Norsk seniorpolitisk barometer 2017

Seniorer er en sterk del av arbeidslivet

De holder fast på sin sterke stilling i norsk arbeidsliv. De er en ressurs, både blant yrkesaktive selv og blant norske ledere, sier Lene Rathe i Ipsos om årets Norsk seniorpolitisk barometer.

Av Ulf Peter Hellstrøm, 27. oktober 2017

Lene Rathe, Ipsos

Senter for seniorpolitikk (SSP) står bak det årlige seniorpolitiske barometeret, som etter hvert har opparbeidet seg en sterk stilling blant forskere og opinionsledere. Barometeret ble startet i 2003 og er blitt en temperaturmåler for en viktig del av norsk arbeidsliv.

Senterets direktør Kari Østerud er tilfreds med flere hovedfunn i årets barometer, men er på vakt mot negative trekk ved utviklingen:

– Det er visse tegn til økt aldersdiskriminering, sier Østerud.

– Mange norske lederes uvitenhet om de nye aldersgrensene i arbeidslivet er dessuten påfallende, direktøren.

Prosjektleder Lene Rathe i Ipsos legger vekt på at årets barometer viser mange av de samme trendene for seniorenes deltakelse i arbeidslivet som tidligere.

Norsk seniorpolitisk barometer

– Ser du noen faresignaler?

– Det er få seniorer som melder at de selv har opplevet en eller annen form for aldersdiskriminering.

Årets barometer kan likevel tyde på at aldersdiskrimineringen er på en viss fremmarsj, sier Rathe.

Hun har overtatt stafettpinnen innen Ipsos i arbeidet med Seniorpolitisk barometer etter den mangeårige veteranen Erik Dalen.

Diskriminering

Blant spørsmålene som er rettet til de yrkesaktive i undersøkelsen, finnes også dette: «Har du selv opplevd å bli diskriminert i arbeidslivet på grunn av for høy alder i løpet av de siste to årene?»

3,6 prosent svarer at de har opplevd å bli aldersdiskriminert. Selv om andelen er lav, har den økt med 2,0 prosentpoeng sammenlignet med 2016-barometeret. Andelen har aldri vært høyere.

Samtidig opplever stadig flere yrkesaktive at yngre arbeidstakere blir foretrukket når ny teknologi eller nye arbeidsmåter skal innføres.

Tallene må behandles med forsiktighet, men Rathe mener at flere spørsmål i barometeret kan tyde på at tendenser til aldersdiskriminering kan være på fremmarsj.

– Man skal være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner her. Det er i hvert fall grunn til å følge med på dette området fremover, mener Rathe.

Direktør i SSP Kari Østerud sier at barometeret viser utslag om aldersdiskriminering som man ikke har sett så mye til tidligere.

– Flere forteller om økt aldersdiskriminering. Økningen vi nå ser, må følges opp, sier hun.

Arbeidet mot aldersdiskriminering har vært en høyt prioritert del av den generelle seniorpolitikken, som jo regnes som en viktig del av avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) i Norge.

Aldersgrensene

Lederundersøkelsen viser at bevisstheten om de formelle aldersgrensene i arbeidslivet blant norske ledere er relativt lav, sier prosjektlederen i Ipsos.

Dette hullet i mange lederes kunnskaper kommer etter at den generelle aldersgrensen, altså alderen der stillingsvernet opphører, ble oppjustert til 72 år i 2015. Den bedriftsinterne aldersgrensen kan være 70 år.

– Så mange som én av tre ledere kjenner ikke den øvre aldersgrensen i egen virksomhet, sier Rathe.

De fleste ledere ønsker at de ansatte skal fortsette til aldersgrensen, mens langt færre ønsker seg ansatte som sitter ut over aldersgrensene.

Barometeret viser også hvilke utfordringer som kan møte seniorer som forsøker å søke seg inn i en ny jobb i relativt høy alder:

Norske ledere mener at arbeidstakere er blitt «eldre» når de er kommet opp i 55,9 år.

Døren er åpen

Men også etter denne alderen tyder barometeret tross alt på at mange ledere fortsatt holder døren åpen for flinke seniorer som de kommer over. Alderen som skal til for at lederne skal nøle med å innkalle seniorer til jobbintervju, ligger nemlig betydelig høyere, på gjennomsnittlig 58,5 år.

De yrkesaktives svar gir forøvrig en høyere gjennomsnittlig alder enn snittet blant lederne for når en arbeidstaker regnes som «eldre». De yrkesaktives svar gir et gjennomsnitt på 57,8 år, altså drøye to år høyere enn lederne svar på 55,9 år.

Ledernes vilje til å innkalle eldre til intervju viser en stigende trend når man ser utviklingen over flere år, men andelen er ganske stabil sammenlignet med fjorårets barometer.

Eldre – jeg?

Barometeret viser også at mange seniorer selv ikke oppfatter seg som «eldre arbeidstakere». Fire av 10 yrkesaktive over 60 år svarer nei på spørsmålet om de er eldre arbeidstakere.

Meningsmålerne har også spurt lederne om hvilke grupper arbeidstakere man sannsynligvis vil ta sikte på å beholde ved eventuelle nedbemanninger. Og svarene er oppmuntrende fra et seniorperspektiv: Andelen ledere som svarer «seniorer», øker noe fra i fjor, altså fra 73 prosent i fjor til 76 prosent i år. Andelen er fortsatt noe lavere enn i de gylne årene 2013 og 2014, da oljeprisene nådde store høyder og ledigheten i Norge var svært lav.

Sterke tall

Andelen ledere som vil beholde «eldre arbeidstakere» har økt med fem prosentpoeng til 74 prosent i år. Det er mer enn feilmarginen i barometeret, sier Ipsos Rathe.

– Det viser at seniorene står sterkt i virksomhetene der de er ansatt. Og for å nyansere det: Muligheten for å ta ut pensjon, kommer langt ned på listen.

Aller øverst blant gruppene av arbeidstakere ligger «erfarne arbeidstakere». Ni av ti ledere sier at de vil beholde slike ansatte.

– Kan denne positive utviklingen for seniorer og eldre arbeidstakere gjenspeile at norsk økonomi i stor grad er kommet til hektene igjen etter fallet i oljeprisene?

– Vi har vel sett en lignende utvikling også tidligere, som etter finanskrisen. Når det er tøffe tider i økonomien, rammes mange grupper arbeidstakere, også seniorene.

Veksten i norsk økonomi har nå tatt seg opp. Utsiktene framover ser ut til å være gode. Og det nyter også seniorene godt av. Lederne har senket skuldrene litt, kan det virke som.

– Vi ser en stabil utvikling, sier Rathe.

Et nytt spørsmål i år er hvordan lederne opplever kostnadene ved å ha eldre arbeidstakere sammenlignet med blant andre de yngre, sier Rathe.

Seks av ti ledere mener at alder spiller en underordnet rolle for kostnadene ved de ansatte. Men en fjerdedel av lederne mener at de eldre er dyrere.

Billige seniorer

– Når vi går inn og ser på svarene fra ledere i virksomheter som faktisk har ansatte på over 70 år, finner vi at en større andel av dem faktisk mener at eldre er billigere snarere enn dyrere, sier Rathe.

Det viser at de som har befatning med seniorer som målgruppe, har mer positive oppfatninger enn ledere som ikke hard et. Har man først eldre ansatte i bedriften, er lederne egentlig ganske positive til sine eldre.

– Har du gjort et skille mellom privat og offentlig sektor?

– Vi ser at ledere i virksomheter med over 100 millioner i årlig budsjett mener at kostnader spiller en liten rolle ved beskjeftigelsen av eldre. Mer generelt ser vi mer positive holdninger til seniorer blant ledere i offentlig sektor, og blant ledere i store virksomheter, og blant kvinnelige ledere, sier Rathe.

Ikke slitne

Et nytt spørsmål i årets barometer rettet mot de yrkesaktive er i hvilken grad man føler seg sliten av jobben. Og resultatet vil kanskje overraske en del:

Det er de eldre arbeidstakerne over 60 år som føler seg mindre slitne enn yngre aldersgrupper.

Seniorene er nemlig arbeidstakerne som føler at de mestrer arbeidsoppgavene sine ganske godt. Men Rathe minner om at tallene stammer fra de veltilpassede sekstiåringene som fortsatt er i jobb, mens en god del av deres jevnaldrende allerede er ute av arbeidslivet.

Gleder seg

Flertallet blant de gjenværende seniorene i arbeidslivet gleder seg til å gå på jobben hver dag. De trives med arbeidsoppgavene sine, og viser blant annet til at gode arbeidskolleger bidrar til en positiv følelse på jobben.

Prosjektlederen påpeker at norske arbeidstakere generelt har en ganske høy grad av selvbestemmelse på arbeidsplassen sin. Og denne andelen av selvbestemmelse er noe høyere for seniorene enn for andre aldersgrupper.

– Har du glede ved jobben, opplever at du mestrer den og har en ganske høy grad av selvbestemmelse, altså tillit, så har du lett for å fortsette i jobben. Det må vel være et ganske flott resultat ut fra et seniorpolitisk perspektiv, sier Rathe.

Fakta

Norsk seniorpolitisk barometer er en årlig undersøkelse utført av Ipsos for SSP siden 2003.