Kommentar

Særaldersgrenser på gyngende juridisk grunn?

- Det kan stilles spørsmål ved om aldersgrensene i det hele tatt er lovlige, all den tid disse ikke er gjennomført konsekvent og sannsynligvis ikke lenger har noe saklig formål, skriver Erik Råd Herlofsen, partner i advokatfirmaet Ræder om saken på Sykehu

Av Av Erik Råd Herlofsen, partner i advokatfirmaet Ræder, 5. mars 2013

Erik Råd Herlofsen. (Foto TH)

Erik Råd Herlofsen. (Foto TH)

Arbeidsmiljølovens kapittel 13 har regler til vern mot diskriminering, blant annet på grunn av alder. Formålet med reglene er å sikre likebehandling i arbeidslivet. Reglene gjelder både innen offentlig og privat sektor.I statens personalhåndbok fremgår det at det er regjeringens mål å hindre utstøting av eldre arbeidstakere, og legge til rette for at personer som ønsker å jobbe, kan gjøre det etter at de har mulighet for å gå av med pensjon. Dette syn følges opp i Perspektivmeldingen som regjeringen fremla 8. februar 2013.Øvre aldersgrenser med plikt til fratreden er direkte diskriminerende og ulovlige med mindre aldersgrensen er nødvendig for å oppnå et saklig formål og den ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som berøres. Dette gjelder også særaldersgrenser.I arbeidsmiljøloven § 15-13a fremgår det at arbeidsforhold kan bringes til opphør når arbeidstaker har fylt 70 år og at lavere aldersgrense kan følge av annet grunnlag, for eksempel annen lovgivning eller avtaler, forutsatt at grensen er saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende. Av samme bestemmelse følger det at fratreden kan tidligst kreves seks måneder etter den første dag i måneden etter at man har mottatt skriftlig varsel om fratreden.Det foreligger en rekke lavere særaldersgrenser i Norge som sannsynligvis ikke lenger er lovlige og regjeringen har derfor gjentatte ganger de siste 10 årene uttalt at man skal foreta en nærmere gjennomgang av de ulike særaldersgrensene uten at dette p.t. er gjort.Diskusjonen forventes imidlertid å få fornyet aktualitet etter at flere medier 4. mars 2013 omtalte Sykehuset Innlandets nye retningslinjer og standardbrev, hvor ansatte hjelpepleiere, sykepleiere og renholdere som allerede har passert særaldersgrenser på 65 år, bes om å si opp sine stillinger innen 10 dager. I motsatt fall vil det bli iverksatt oppsigelsesprosesser mot dem.Les også: Sier opp ansatte over 65 årSæraldersgrenser – privat sektorSæraldersgrenser i privat sektor sammenblandes ofte med den alder man har rett til å utta alderspensjon i henhold til lov om foretakspensjon. Dette gjelder stillinger med uvanlig fysisk eller psykisk belastning eller stillinger som krever at de ansatte har særlige fysiske eller psykiske egenskaper. Dette gjelder for eksempel dykkere, piloter og yrkessjåfører mm.Det er imidlertid ikke dermed sagt at disse personene plikter å fratre ved den alder man har rett til utbetaling av pensjon. Høyesterett kom for eksempel i 2012 til at det var usaklig å si opp helikopterpiloter i Nordsjøen kun fordi de hadde fylt 60 år. Dette på tross av at de både hadde rett på pensjon og at aldersgrensen fulgte av tariffavtalen. Avgjørende var at sertifikatgrensen for pilotene var 65 år og det var da uforholdsmessig inngripende med en lavere tvungen avgangsalder.Særaldersgrenser – statlig sektorLoven om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn gjelder for dem som har stilling som er eller blir innlemmet i Statens pensjonskasse og som ikke omfattes av særlige lovbestemmelser om aldersgrenser i forsvaret.Aldersgrenser etter denne loven kan være 70, 65, 63 eller 60 år og gjelder for eksempel polititjenestemenn, fengselstjenestemenn og dommere.Dersom man faller inn under disse spesielle aldersgrensene, plikter man å fratre ved første månedsskifte etter at aldersgrensen er nådd, med mindre man har søkt om og fått innvilget forlengelse i samme stilling.Særaldersgrenser – kommunal og fylkeskommunal sektorInnenfor kommunal sektor er rettsbildet uoversiktlig og komplisert, men mange aldersgrenser er fastsatt i medhold av forskrift om pensjonsordninger for kommunalt eller fylkeskommunalt ansatte. Sykepleiere omfattes av forskrift om aldersgrenser for sykepleiere, hvor det fremgår at sykepleiere som hovedsakelig (mindre enn 50 prosent) er uten administrativt ansvar har en aldersgrense på 65 år, mens sykepleier med slikt ansvar har en aldersgrense på 70 år. I tillegg fremgår ulike aldersgrenser av rundskriv og tariffavtale for kommunene.DiskrimineringEtter min oppfatning er Sykehuset Innlandet på gyngende juridisk grunn.Det kan stilles spørsmål ved om aldersgrensene i det hele tatt er lovlige, all den tid disse ikke er gjennomført konsekvent og sannsynligvis ikke lenger har noe saklig formål. Det opplyses for eksempel om at ansatte som ikke har 30 års opptjening, har anledning til å arbeide til fylte 67 år. I tillegg fremgår det av retningslinjene at eldre ansatte som leder ønsker skal fortsette, kan gis midlertidige vikariater, hvilket også illustrerer at aldersgrensene er gått ut på dato (se nedenfor om midlertidig ansettelse).Det er anført fra arbeidsgivers side at aldersgrensene er et fremforhandlet gode og således må respekteres. Det er ingen tvil om at mange hjelpepleiere og sykepleiere er slitne etter mange års arbeid og mange går derfor av med AFP allerede ved fylte 62 år. Mange blir dessverre uføre også før fylte 62 år. Dette er imidlertid intet argument for at en ansatt på 65 år som evner og lyster å arbeide lenger skal nektes dette. I ovennevnte Høyesterettsdom om helikopter-pilotene avviste Høyesterett arbeidsgivers anførsel om at aldersgrensen på 60 år måtte opprettholdes fordi den var et fremforhandlet gode.Ikke plikt til å si opp selv – varslingSykehuset Innlandet skriver i sine standardbrev at en ansatt plikter å si opp sin stilling, hvilket naturligvis ikke er tilfelle.En arbeidstaker som omfattes av særaldersgrenser vil normalt motta et varsel om fratredelsestidspunktet minst seks måneder i forveien, hvoretter arbeidstaker (som aksepterer at aldersgrensen er lovlig) plikter å fratre ved passering av angjeldende aldersgrense.Dersom arbeidsgiver «glemmer» å varsle eller aldersgrensen passeres uten at partene har drøftet avgangen, er det naturlig å se hen til varslingsregelen i arbeidsmiljøloven om minst seks måneders varsel før fratreden, samt til den alminnelige oppsigelsesfrist for arbeidstakere som har passert 60 år og som har minst 10 års ansiennitet, som er seks måneder. Reglene er laget for at den ansatte skal få tilstrekkelig tid til å områ seg og forberede seg til pensjonisttilværelsen.Etter min oppfatning er det således ikke rettslig grunnlag for Sykehuset Innlandets «tilbud» om at de som ønsker å fortsette kan få lov til dette i tre måneder.Misbruk av midlertidig ansettelseDet fremgår at Sykehuset Innlandets retningslinjer at de arbeidstakere leder ønsker å beholde kan tilbys vikariat med ett års varighet og som kan forlenges med inntil ett år fram til fylte 70 år.Hovedregelen i norsk rett er imidlertid fast ansettelse og en avtale om midlertidig ansettelse kan kun inngås når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten. Vikariat kan kun tilbys når man skal erstatte en annen eller andre som er midlertidig borte fra sin stilling. I dette tilfelle er det tale om fast ansatte som skal fortsette å gjøre samme arbeid på samme vilkår. Sykehuset Innlandet har enten misforstått arbeidsmiljølovens regler om midlertidig ansettelse eller synes å praktisere en vikarpraksis i strid med loven.