Sen innsats for mer utdanning har stor betydning

NB! Denne saken er oppdatert med rettelser.- Vi går inn i et samfunn der vi må fri oss fra tanken om at utdanning det er noe du tar opp til en viss alder, og så er du på en måte ferdig. Vi vil trenge enda flere slike fleksible ordninger som gjør at folk kan realisere realkompetanse og bygge på kompetansen sin gjennom hele arbeidslivet, fortsatte Røe Isaksen i sitt innlegg, da Fafo og Frischsenteret i går presenterte rapporten «Voksne som tar fagbrev».- Vi har blant annet lovfestet en ordning med praksisbrev, som en alternativ vei for noen. Den er ikke søkbar, men et alternativ med minimalt med teori og maksimalt med arbeid for dem som ikke har en reell mulighet til å fullføre videregående på vanlig måte. Også de formelle utdanningsinstitusjonene må forberede seg på å utvikle tilbud som går ut over bachelor- og masterstudiene, slik at folk kan bygge på kompetansen sin, sa han.Arbeidsmarked for ufaglærte, hvor lenge?Men før utdanningsministeren fikk ordet gikk Fafo-forsker Torgeir Nyen gjennom rapporten. Han sa at studien av rekruttering til fagbrev som voksen etter sosial bakgrunn, er delt i tre analyser: Hvem tar fagbrev som voksen som første fullførte videregående opplæring? Hvem tar fagbrev som voksen blant dem som ikke har fullført videregående ved alder 25 år? Hvem tar fagbrev som voksen etter å ha fullført videregående opplæring som unge?I dag er det to ordninger voksne kan benytte for å ta fagbrev i voksen alder, «praksiskandidatordningen» og «voksne lærlinger». Nyen nevnte også en ny ordning som kommer, og som kalles «fagbrev på jobb»,- Sosioøkonomisk bakgrunn har noe å si for hvor lang utdanning du tar. Deltakerne i ordningene for voksne har en annen sosioøkonomiske bakgrunn, sammenlignet med dem som tar utdanning som unge. De kommer fra familier med blant annet mindre utdanning. Det antyder at praksiskandidatordningen er en vei til fullført videregående opplæring for grupper som ikke ville ha fullført uten denne muligheten, sa Torgeir Nyen.Forskerne har sett på 1973-kullet. Ved fylte 20 år hadde 60 prosent fullført videregående. Ved 25 år hadde 73 prosent fullført videregående. Og ved fylte 40 år hadde 81 prosent fullført.- Det går egentlig ganske bra med de fleste, og vi har fortsatt et arbeidsmarked for folk uten utdanning, sa Torgeir Nyen.Det var Torbjørn Røe Isaksen enig i.- Det går faktisk bra med de fleste som ikke fullfører videregående skole, så det fins et arbeidsmarked. Spørsmålet er hvordan dette vil utvikle seg. Derfor må vi bygge ned barrierene mellom Nav-systemet og utdanningssystemet. Hvem har egentlig ansvar for voksne med lese- og skrivevansker? Hvem sørger for at de kommer på lese- og skrivekurs og ikke truckførerkurs? sa han.