Synliggjør eldres ressurser og utviklingsmuligheter i arbeidslivet.

Pensjon

Reformen er gjennomført, men slår ulikt ut

Den viktigste tjenestepensjonsordningen i Norge er den for offentlig ansatte. Det er fordi vi har mange offentlig ansatte og fordi ingen europeiske land har en felles og sjenerøs ordning for alle offentlige ansatte, mener Jon Hippe, forskningsleder i Fafo.

Av Tora Herud, 07.06.2018 13:24

Reformen er gjennomført, men slår ulikt ut
Jon Hippe snakker om pensjonsreformen i Pensjonsforum i morgen. (Foto Tora Herud)

Hippes beregninger viser også at offentlig ansatte ser ut til å ha kommet godt ut av den nye avtalen med staten.
- Fra pensjonskommisjonen kom i 2004 og til det ble enighet om full omlegging av offentlig tjenestepensjon i vår, kan vi nå si at den utvidede pensjonsreformen nå er gjennomført, sier Jon Hippe, som står bak rapporten «Nok pensjon? Etter pensjonsreformen: effekter av ny folketrygd, AFP og tjenestepensjoner» som legges fram i morgen sammen med aktuarer fra Lillevold&partners.
Endringer gjort i 2011 og 2018 har ført til at:

  • Folketrygden – er nøytral der alle år teller med og med fleksibelt uttak fra 62 år. Den omfatter alle.
  • OTP – obligatorisk tjenepensjon er en ordning som private bedrifter er pålagt å ha,der de må ha en pensjonsordning  som minst oppfyller lovbestemte minstekrav.
  • AFP - avtalefestet pensjon – er en ekstrapensjon for ansatte i private bedrifter med tariffavtale og som deltar i AFP-ordningen. Pensjonen utbetales livsvarig til ansatte som oppfyller bestemte krav.
  • Ny offentlig tjenestepensjon inkludert en privatlignende AFP gjelder for alle offentlig ansatte født i 1963 og senere. De som er født til og med 1962 er i gammel ordning. Yngre årskull fra og med 1963 er iden nye ordningen.

Store forskjeller i opptjening
Vi spør Hippe om han synes pensjonsordningene vi har fått er vellykket, og hva det i så fall er som gjør dem det.
- Om de er vellykket kommer nok an på hvordan du ser det. Ordningene gir sterke insentiver til å jobbe lenger, slik at vi i fremtiden slipper å øke skattenivået så mye. Den kraftige reduksjonen i kostnader er det som gjør det til den største reformen etter krigen. Både SSB og Frisch-senteret har dokumentert bidrag til økt sysselsetting og lavere skatte. . Vår rapport tar opp virkningene for de fremtidige pensjonene. Særlig de uten – eller med de minste tjenestepensjons-ordningene i privat sektor, må jobbe lenge for å oppnå to-tredjedeler av inntekten i pensjon. Spørsmålet er om de klarer det. Og hva vil forskjellene sammenlignet med andre bety? sier han.
Det som settes av til pensjon kan fordele seg delvis slik:

  • 18,1 prosent til Folketrygden
  • 4 prosent til AFP
  • 2 prosent til OTP
  • 5-7 prosent til tjenestepensjon for de som har mer enn OTP

  
- Det er en tendens til at de som har AFP også har god tjenestepensjon og omvendt. Dermed kan noen ha 30 prosent i årlig opptjening, mens andre har 20prosent. Det gir store forskjeller i fremtidig pensjon. Slik kan det bli stor forskjell på for eksempel kvinner som jobber i butikk og kvinner som jobber i offentlig sektor, sier Hippe.

Jobbe litt mer for samme pensjon
Alle deler av pensjonssystemet er ikke likt for alle aldersgrupper:

  • Født i 1953 eller tidligere: Er skjermet og kommer veldig godt ut med gammel folketrygd, oftere god ytelsespensjon (pensjonen skal utgjøre en bestemt prosent av sluttlønn) og AFP på toppen.
  • Født i årene 1954 til 1963: Mye av det samme som over, men overgangsordninger og levealdersjustering begynner å slå inn.
  • Født etter 1963: Har alt fra nye ordninger og treffes fullt av levealdersjustering.

- Fordi levealderen øker vil pensjonsnivåene for yngre årskull synke hvis de ikke jobber til dels vesentlig lenger. For store grupper i privat sektor uten AFP og med OTP vil behovet for å forlenge yrkeskarrieren bli særlig stor. De som ikke har AFP må jobbe fire år lengre for å nå det samme pensjonsnivået. I tillegg øker levealderen noe raskere enn det vi først trodde. Pensjon er også en forsikringsordning, de som lever lengst, vinner. Det er hva du bygger opp av pensjonsrettigheter gjennom livet som teller. Derfor er det viktig at du forholder deg til hvor du jobber og hva slags pensjonsordning du har. Eller du kan spare penger privat i tillegg, sier Hippe.
AFP i privat sektor kan bli klar i 2019
Men fortsatt vil det være ønsker om - og behov for endringer av pensjonssystemet. Folketrygden tar hensyn til inntekt fra første krone. I innskuddsordninger som gjelder 1,4 millioner arbeidstakere i privat sektor beregnes det tjenestepensjon for mange først av inntekt større en 1G (kr 96.883,-).
- De med innskuddspensjon (det vil si at arbeidsgiver betaler inn en fastsatt prosent av ansattes lønn til alderspensjon har også utbetaling bare til de er 77 år. Det kan bli en debatt når flere går fra å tjene opp til å motta pensjon og opplever at utbetalingene stopper opp. Det er i gang en prosess om AFP-en i privat sektor. Den er veldig viktig for store gruppers pensjonsvilkår, og kan bli ferdig til lønnsoppgjøret i 2019. Og det vil være en evig politisk kamp om reformen er for tøff. Det vil i stor grad bestemmes av om vi får et arbeidsmarked som faktisk gjør at folk klarer å jobbe lengere. Skjer ikke det vil pensjonsnivåene kunne bli lave for mange.

Hva er din pensjonsopptjening?
Hippe anbefaler alle å logge seg på Din Pensjon på nav.no eller på Norsk Pensjon på norskpensjon.no for å se på sin egen pensjonsopptjening eller bruke kalkulatoren for å finne ut hvor mye du kan få i pensjon når du for eksempel er 62 år, 65 år, 67 år eller 70 år.
- Portalene gir presise svar. Ellers vil arbeidsgiver, fagforeningen eller kolleger kunne hjelpe til. Tilbudet om tjenester du kan kjøpe, øker, men det ville bli for kostbart om Nav skulle gi personlig rådgivning til alle. Men de som har kort tid igjen til pensjonsalder må følge med. Det er mange problemer med å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor. Disse vil bli løst, men det kan ta noen år.
Mange tar ut pensjon tidlig og fortsetter å jobbe. Slik øker de inntekten kraftig, men betaler mer i skatt.
- Når de slutter å jobbe, kan det nok oppleves ganske ubehagelig plutselig å få mindre, men da er det for sent å angre, sier Jon Hippe.

 

E-post
x