Seniorene holder stand i barometeret

Norsk seniorpolitisk barometer 2016 viser at seniorene fortsatt står sterkt i norsk arbeidsliv, til tross for at vi i Norge har fått et kaldere økonomisk klima etter fallet i oljeprisene i 2014-2015.Rapportene for årets Norsk seniorpolitisk barometer finner du her.Barometeret viser blant annet at aldersdiskriminering ikke er et utbredt og hyppig problem i arbeidslivet fordi et så stort flertall sjelden eller aldri har opplevd noe slikt.Verdifull tidsserieDet årlige barometeret gjennomføres i form av en spørreundersøkelse blant både yrkesaktive og ledere. Målingen foretas av Ipsos under ledelse av veteranen Erik Dalen. Oppdragsgiveren er Senter for seniorpolitikk.Barometeret kom i gang på begynnelsen av 2000-tallet og nærmer seg et lite 15 års-jubileum. Barometeret inneholder en rekke spørsmål som er blitt stilt hvert år siden starten i 2003. Det gir en tidsserie om utviklingen for seniorene i arbeidslivet som skaper interesse både blant partene i arbeidslivet og blant samfunnsforskere.Over halvparten av de yrkesaktive, eller presist 54 prosent, kan tenke seg å fortsette i arbeid etter at de får rett til pensjon. Det er litt lavere enn året før, men nøyaktig den samme andelen som i 2014. Bare en av fem svarer nei på spørsmålet om de kan tenke seg å jobbe etter oppfylt rett til pensjon.Lyst til å jobbeBryter man tallene ned på de ulike aldersgruppene, viser det seg at 59 prosent av arbeidstakerne over 60 år kan tenke seg å fortsette i jobben etter at retten til pensjon er klar.  Det er riktignok 5 prosent lavere enn tallene for denne aldersgruppen året før, men likevel ganske mye høyere enn i de første årene av seniorbarometeret. Da var riktignok pensjonsregimet et annet for de fleste enn nå.Tallene er et positivt signal for dem som jobber for at den såkalte arbeidslinjen får oppslutning i befolkningen. Den går som kjent ut på at seniorene står lenger i jobb enn tidligere.Er det pengene som er det viktigste når seniorer ofte svarer ja på spørsmål om de kan tenke seg å fortsette på jobben lenger enn de kanskje må? Nei, viser årets barometer. Når yrkesaktive blir spurt om hvorfor de fortsatt kan tenke seg en jobb, svarer yrkesaktive som allerede er 62 år eller eldre med helt andre argumenter enn pengene: Arbeidsmiljøet må være godt. Arbeidet må gi økt livskvalitet. Arbeidet må være interessant. Gode arbeidskamerater/kolleger. Jobben bidrar til at man føler seg nyttig i samfunnet. Nærmeste leder ønsker at man fortsetter. Først deretter, og med god avstand til de andre faktorene, kommer svaret «at jobben er godt betalt».Vil holde på til 66,1 årYrkesaktive er spurt om når de kan tenke seg å tre helt ut av arbeidslivet. Den gjennomsnittlige ønskede pensjonsalderen som framkommer i dette svaret, er 66,1 år. Det er 0,1 år lavere enn i fjor, og den ønskede pensjonsalderen var faktisk helt nede på 61 år da barometeret kom for første gang i 2003.Det er en ganske stabil gruppe på 36 prosent som varer nei på spørsmålet om det bør være en øvre aldersgrense i arbeidslivet. 30 prosent mener på sin side at det bør være en slik aldersgrense.I årene fra 2007 til 2014 var andelen motstandere av øvre aldersgrenser høyere, fra rundt 50 prosent og et stykke nede på 40-tallet. Nå har gruppen av motstandere av øvre aldersgrenser skrumpet inn til det lavere nivået vi så i 2004-2006. Det kan ha en sammenheng med fokuset på aldersgrenser i samfunnsdebatten de senere år samt endringene i arbeidsmiljøloven i 2015, som i realiteten økte den øvre aldersgrensen for oppsigelsesvernet fra 70 år til 72 år. Det er også planer om å heve aldersgrensen ytterligere til 75 år.Blant de yrkesaktive er det et tydelig tyngdepunkt som samler seg om 70 år som en naturlig øvre aldersgrense. Halvparten av de spurte oppgir denne aldersgrensen.Når blir du «eldre»?Seniorpolitisk barometer viser også at yrkesaktive gjennom årene har ment at man bør være stadig eldre for å bli regnet som eldre i arbeidslivet. I gjennomsnitt er det nå alderen 57,9 år som er grensen for å bli ansett som eldre i arbeidslivet, ifølge de yrkesaktive i barometeret. Det er riktignok en viss nedgang siden året før, men omtrent på nivå med resultatene i årene 2011-2014. Og gjennomsnittet ligger nær tre år høyere enn da barometeret kom i gang i 2003.Nekter å være eldreBlant spurte yrkesutøvere over 60 år svarer 55 prosent at de oppfatter seg som eldre. Det er altså en betydelig gruppe blant disse seniorene som ikke oppfatter seg som eldre i arbeidslivet. Og bare 39 prosent av de eldste, eller dem som har passert de 60 år, tror at arbeidsgiverne oppfatter dem som «eldre».Barometeret har også en egen del der ledere i rundt 600 virksomheter er blitt stilt en lang rekke spørsmål gjennom telefonen.Helst Ole BrumSpørsmål om hva slags arbeidstaker man ønsker å ansette, avdekker at lederne helst ønsker seg en yngre arbeidstaker – som samtidig skal være erfaren. Tallene i lederbarometeret tyder altså på at de som styrer i virksomhetene, har sans for Ole Brums strategi: «Ja takk, begge deler».Andelen ledere som vil like å ansette seniorer, ligger på 62 prosent, som i fjor. Andelen som kan tenke seg å ansette eldre arbeidstakere, har steget fra 53 prosent i 2015 til 56 prosent i år.Populariteten til eldre og seniorer steg betydelig blant ledere i perioden 2003 til 2008, men fikk et skudd for baugen da finanskrisen rammet også norsk arbeidsliv i 2009. Senere har «eldre» og seniorer vært noe mindre populære enn i de første årene etter årtusenskiftet.Et viktig spørsmål for dem som driver med seniorpolitikk, er når lederne oppfatter at arbeidstakere blir «eldre».  Målet for seniorpolitikken i Norge er blant annet at man skal oppnå en stadig høyere alder før man blir definert som eldre av dem som ansetter medarbeidere og styrer virksomhetene.Lenge viste barometeret at man var på rett vei, altså at lederne ga et gjennomsnittlig svar som beveget seg stadig høyere over 55 år og noe nærmere 60 år. Fra 2013 til 2014 skjedde imidlertid en holdningsendring. Mens ledernes svar i 2013 ga en gjennomsnittlig alder for å bli «eldre» på 56,9 år, var snittet hele 1,5 år lavere i 2014.  Siden den gang har snittet justert seg litt oppover igjen og ligger i siste barometer på 56,1 år. Det er likevel merkbart under rekorden fra 2013.Holder på de eldreBør eldre arbeidstakere gå først hvis virksomheten må nedbemanne?  Et klart flertall på 64 prosent blant lederne er helt eller delvis uenig.Tallene viser likevel at det faktisk er større vilje til å la de eldre ansatte gå først i årets utgave av barometeret enn for eksempel i 2015. Da var det 69 prosent som var uenig i at eldre burde kunne gå først. Og mens bare 17 prosent av de spurte lederne i fjor var enig i påstanden om at eldre må kunne sies opp før yngre, er denne andelen økt til 23 prosent i årets utgave.