Synliggjør eldres ressurser og utviklingsmuligheter i arbeidslivet.

Hva lønner seg?

Savkas pensjon

Savka Nedic (74) har jobbet som sykepleier både i tidligere Jugoslavia og i Norge, i til sammen 54 år. Hvordan har hennes arbeids- og pensjoneringsvalg påvirket hennes pensjon? Spørsmålene er besvart av Fredrik Haugen, partner og samfunnsøkonom i Actecan

Av Fredrik Haugen, partner og samfunnsøkonom i Actecan og Tora Herud, 11.02.2015 10:56

Savkas pensjon
Savka Nedic. (Foto TH)

En forutsetning for svarene her bygger på at Savka er medlem av sykepleierpensjonsordningen, og at hun tok ut pensjon fra både folketrygd og sykepleierordningen ved 67 år.

Les først: Jobber til hun fyller 75 år

- Er det noe hun kunne/burde ha gjort annerledes i sitt yrkesaktive liv for å bedre pensjonen sin?

- Ja, for eksempel vil flere år i arbeid og økt stillingsandel kunne gitt økt pensjon både fra folketrygden og sykepleierordningen.

Siden Savka har offentlig tjenestepensjon, avhenger hennes samlede pensjon i stor grad av hvor mye pensjon hun har rett til fra denne ordningen. Størrelsen på en offentlig tjenestepensjon avhenger av sluttlønnen når man tar ut pensjon, antall opptjeningsår (det kreves 30 år for å få full pensjon) og om man har jobbet deltid i deler av karrieren, ev. hvor mye.

Det viktigste hun kunne gjort var å få flere opptjeningsår i sykepepleierordningen enn de 23 hun nå får pensjonen beregnet på grunnlag av. Hadde hun for eksempel fått jobbe mer enn 14 timer i uken, ville hun fått opptjent pensjon også etter 67 år, og dermed ville hun fått høyere pensjon. Hvis hun hadde fått mer opptjening i sykepleierordningen på grunn av at hun hadde jobbet i flere år, ville hun også fått mer opptjening i folketrygden. Denne opptjeningen ville imidlertid i liten grad (om noen) ha påvirket den samlede pensjonen, siden denne økte opptjeningen ville blitt samordnet bort (dvs. at tjenestepensjonen ville blitt redusert med like mye som økningen i folketrygden).

Hadde hun for jobbet mer enn 14 timer i uken helt til 75 år (det er så vidt oss bekjent ikke noen øvre grense for hvor lenge man kan få opptjening dersom arbeidsgiver går med på det), ville hun fått full tjenestepensjon (30/30).  Dette ville gitt henne mye høyere pensjon. Et forenklet eksempel kan illustrere dette:

Sluttlønn = 400 000 kroner

Pensjon med 23 års opptjening = 400 000 * 66 % *23/30 = 202 400 kroner
Pensjon med 30 års opptjening = 400 000 * 66 % *30/30 = 264 000 kroner

På grunn av at den offentlige tjenestepensjonen er en bruttoordning, ville hun fått full uttelling for denne økningen.

Savka har jobbet heltid hele livet fram til hun fylte 67 år, men under ser vi hva hun ville fått i pensjon dersom hun i stedt hadde jobbet deltid. Eksemplet er det samme som er brukt over, med 23 års opptjening:

Jobber 75 % stilling i alle årene:   400.000 * 66 % * 22/30 * 75% = 151 800 kroner
Jobber 100 % stilling i alle årene: 400 000 * 66 % *23/30 = 202 400 kroner

Merk at eksempelet viser et litt for gunstig bilde av effekten av å øke stillingsprosent siden de som har jobbet deltid har mer gunstige samordningsregler (de får holde en større andel av tjenestepensjonen utom samordningen enn heltidsansatte), får de relativt sett beholde mer av denne tjenestepensjonen enn heltidsansatte.

Videre ville hun fått mer i pensjon om hun hadde fått en høyere lønn på tidspunktet hun tok ut pensjon (men dette er det kanskje noe folk i liten grad påvirker selv).

- Kunne Savka jobbet fulltid som vikar fra 67-70 år, dersom hun hadde utsatt uttak av alderstrygd/tjenestepensjon?

- Ja, det kunne hun. Pensjonsordningene (både tjenestepensjonsordningen og folketrygden) har ingen regler som gjør at hun ikke kunne jobbet fulltid frem til 70 år (eller til 75 år for den saks skyld). Siden hun har passert særaldersgrensen for sykepleiere må imidlertid arbeidsgiver godta at hun jobber så mye. Dersom hun jobber mer enn 14 timer per uke (tilsvarer kravet på 167 timer som er nevnt i artikkelen) skal hun få ny opptjening i tjenestepensjonsordningen.

Dersom hun hadde fått ny opptjening etter at hun startet pensjonsuttaket ved 67 år, ville hun fått avkortet tjenestepensjonen sin.

Kravet om 14 timers stilling for å få opptjening vil for øvrig trolig bli endret om ikke lang tid. Arbeids- og sosialdepartementet har hatt på høring et forslag om å senke dette kravet til minst 20 prosent stilling, men har foreløpig ikke fulgt opp høringen med et lovforslag.

- Hun hadde ikke full opptjening i Norge ved fylte 67 år, hva betyr det for hennes pensjon at hun har fortsatt som vikar i snart 8 år til?

- Hun har da trolig fått høyere folketrygd, men ikke høyere tjenestepensjon. Det er bare opptjening frem til 70 år som kunne gitt henne slik økt pensjon. Arbeidet hennes ut over 70 år vil dermed uansett ikke påvirke hverken folketrygden eller tjenestepensjonsordningen.

Savka får pensjon både fra offentlig tjenestepensjonsordning og fra folketrygden. Etter det vi forstår, har hun jobbet mindre enn 14 timer per uke, og har dermed ikke fått rett til mer pensjon fra tjenestepensjonsordningen ved å jobbe 8 år til. Hadde hun blitt meldt inn ville hun fått flere opptjeningsår i denne ordningen, noe som ville kunne økt tjenestepensjonen hennes relativt mye.  

Når det gjelder pensjon fra folketrygden, så ville hun kunne ha fått økt opptjening dersom hun frem til fylte 70 år hadde en årlig inntekt på mer enn 1 G (grunnbeløpet i folketrygden, p.t. lik 88 370 kroner). Dette ville i så fall ha gitt henne en høyere folketrygdpensjon. Her gjelder det for øvrig en spesialregel:

Offentlig tjenestepensjon er som kjent en bruttopensjonsordning som skal samordnes med pensjon fra folketrygden. Dvs. at tjenestepensjonen definerer nivået på samlet pensjon. Samordningen gjennomføres slik at jo høyere folketrygd man får utbetalt, jo mindre utbetales fra tjenestepensjonsordningen og vice versa. I utgangspunktet skulle derfor økt opptjening i folketrygden fra 67 til 70 år ført til en reduksjon i den offentlige tjenestepensjonen hennes. Det gjelder imidlertid en spesialregel knyttet til opptjening i folketrygden etter at man har tatt ut full offentlig tjenestepensjon som sier at slik folketrygdopptjening skal unntas fra samordning.

Siden Savka er født i 1940, omfattes hun ikke av pensjonsreformen. Det vil blant annet si at hun omfattes av de gamle reglene om at opptjeningen i folketrygden stopper ved 70 år. Etter pensjonsreformen stopper som kjent opptjeningen i folketrygden ikke før ved 75 år.  

- Hva betyr det for hennes pensjon at driften av sykehjemmet hun jobber for ble overtatt av privat driver 1. juni i fjor?

- Det skal ikke bety noe for pensjonen til Savka at driften av sykehjemmet overtas av privat driver. Hun har jo allerede tatt ut pensjon, og denne pensjonen kan ikke endres selv om sykehjemmet får ny eier.

Dersom Savka hadde hatt rett til å tjene opp nye pensjonsrettigheter etter privatiseringen, skulle hun uansett ha tjent opp offentlig tjenestepensjon gjennom sykepleierpensjonsordningen. Denne pensjonsordningen er lovfestet, og gjelder uavhengig av arbeidsgiver.  Hun blir dermed ikke meldt ut av den offentlige ordningen og får gjort om oppsatte rettigheter fra 30- til 40-deler som andre i samme situasjon (dette har trolig skjedd for eksempel for helsefagarbeidere ved det aktuelle sykehjemmet).

Siden hun etter det vi forstår ikke har fått ny opptjening i sykepleierpensjonsordningen etter privatiseringen (trolig fordi hun har jobbet for lite), kan det tenkes at hun kan ha rett på innskuddspensjon fra den ordinære innskuddspensjonsordningen til driveren av sykehjemmet.

- Ifølge NSF kan hun søke om lisens til å beholde autorisasjonen lenger enn til 75 år. Vil Savka ha noe å tjene pensjonsmessig på å fortsette å jobbe som vikar etter fylte 75 år?

- Ja, hun vil kunne få økt pensjon dersom stillingsandelen er stor nok.

Her blir svaret det samme som over; hvis hun får minst 14 timer i uken, så vil hun tjene opp flere år i denne ordningen, og dermed få rett til høyere tjenestepensjon. Hun vil imidlertid ikke kunne tjene opp mer pensjon fra folketrygden.

E-post
x