
Å ansette folk over 60 er mer unntaket enn regelen
Falkum har undersøkt betingelser for blant andre eldres deltakelse i arbeidslivet, og hvilke forutsetninger arbeidsgivere har for å ansette eldre. Er det noen hindringer? Hva med risiko? Hva får dem til å ansatte? 20 arbeidsgivere, samt noen tillitsvalgte og verneombud i offentlige og private virksomheter er med. Virksomhetene spenner seg fra banker, mediebedrifter og servering i privat sektor til kommunale. Virksomheter innen helse, utdanning og barnehager er ikke med i undersøkelsen.- Deler av serveringsbransjen har for eksempel en bevisst holdning til at de ønsker unge og ser bort fra egnethet, erfaring og slikt. Noen av dem blir skeptiske når eldre med erfaring søker seg dit, sier han.IA-avtale eller ikke?Halvparten av virksomhetene hadde IA-avtale, de andre ikke.-Noen ville bevisst ikke være IA-virksomheter, men praktiserte en god personalpolitikk og ansatte eldre. IA-avtalen ligner på Solidaritetsalternativet som var en suksess, men vi har jo ikke oppnådd så veldig mye i løpet av de ti årene som er gått. Målet om å forlenge forventet pensjoneringsalder med et halvt år ble oppnådd for menn (som økte med 7 måneder), men ikke for kvinner (som kun økte med 2,5 måneder), sier han.”Det å ansette folk over 60 år, er mer unntaket enn regelen”, leser vi i rapporten.-Det er mulig at politisk tilhørighet betyr noe for synet på eldre. En som er opptatt av Den norske modellen, med tre-partssamarbeidet, og ansattes rettigheter, kan virke som mer åpen for å ansette eldre. I Den norske modellen er velferden og verdiskapningen to faktorer som støtter opp om hverandre. Ved å ansette eldre kan arbeidsgivere bidra til å dempe pensjonskostnadene, sier Eivind Falkum.Avtaleverkenes betydningNoen av virksomhetene i undersøkelsen ansetter personer med særaldersgrenser og som er pensjonert fra andre yrker, slik som politi og brannvesen. De blir ansett som en stor ressurs i den nye jobben. Et annet eksempel er Statoil og Hydro som tilbød ansatte over 58 år sluttpakke med 70 prosent av årslønnen fram til oppnådd pensjonsalder, men som ble ansett som svært attraktive, og raskt ble sluset inn i nye jobber.- Begge eksemplene viser at de får mange fordeler som andre ikke får, og er fleksibel arbeidskraft fordi de har pensjon i bånn, sier Eivind Falkum.Han stiller også spørsmål ved om AFP-ordningen har fått en utilsiktet konsekvens, om den bidrar til – og rett og slett er til god hjelp for arbeidsgivere som ønsker å kvitte seg med folk.- Veidekke bruker en mye mer fleksibel ordning, med ekstra ferie som et alternativ til AFP, og mange fortsetter da til de blir 70 år. F orskjellige kulturer i arbeidslivet slår inn, og når det er mangel på kompetanse, spiller alder ingen rolle, sier AFI-forskeren.Et annet spørsmål Eivind Falkum stiller, er om tariffavtalene påvirker inkluderingsevnen i virksomhetene. Hvordan virker de inn på mulighetene for å oppnå målene i IA-avtalen? I en av medievirksomhetene han har undersøkt, kan journalister slippe å jobbe nattskift etter fylte 45 år, og de over 55 år kan nekte å jobbe lenger enn til klokka 18. Hva betyr det for holdningen til dem over 55 år at de ifølge tariffavtalen beholder nattillegget selv om de går ut av turnusen?Arbeidsliv i endringHovedinntrykket i undersøkelsen er at unge foretrekkes av de fleste, ofte begrunnet med ny teknologi og lignende.- Jeg tror det er like lett å finne eksempler på eldre som håndterer teknologiske utfordringer, som dem som ikke gjør det. Men ”slækken” i virksomhetene er blitt mindre med årene ved at mange funksjoner settes ut, slik som for eksempel sentralbordtjenester. Kjernevirksomheten rendyrkes. Noe annet er at arbeid i dag er fysisk mye enklere, og da er det et paradoks at pensjonsalderen går ned, sier Falkum. Antall ansatte 54+:I fylkeskommunal sektor: 33 prosentI statlig sektor: 24 prosentI kommunal sektor: 22 prosentI privat sektor: 17 prosent (Ose, S. Osborg m. fl., SINTEF, 2009:14)