Seniorene i finansnæringen opplever stort omstillingstrykk

Finansnæringen er kjent for å ha gode pensjonsordninger og sluttpakker ved nedbemanning. Næringen har en relativt høy andel ansatte over 55 år. Det betyr at det er flere som går av her i årene som kommer.

– Det var jo oppslag i nyhetene tidligere i år med administrerende direktør i DNB, Rune Bjerke, som sa at staben skulle halveres i løpet av 10 år. Dette er ikke representativt for næringen som helhet, herunder forsikring og eiendomsmegling. Både HR-ledere og tillitsvalgte oppgir at virksomhetene deres er tjent med at ansatte i gjennomsnitt går av når de blir rundt 66 år.

Pensjonistene i vår undersøkelse hadde i gjennomsnitt gått av ved 64 år. Effektiv pensjonsalder er særlig lav i virksomheter der det nedbemannes, fordi tidlig avgang hos noen påvirker avgangstidspunktet for andre, sier Audun Gleinsvik i Proba, som har utarbeidet rapporten «Seniorer i finansnæringen» for Senter for seniorpolitikk, Finans Norge og Finansforbundet.

Han sier at næringen opplyser at behovet for avgangsalder ligger høyere.

– Det kan tyde på at seniorene ønskes lenger og at det er behov for en seniorpolitikk. Næringen har så få ansatte over 67 år, at tiltak må settes inn tidligere.

Ønsker å fortsette lenger i arbeid

Av de spurte i undersøkelsen svarte 3.350 ansatte 50+, 409 pensjonister, 472 tillitsvalgte i Finansforbundet og 94 HR-ledere. Svarprosenten var høy.

– Når folk i bransjen, som toppsjefen i DNB, sier at antall ansatte uansett må ned, hvor interessert er virksomhetene da av at seniorene fortsetter lenger i arbeid?

– Finansnæringen har nedbemannet i flere år, men ikke med en slik hastighet som Rune Bjerke varsler. I snitt indikerer både HR-lederne, de tillitsvalgte og de ansatte at de foretrekker en høyere effektiv pensjonsalder i næringen.

-Sier seniorene noe om hvordan de holder seg faglig oppdatert, og om de er villige til å flytte på seg?

– Bare 20 prosent sier at arbeidsoppgavene ikke har endret seg de siste fem årene. Dette tyder på at omstillingstrykket er sterkt. Noen har søkt nye stillinger, men ikke fått dem, andre har fått. De fleste seniorene er villige til å lære nytt og å skifte arbeidsoppgaver, men negative til å bytte arbeidssted, sier Audun Gleinsvik.

Ifølge ham indikerer også HR-lederne at de ansatte er omstillingsvillige og deltar i relevante aktiviteter for kompetanseheving.

Lønn og utdanningsnivå avgjør

Rapporten viser imidlertid at omstillingsviljen er avhengig av utdanningsnivå.

– Lavt lønte og lavt utdannede er minst villige til å omstille seg. De er også ofte kvinner, tjener mindre og har lavere utdanning enn menn. Men om dette handler om kjønn eller bare om utdanning og kompetanse, det har vi ikke undersøkt.

– I hvor stor grad benytter finansnæringen seg av karriereplanlegging og etterutdanning for sine eldste ansatte?

– Mange virksomheter har en seniorpolitikk, men det virker som om de benytter karriereplanlegging og etterutdanning i mindre grad enn andre bransjer, sier Audun Gleinsvik.