Så mye koster fremtidens velferdsstat

Dette er tittelen på en ny rapport fra NAV: Rapport nr 1 /2018. Og svaret er velkjent: Utgiftene til trygdeutgifter som forvaltes av NAV, vil øke i fremtiden. Det er fordi befolkningen vil øke og fordi vi vil leve lengre og bli flere eldre her i landet.

Fremskrivinger er usikre, særlig på lang sikt, og tall kan fremstilles på ulike måter. Mitt lille poeng her er at de samme tallene kan dramatiseres eller avdramatiseres, og at dette gjøres. Det kan bidra til å forvirre snarere enn å avklare. Dette skjedde da vel også i noen grad ved NRKs oppslag om rapporten da den ble offentliggjort 29. januar i år.

En måte er å anslå utgiftsvekst i beløp. Det kan virke dramatisk: «I 2060 vil dagens trygdeordninger koste fra 20 til 90 milliarder kroner mer» heter det i rapporten. Det var vel først og fremst dette som NRK og andre kommentatorer slo opp fra rapporten.

En annen måte er å anslå utgiftene som andeler av noe. NAV har anslått utgiftsveksten som andel av våre samlede inntekter eksklusive oljeinntekter, dvs. som andel av «fastlands-BNP».

Det kan indikere nødvendig samlet skatteøkning. Da blir den anslåtte utgiftsveksten langt mindre dramatisk, se figuren: Fra 16 prosent av fastlands-BNP i 2020 til mellom cirka 17 prosent og 20 prosent av fastlands-BNP i 2060. Den store utgiftsdriveren er alderspensjon. Dette er ikke noen uvesentlig vekst, men den er heller ikke dramatisk. Tvert om så er hovedinntrykket en utflating av utgiftsveksten etter 2030, når de store etterkrigskullene går ut av tiden.
Slike fremskrivinger må bygge på en del forutsetninger, og NAV har lagt inn noen slike:

Først og fremst så bygger de på SSBs befolkningsfremskrivinger i tre ulike alternativer. NAV-rapporten ønsker nettopp å illustrere hvordan demografien kan påvirke trygdeutgiftene i fremtiden. Videre så er det anslått uendrede trygderegler og uendrede rater for uttak av trygdeytelser på alle alderstrinn, basert på hva som er observert de tre siste årene. Dette er mer usikkert.

En annen og viktig type forutsetning er om sysselsettingsutviklingen. Her bruker NAV en basisfremskriving med konstante sysselsettingsrater i befolkningen fordelt etter alder og kjønn (ettårige sysselsettingsrater). Dette er som NAV sier en forutsetning som kan diskuteres. NAV har dessuten justert basisfremskrivingen for å ta høyde for at pensjonsreformen sannsynligvis fortsatt kan bidra til å øke eldres sysselsetting framover, i tråd med forventet øking i levealderen.

Det er først og fremst sysselsettingen som blir avgjørende for om dette vil gå greit framover eller ikke. Den går nå i positiv retning for de over 50 år, men i negativ retning for de under 50 år. I motsetning til i de aller fleste OECD-land, så går den samlede sysselsettingsraten i befolkningen i Norge nedover, og har gjort det i flere år. Det er dette som er hovedutfordringen.