gjennom en årrekke og virkninger av seniorpolitiske tiltak, har trolig bidratt til at folks forventninger om egen avgangsalder nå ligger 5 år høyere enn på begynnelsen av 2000-tallet.

Av Ulf Petter Hellstrøm, 11. november 2015

Kari Østerud

Kari Østerud

Det mener direktør Erik Dalen i researchselskapet Ipsos MMI, som har gjennomført Norsk seniorpolitisk barometer årlig for Senter for seniorpolitikk siden 2003. Direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk (SSP) mener at den positive trenden i synet på seniorer, eller godt voksne arbeidstakere, fortsetter tross alt, selv om norsk økonomi merker mer motvind enn for noen år siden.Her finner du: Norsk seniorpolitisk barometer 2015Blandet barometer- Vi har i en årrekke sett en positiv trend i synet på eldre arbeidstakere, og det står seg. Men vi ser i årets barometer at utviklingen stopper opp på enkelte områder, som ledernes prioriteringer og synet på eldre arbeidstakere, sier Østerud.Dalen er en veteran blant norske meningsmålere som har vært med helt siden det gamle MMI, som startet sin virksomhet for over 40 år siden. Målingen viser at folk gjennomsnittlig forventer å bli 66,2 år før de forlater arbeidslivet. Kurven har pekt oppover i en årrekke.Endret kultur- De kulturelle rammebetingelsene tilsier nå at yrkesaktive regner med å være lenger i arbeid enn tidligere, sier Dalen.Han minner om at Seniorbarometeret har tatt temperaturen på yrkesaktive og ledere i 13 år.- Det er snakk om bare en halv generasjon, men likevel nok til at du kan ane en del trender i utviklingen. Den eldste gruppen yrkesaktive da vi startet i 2003, altså de over 57 år den gang, er nå 70 år og stort sett ute av yrkeslivet. Slike demografiske faktorer er viktige når vi skal se på resultatene i år og over tid, sier Dalen.Utviklingen mot en stadig høyere levealder i den norske befolkningen har pågått lenge, men er blitt tydelig i årene mens Seniorbarometeret er blitt en del av grunnlaget for debatten om arbeidslivet i Norge. Økt levealder- Den økte levealderen har aktualisert den voksende diskusjonen om endringene i pensjonsreglene og lovendringene for arbeidslivet, sier Dalen. Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Partene i offentlig sektor skal etter planen drøfte hele pensjonsregimet i offentlig sektor igjen i 2017.- Hvordan vil den økonomiske usikkerheten akkurat nå slå ut for barometeret etter hvert, tror du?- Det psykologiske klimaet i arbeidslivet vil påvirke holdninger til grupper i arbeidslivet som av ulike grunner er utsatt.  Det gjelder også eldre arbeidstakere, mener Dalen.- Vi har sett under finanskrisen at ledernes holdninger til de eldste arbeidstakerne er noe mer nøkterne i tider med usikre framtidsutsikter. Holdningene blir annerledes – særlig blant ledere – enn når etterspørselen og sysselsettingen i samfunnet er på topp. I gode tider merker mange virksomheter at det faktisk er en mangel på arbeidskraft.  Nå opplever vi derimot dårligere tider, og da kan vi tenke oss at de mest sårbare gruppene blant arbeidstakerne, som de eldre, vil kunne merke en lavere etterspørsel etter arbeidskraft tidligere enn mange andre arbeidstakere, sier direktøren i Ipsos MMI.Stor senioroppslutningDalen sier at norske ledere likevel viser stor oppslutning om de seniorpolitiske tiltakene som har preget norsk arbeidsliv. – Vi merker en viss moderasjon nå, men likevel en moderasjon på et svært høyt nivå, sier Dalen.Østerud påpeker at interessen i den yrkesaktive delen av befolkningen for å jobbe lenger, er bunnsolid. – Det er to oppsiktsvekkende hovedfunn i barometeret: For det første at de yrkesaktive i gjennomsnitt nå forventer at de kan jobbe til de over 66 år. Og tenk på at den forventede avgangsalderen altså har økt med fem år siden 2003. Mange tenker på 70 år- Og for det andre: Nesten 70 prosent mener altså at de kan tenke seg å jobbe til de blir 70 år eller eldre, sier Østerud. Hun mener at barometeret gir gode svar i forhold til behovet i det norske samfunn for at vi jobber lenger. Det er grunn til å være optimist etter disse tallene.- Ser vi en kulturendring i befolkningen i synet på hvor lenge vi skal vi jobbe?-Ja, holdningsendringene blir ikke nullstilt. Vi ser egentlig en omdreining sammenlignet med de rådende oppfatningene med trendene for en gerenasjon siden da AFP ble stadig mer utbredt og avgangsalderen fra yrkeslivet pekte nedover fra år til år, sier Østerud.Direktøren for Senter for seniorpolitikk trekker også frem hvordan de yrkesaktive begrunner sine ønsker om å fortsette i jobb også etter at de tar ut pensjon. – Økonomi er ikke det viktigste. Folks ønsker gjenspeiler at de egentlig liker seg ganske bra på jobben, og at de har lyst til å oppleve dette fortsatt. Og en god del svarer at de er mer opptatt av at de skal være litt samfunnsnyttige, mener Østerud.- Er du redd for at den økonomiske usikkerheten i Norge akkurat nå vil skape et klima som vil ramme seniorene?-Et viktig spørsmål, men svaret er jeg usikker på.  Det er ikke uten videre gitt at flere seniorer enn før må forlate arbeidslivet. Under finanskrisen holdt yrkesdeltakelsen blant eldre arbeidstakere seg faktisk godt oppe. Ledigheten blant seniorer beveger seg oppover, men er fortsatt lav. Vi må følge med, sier hun.- Hvis vi etter hvert ser en trend mot økt ledighet blant seniorer, er det bekymringsfullt. Vi må også være på vakt fordi seniorpolitikken er sårbar i mange virksomheter når nedgangstidene melder seg, sier Østerud.