Regulering av tjenestepensjoner – Høyesterett har talt …

Lagmannsretten mente at StatoilHydro var bundet på avtalerettslig grunnlag, og kunne derfor ikke ensidig endre reguleringsmåte. Dommen ble imidlertid anket til Høyesterett, som den 29. september 2008 kom til det motsatte resultatet.Høyesterett tok utgangspunkt i at tjenestepensjon er en kollektiv ordning hvor lovgivningen stiller krav om likebehandling av de ansatte, hvoretter det ikke er naturlig å forankre nærmere regler for pensjonsordningen i de individuelle ansettelsesavtalene.Høyesterett la videre til grunn at det er et alminnelig offentligrettslig utgangspunkt at endringer i pensjonsordninger kan gjennomføres, med unntak av reduksjoner i allerede opptjente pensjonsrettigheter. Det ble vist til at de nye reglene i lov om foretakspensjon bestemmer at overskudd på pensjonistenes premiereserve skal gå til oppregulering av pensjonene, dog slik at reguleringen ikke skal overstige G-regulering.I tillegg la Høyesterett vekt på at pensjonsavtaler gjennomgående er av så lang varighet, at det må forventes å oppstå behov for endringer og at dette tilsier en viss fleksibilitet med hensyn til tilpasning av pensjonsordningen. Det vil da være unaturlig om enhver endring krever samtykke fra den enkelte ansatte.Med dette bakteppet gikk Høyesterett over til å drøfte hvorvidt StatoilHydro likevel kunne være bundet til ikke å kunne endre reguleringsmåten.Pensjonistene i saken anførte at StatoilHydro ved rekrutteringen i sin tid hadde vist til sin gode pensjonsordning og at alt informasjonsmateriale, herunder personalhåndbøkene, hadde opplyst om at selskapet benyttet G-regulering. Når ansettelsesavtalene også hadde vist til informasjonsmaterialet, måtte konsekvensen være at G-regulering var avtalt. Dessuten burde StatoilHydro i motsatt fall presisert at reglene kun gjaldt ”for tiden” eller ”p.t.”Høyesterett mente imidlertid at dette var å trekke tolkningen for langt i favør av pensjonistene, og la i stedet større vekt på at reguleringen i folketrygdens grunnbeløp i 2002 av politiske årsaker ble frigjort fra utviklingen i konsumprisindeksen. I 2002 økte grunnbeløpet med 5,47 % på tross av at prisstigningen var mindre enn 1 %. Høyesterett mente derved at en fortsatt G-regulering ville innebære en ikke forventet overkompensasjon i forhold til sikring av kjøpekraften, hvilket var det opprinnelige siktemålet til reguleringsbestemmelsen.Etter dette konkluderte Høyesterett med at StatoilHydro hadde anledning til ensidig å endre reguleringsmåten for løpende pensjoner. I tillegg ble pensjonistene dømt til å betale alle saksomkostninger.Konsekvenser av dommenSelv om dommen kun fastslår at arbeidsgivere har anledning til å endre reguleringsmåten på løpende pensjoner, er det naturlig å lese denne dit hen at arbeidsgivere nå står sterkere også ved å innføre andre endringer i en pensjonsordning, for eksempel ved å skifte fra en ytelsespensjonsordning til en innskuddspensjonsordning. I tillegg vil dommen kunne tas til inntekt for at arbeidsgivere lettere kan endre andre ansettelsesgoder som for eksempel personalforsikringsordninger.Dommen illustrerer for øvrig uforutsigbarheten i vårt rettssystem, hvor pensjonistene i lagmannsretten vinner fram med saksomkostninger, for deretter å tape på alle punkter for et enstemmig Høyesterett.