Rotfestet oppslutning om seniorene i norsk arbeidsliv

Målingen viser at folk gjennomsnittlig forventer å være 66,2 år før de forlater arbeidslivet. Kurven har pekt oppover i en årrekke.- De kulturelle rammebetingelsene tilsier nå at yrkesaktive regner med å være lenger i arbeid enn tidligere, sier Dalen.Han minner om at dette barometeret har tatt temperaturen på yrkesaktive og ledere i 13 år.- Det er snakk om bare en halv generasjon, men likevel nok til at du kan ane en del trender i utviklingen. Den eldste gruppen yrkesaktive da vi startet i 2003, altså de over 57 år den gangen, er nå 70 år og stort sett ute av yrkeslivet. Slike demografiske faktorer er viktige når vi skal se på resultatene i år og over tid, sier Dalen.Utviklingen mot en stadig høyere levealder i den norske befolkningen har pågått lenge. Men den er blitt tydelig i årene mens barometeret er blitt en del av grunnlaget for debatten om arbeidslivet i Norge. – Den økte levealderen har aktualisert den voksende diskusjonen om endringene i pensjonsreglene og lovendringene for arbeidslivet, sier Dalen. Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Partene i offentlig sektor skal etter planen drøfte hele pensjonsregimet i offentlig sektor igjen i 2017.Hvordan vil den økonomiske usikkerheten akkurat nå slå ut for barometeret etter hvert, tror du?- Det psykologiske klimaet i arbeidslivet vil påvirke holdninger til grupper i arbeidslivet som av ulike grunner er utsatt. Det gjelder også eldre arbeidstakere. Vi har sett under finanskrisen at ledernes holdninger til de eldste arbeidstakerne er noe mer nøkterne i tider med usikre framtidsutsikter. Holdningene blir annerledes – særlig blant ledere – enn når etterspørselen og sysselsettingen i samfunnet er på topp. I gode tider merker mange virksomheter at det faktisk er en mangel på arbeidskraft. Nå opplever vi derimot dårligere tider, og da kan vi tenke oss at de mest sårbare gruppene blant arbeidstakerne, som de eldre, vil kunne merke en lavere etterspørsel etter arbeidskraft tidligere enn mange andre arbeidstakere.Dalen sier at norske ledere likevel viser stor oppslutning om de seniorpolitiske tiltakene som har preget norsk arbeidsliv. – Vi merker en viss moderasjon nå, men likevel en moderasjon på et svært høyt nivå, sier Dalen.Norsk Seniorpolitisk barometer 2015:viser at den positive trenden til eldre arbeidstakere er rotfestet i norsk arbeidsliv – både blant yrkesaktive og ledere. Blant lederne er det likevel tegn til at i enkelte spørsmål er blitt mer forsiktig eller skjerpet når tallene sammenlignes med tilstandene da norsk økonomi var i vekst og arbeidskraft var etterspurt over hele landet.Pensjonsalder: 66,2 årI 2003 mente de yrkesaktive at den rette alderen for å tre helt ut av arbeidslivet, og gå av med pensjon, lå på 61 år. Årets gjennomsnittstall ligger på 66,2 år etter et hopp på et drøyt år siden forrige barometer i 2014. Det regnes som en betydelig utvikling, både hos meningsmålerne i Ipsos MMI og i Senter for seniorpolitikk. De yrkesaktive er også spurt om når folk blir regnet som «eldre» i arbeidslivet. Gjennomsnittsalderen har steget med et helt år siden i fjor, til 58,4 år. I 2003 lå denne beregningen på nøyaktig 55 år.Under halvparten av yrkesaktive over 60 år i barometeret (nøyaktig 46 prosent) svarer at de oppfatter seg selv som eldre. Det innebærer at en ganske stor gruppe 60+-åringer nekter å anse seg selv som eldre yrkesaktive. Og: Bare en av tre arbeidstakere over 60 år svarer at sjefen oppfatter dem som eldre arbeidstakere. Det har trolig en sammenheng med hva deres ledere kommuniserer til sine ansatte. Jobb og pensjon fristerAndelen yrkesaktive som kunne tenke seg å fortsette i arbeid etter at de får rett til pensjon, har steget moderat med nye 2 prosent til 56 prosent. Denne andelen har steget med over 20 prosentpoeng siden den første utgaven av barometeret i 2003. Andelen som svarer nei på dette spørsmålet, har også steget med 2 prosentpoeng siden i fjor til 20 prosent, men er fortsatt mer enn halvert siden starten av barometeret for 12 år siden. Tallene gjenspeiler en viktig holdningsendring blant arbeidstagere. Men de må også sees i lys av de nye mulighetene for å jobbe ved siden av å ta ut pensjon som berørte mange arbeidstakere i privat sektor etter at pensjonsreformen trådte i kraft for snart fem år siden. Pengene er underordnetEr det pengene som er avgjørende for om du vil fortsette å jobbe etter at du har rett til pensjon? Svarene viser at kroner og øre spiller en underordnet rolle for mange, ifølge barometeret. Blant de yrkesaktive under 62 år er det heller følgende faktorer som scorer høyest: Arbeidsmiljøet, gode kolleger/arbeidskamerater og at arbeidet gir en økt livskvalitet. Jobben bidrar dessuten til at jeg føler meg nyttig i samfunnet, svarer mange. Vil ha aldersgrenserEn drøy tredjedel (34 prosent) mener at det bør finnes en øvre aldersgrense i arbeidslivet, mens 36 prosent svarer nei. Det innebærer at betydelig flere vil holde fast ved en aldersgrense enn i de siste barometrene, mens andelen som svarer nei har sunket sammenlignet med de tre foregående årene. Ipsos MMI tror at den økende ja-andelen og synkende nei-andelen kan ha en sammenheng med den offentlige debatten om en øvre aldersgrense samt Stortingets vedtak i sommer om å heve den alminnelige aldersgrensen for oppsigelsesvernet fra 70 til 72 år.Det er et tyngdepunkt blant de yrkesaktive som samler seg rundt 70 år som en alminnelig, øvre aldersgrense.Lederne og de «eldre»Blant norske ledere er begrepet «eldre arbeidstakere» mindre tiltrekkende enn tidligere. Lederne fikk spørsmålet om hvor godt eller dårlig de ville like å ansette ulike typer arbeidstakere. Svarene viser at «erfarne» arbeidstakere står svært høyt i kurs, men det gjør også unge arbeidstakere. Lederne kunne altså i teorien ønske seg erfarne arbeidstakere som også var unge, men denne kombinasjonen lar seg neppe oppdrive særlig ofte, slik Ipsos MMI påpeker. Et knapt flertall blant lederne svarer at de kunne ønske seg «eldre arbeidstakere» meget eller ganske godt. Andelen har imidlertid sunket med 10 prosentpoeng på to år. Også «seniorer» vekker mindre begeistring blant lederne enn for to år siden, men dette begrepet får likevel positiv tilslutning fra 62 prosent av lederne.Lederne: Eldre er 55,9 årLedernes samlede anslag viser at de regner folk som eldre i arbeidslivet når de er 55,9 år. Det er klart bedre enn i 2003, da denne gjennomsnittlige alderen lå nede på 52 år, men ett år lavere enn i toppåret 2013. Lederne er blitt mer kritiske til 70-åringenes evne til å yte like mye i jobb som folk som er 10-15 år yngre. Andelen som er enig i påstanden om at 70-åringene yter like mye, har sunket med 6 prosent til 63 prosent siden i fjor. Andelen er dermed nede på nivået fra den gang barometeret startet i 2003.Ansetter få over 50 år87 prosent av lederne i undersøkelsen foretok nyansettelser i løpet av det siste året, men hele 61 prosent oppgir at ingen av de nyansatte er over 50 år. – Svarfordelingen må vel sies å være svært negativ i et seniorpolitisk perspektiv, skriver Ipsos MMI. Samtidig viser svarene fra lederne at godt voksne arbeidstakere ikke er mer sårbare ved for eksempel nedbemanninger enn andre grupper arbeidstakere. Flertallet av lederne er for eksempel uenige i at eldre arbeidstakere kan sies opp før yngre kolleger. Men ledernes holdninger blir mer lunkne når det dreier seg om arbeidstakere som har rett til å ta ut pensjon. Kvalifiserte søkere til ledige stillinger må være minst 58,1 år gamle før ledere i gjennomsnitt vil nøle med innkalle vedkommende til intervju. Dette tallet peker igjen oppover etter flere år med en flat utvikling.FAKTA:Norsk seniorpolitisk barometer er en årlig, todelt undersøkelse som skal kartlegge holdninger til seniorpolitiske spørsmål både blant ledere og yrkesaktive.Ipsos MMI har spurt daglige ledere eller stedfortredere i 600 bedrifter med 10 eller flere ansatte pr. telefon. 150 ledere i offentlige etater er også med.Blant de yrkesaktive består undersøkelsen av intervjuer med ca. 1000 personer, altså et representativt utvalg innen den yrkesaktive del av befolkningen.