Land og strand rundt

Seniorene er en ressurs

Ønsket pensjonsalder synker. Det må tas et krafttak for å beholde flere seniorer i jobb, skriver redaktør i ANB Kjell Werner.

Av Berit Solli, 10. november 2020

Bergensavisen (BA) er blant avisene som i starten av november delte en kommentar om betydningen av at folk jobber lenger. (Faksimile)

ANB-medier som BA (Bergensavisen), Rogalands avis, Dagsavisen, Fri fagbevegelse og flere deler en kommentar om at ønsket pensjoneringsalder synker. Flere av dem ligger bak betalingsmur.

Kommentaren er basert på nyeste versjon av Norsk Seniorpolitisk barometer.

Avisene skriver videre:

Folk flest vil slutte å jobbe ett år tidligere enn det som var ønsket for fem år siden. Dette kan vi lese i årets seniorpolitiske barometer. Ønsket avgangsalder er nå 65,2 år. Til sammenligning var det 61 år som var det allmenne ønsket for pensjonering i 2003, og siden den gang har det vært en jevn stigning til det altså snudde i 2015.
■ – Vi ser et foruroligende trendskifte. Nå kan vi med sikkerhet si at færre ser for seg å jobbe lenge, sier direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk. Hun viser til at ett av formålene med pensjonsreformen, som trådte i kraft i 2011, var at flere arbeidstakere skulle forlenge sitt yrkesliv. Og slik sett virket reformen etter hensikten, frem til 2015.

■ For å få et dekkende bilde må vi et øyeblikk se bort fra ønskene til folk flest og heller se på det som faktisk har skjedd. Gjennomsnittlig avgangsalder var 65,7 år i 2018. Det er to år mer enn det som var situasjonen i 2001. Og så har vi misforholdet mellom liv og lære. To av tre yrkesaktive mener det er rimelig at folk må jobbe lenger når levealderen øker, men virkeligheten blir en annen når det gjelder den enkelte selv.

■ Interessant er det å registrere at seniorene har størst arbeidsglede mens den yngre garde er mer tilbøyelig til å ønske tidligere avgang fra yrkeslivet. Det seniorpolitiske barometeret viser også at kjønnsforskjellene er store: Bare 36 prosent av de yrkesaktive kvinnene ser for seg å jobbe etter fylte 67 år, mens denne andelen er 52 prosent for mennenes del.

■ Det er flere grunner til at nordmenn flest bør stå lenger i arbeid enn det som har vært vanlig. Norge trenger flere hender i arbeid for å møte den såkalte eldrebølgen. Det blir stadig flere eldre her til lands. Dermed blir det færre yrkesaktive bak hver pensjonist.

■ Samtidig må vi forvente lavere inntekter til staten fra oljevirksomheten. Dersom faktisk avgangsalder i snitt blir redusert med ett år, taper samfunnet samlet sett 40 milliarder kroner. Derfor må ressursen som ligger i seniorenes arbeidskraft utnyttes bedre.

■ Effekten av pensjonsreformen synes i så måte å være tatt ut. Regjeringen har klokelig varslet en evaluering av reformen. Men det er ikke nok. Det er dessverre et faktum at arbeidsgivere flest kvier seg for å ansette eldre arbeidstakere, selv om det ikke er dokumentert noen generell sammenheng mellom alder og arbeidsprestasjoner.

■ Nå må en mer aktiv seniorpolitikk settes på den politiske dagsordenen. Det må tas et krafttak for å beholde flere seniorer i arbeidslivet.