Rypenes jaktopplevelser

Bokomslaget viser nærbilde av ei kvinnehånd med lekker klokke og gullarmbånd som holder godt tak i ei rifle. – Dette er først og fremst ei bok for jenter og damer, men når vi er rundt og snakker om boka, ser vi at det er mange som kjøper den til koner og kjærester, sier Mette.Deltakere og observatørerI mange år hadde Gunvor og Mette vært med kjærestene sine når de dro på jakt. De måtte det, om de skulle se dem. Ideen til boka kom etter at de selv hadde tatt jegerprøven.- En trøtt dag i mai 2014 fant vi ut at vi ville finne på noe sammen, nemlig lage ei bok om jakt. Vi kontaktet jaktlagene vi kjente gjennom kjærestene våre og spurte om vi kunne få være med som observatører for å finne stoff til boka. Vi var med på alt, men holdt oss unna når de spiste og satt foran peisen om kveldene. De samtalene skulle de få ha for seg selv. Det er en del av jaktturen det også, sier Mette.- Jakt handler om matauk og tradisjoner. Vi møtte litt skepsis da vi spurte om vi kunne ha med fotograf, sier Gunvor. Boka er spekket med bilder og forteller jegerhistorier og om jakt på ulike dyr, men også om fisketurer og kantarelljakt. Og den har fristende oppskrifter med kortreist mat.- En rypejeger vi møtte i Aurland, jakter alltid alene og uten hund, fordi i dette området er tradisjonen å finne fuglen selv ved å lytte og lukte. Fra gammelt av var det bare de rike som hadde råd til å ha hunder, sier Mette.- Tidligere oppsynsmann i Aurland, Laila Kvellestad, tok oss med på villreinjakten hun vanligvis går på alene. Det er langt og bratt for å komme til terrenget der reinen er, og hun kan gå alene i flere dager. Når hun har skutt et dyr, parterer hun det, pakker det inn og graver ned det hun ikke klarer å bære. Etter å ha båret ned en bør, snur hun og henter resten som ligger nedgravd. Det kan være flere timer hver vei. Det krever kraft og tålmodighet, og vi skjønner at vi har noe å lære, sier Gunvor.- Vi er blitt gode til å flå fuglDe to forfatterne gir ut boka på sitt eget «Rypeforlaget», som de driver ved siden av fulle jobber. Mette Tharaldsen er informasjonsdirektør i Norsk filminstitutt og har lang forlagserfaring. Gunvor Cathrine Røkholt jobber med interiørdesign for privat- og offentlige kunder. Det er kanskje ikke uten grunn at boka har bilder med jaktpreget interiør.  Selv har de to forfatterne foreløpig bare gått på fuglejakt. De har respekt for det å skadeskyte, og det krever trening både på skytebanen og på jakt. De firbente dyrene er større enn man aner – så det handler om å bevare roen og vite hva man skal gjøre.- Vi er blitt gode til å flå fugl som ryper og fasan og det er morsomt å se hva de har spist. Vi bruker det meste av fuglen til mat. Fjær er flott som pynt enten på bordet eller på maten, sier Gunvor.- Vi balanserer arbeidet med boka ved siden av jobb. Vi synes vi er heldige som har denne muligheten, sier Mette.Drivkraften for dem begge denne høsten har vært lanseringsarrangementene på de stedene de har jaktet og møte menneskene. -Det har vært enormt inspirerende, og vi håper at vi har bidratt til at flere ønsker å begynne med jakt, sier hun.Blir opplagt av detNesten hver eneste helg i høst har de kjørt rundt og snakket om boka.- Vi har vært mye i Sogn og Fjordane og i fjellene rundt, men også i Solør og andre steder. Vi er blitt tatt så godt imot, og har fått være med på markeder med lokal mat, lært om brygging av øl, kulturminner og tradisjoner. Ordførerne i Åsnes og Aurland, kom til lanseringen, og de bemerket begge at det var litt rart at det måtte komme damer fra Oslo for å fortelle dem hvor fint de har det. Men folk er stolte av bygdene sine og det de har å vise fram, sier Mette.- Lokalavisene har stilt opp og skrevet om oss på stedene vi har vært. Vi ble dessuten sponset av Volvo og fikk disponere en flunkende ny XC 90. Nå får vi en del forespørsler om å arrangere jenteturer. Så vi får se om dette ikke blir litt reising til våren også, sier Gunvor. Begge takker alle medhjelpere som har gjort boka mulig, listen er lang. Men drivkraften bak, er naturopplevelsene.- Det er mye god helse i å være ute og gå på tur. Det er fint å ha en interesse for noe. Jakt må oppleves. Vi blir opplagt av det, sier Mette.