Synliggjør eldres ressurser og utviklingsmuligheter i arbeidslivet.

Ny bok

Seniorer på skraphaugen ble til ettertraktet gruppe

En gang i tiden skulle eldre arbeidstakere bare forberedes til pensjonisttilværelsen. I dag har vi fått et annet syn på seniorene. Endringen er egentlig en av de viktigste holdningsendringene i norsk samfunnsliv de siste 50 år.  

Av Ulf Peter Hellstrøm, 22.03.2018 13:01

Seniorer på skraphaugen ble til ettertraktet gruppe
Stein Aabø (65) er forfatter av boken ”Bølgebryteren”. Nestoren Åsmund Lunde (71) har vært Aabøs sparringpartner Tittelen er myntet på SSPs langsiktige mål med å bryte opp virkningene av den massive eldrebølgen slik at seniorene står lenger i jobb. (Fot

Det er denne prosessen som nå har utløst boken «Bølgebryteren» med den mangeårige journalisten og kommentatoren Stein Aabø som forfatter.  Bakteppet for hans bokprosjekt er at det i disse dager er 50 år siden Senter for seniorpolitikk (SSP) - og forløperen «Fellesutvalget for forberedelse til pensjonistalderen», ble til.

Holdningsendring

- De eldre må jobbe lenger. Det er et overordnet mål for partene i arbeidslivet. Men ser du tilbake på de eldre arbeidstakernes situasjon for 50 år siden, var holdningen den gang en helt annen.  Det var enighet om at de eldre først og fremst skulle ut av arbeidslivet for å skaffe plass til de nye, yngre arbeidstakerne. Men nå ser vi at seniorenes plass i arbeidslivet blir verdsatt på en helt annen måte, sier Aabø.
- Men drukner dagens seniorpolitikk i eldrebølgen, denne megatrenden i samfunnet som preger arbeidslivet?
- Jeg vil si at det er snarere tvert imot. Det er nettopp eldrebølgen som har ført til en forståelse blant politikere og partene i arbeidslivet for at man trenger en seniorpolitikk som gjør samfunnet i stand til å håndtere utfordringene som eldrebølgen skaper. Det innebærer først og fremst at eldre arbeidstakere må jobbe lenger, sier Aabø.

Den tidligere direktøren i Senter for seniorpolitikk, Åsmund Lunde, har vært Aabøs fremste samarbeidspartner under planleggingen av boken. Og nettopp Lunde var en sentral pådriver i den grunnleggende endringen av seniorpolitikken gjennom de siste 50 årene.
- Det er helt naturlig at seniorene nå blir ansett som en ressurs. Men dette ressursperspektivet var nok ikke til stede tidligere, sier Lunde. Han ledet Senter for seniorpolitikk fra slutten av 1980-tallet og til kjølvannet etter finanskrisen for ti år siden.

Fra råd til politikk

Og Lunde har i alle år vært en sterk talsmann for at seniorpolitikken skulle bevege seg bort fra den tradisjonelle rådgivningen som preget holdningen overfor eldre arbeidstakere for 50 år siden. Det var den gang det gjaldt å fortelle dem at det viktigste var å ha en reserve på sparekontoen, skaffe seg en hobby og leve årene som pensjonist, det ene etter det andre. Punktum.

Nå er politikere fra alle partier på Stortinget og organisasjonene for både arbeidstakere og arbeidsgivere skjønt enige om at seniorene har en kompetanse som samfunnet ikke kan være foruten. Seniorene bør jobbe lenge, av hensyn til oss alle.
- Hvis arbeidsgivere og ansatte blir overbevist om at seniorene må stå lenger i jobben, så betaler vi alle skatt lenger, og bidrar til verdiskapningen lenger enn ellers.  Det avlaster fremtidige skattebetalere. Og i tillegg så ser vi av tallrike undersøkelser at seniorene er blant de beste og mest veltilpassede arbeidstakerne vi har. Det er tallrike positive effekter av å ha eldre arbeidstakere i jobb, sier Aabø.

- Men den såkalte arbeidslinjen er vel minst like mye avhengig av den generelle økonomiske politikken, og ikke bare av seniorpolitikken?
- Jo, men nettopp derfor inneholder boken også mye om både politikk, økonomi, demografiske utfordringer og hvordan man kan overbevise alle om nødvendigheten av at eldre jobber lenger. Det er ikke minst dette siste Senter for seniorpolitikk er opptatt av, sier Aabø.

Overtok i 1988

- Mange sier at eldrebølgen kommer til å koste oss grassat med penger. Men vi viser jo til hvordan arbeidslinjen kan bøte på noe av utfordringen med den massive eldrebølgen, sier Lunde.

Veteranen blant de norske seniorpolitikerne forteller om den gangen da han overtok som daglig leder for den lille staben i det som senere ble Senter for seniorpolitikk. Året var 1988.
- Den gang var mange av arbeidstakerne som nærmet seg pensjonsalderen, rett og slett ganske forbannet og sinte da de til slutt forsvant ut av arbeidslivet. De følte seg ofte presset ut. Det ble sett på som en løsning at de eldre skulle slutte når det ble overtallighet på arbeidsplassen.
- Nå vet alle som har litt peiling på makroøkonomi at dette er feil. Den gamle analysen stemmer ikke. Det skaffer ikke jobber for de unge at de eldre slutter, sier Lunde.

Seniorbarometeret

- Har Senter for seniorpolitikk hatt gjennomslagskraft i forhold til de store aktørene som man har hatt kontakt med?
- Alle parter er i hvert fall blitt enige om at det å jobbe lenger, er sentralt, sier Lunde. Han minner om den gradvise utviklingen blant folk flest som er avdekket i Norsk seniorpolitisk barometer fra år til år. Lunde mener at barometeret har satt slike spor etter seg at den årvisse undersøkelsen er blitt en av senterets store suksesser.
-Se på utviklingen når du spør arbeidstakerne om når de vil pensjonere seg. Like etter årtusenskiftet var denne ønskede pensjonsalderen ikke mye over 60 år, faktisk helt nede på 61 år så sent som i 2003. I 2017 var den ønskede gjennomsnittlige pensjonsalderen steget til 66,1 år. Det er en bemerkelsesverdig utvikling som også Senter for seniorpolitikk må kunne ta sin del av æren for, mener Lunde.

Aabø supplerer:
- Når alle regjeringer gladelig bevilger 15-16 millioner kroner i året til dette senteret, så viser det at alle parter ser nytten av at et dedikert miljø jobber med seniorspørsmål.
Effekten er jeg riktignok mer usikker på. Men denne usikkerheten skyldes først og fremst at jeg ikke har sett konkrete målinger av virkningen av arbeidet som gjøres i blant annet dette senteret. Vi snakker jo her om prosesser og spørsmål som er vanskelige å måle, rett og slett, Det er jo også slik at verken Senteret for seniorpolitikk eller andre parter har greidd å få bukt med tendensen til å få seniorer ut døren når det butter imot for en virksomhet.
Vi kan ikke legge skjul på at arbeidsgivere fortsatt bruker den muligheten som ligger i å få ansatte som er nesten modne for avgangen til å faktiske ta dette skrittet, ved hjelp av sluttpakker og annet. Skimter man en naturlig avgang i det fjerne, brukes det. Det ligger i sakens natur, sier Aabø.


Utfordrer gamle holdninger

- Men flere av oss mener jo at Senter for seniorpolitikk gjør en kjempejobb nettopp med å utfordre denne typen personalpolitikk. Men det er altså vanskelig å finne måter å måle hvordan senterets innvirkning av dette slår ut, sier Aabø.

Forfatteren av «Bølgebryteren» har vært blant de få kommentatorer i de store riksmediene som allerede i mange år har fulgt med på utviklingen av seniorpolitikken.
- For meg ble interessen for pensjonssystemet i Norge for alvor vekket da Arbeiderpartiets Dag Terje Andersen fastslo at endringer i pensjonssystemet nødvendigvis måtte komme. Det skjedde under Kartellkonferansen i 1999. Noen år senere fikk jeg for alvor god kontakt med Åsmund Lunde, og jeg må nok si at seniorpolitikken i mange år var ensbetydende med nettopp Lunde! Men samtidig har jeg lært mye etter at jeg startet dette bokprosjektet, ikke minst om hvordan SSP har rendyrket arbeidet for at seniorene skal stå i jobben så lenge som mulig, fordi de er en uvurderlig ressurs i arbeidslivet, sier Aabø.

- Hva slags virkninger får reformen i tjenestepensjonsordningen som vi nå får i offentlig sektor?
- Det ser jo ut til at holdningene til en pensjonsreform også i offentlig sektor har modnet seg siden den rødgrønne regjeringen gjorde sitt forsøk på å få et gjennomslag for en endring for ti år siden. Det har arbeidsminister Anniken Hauglie kunnet dra nytte av.

Levealderen slår gjennom

- Altså har levealdersjusteringene virket inn over tid?
- Nettopp, sier Aabø.
De fleste tror vel at endringene bidrar til at også eldre arbeidstakere kan få økt mobiliteten mellom offentlig og privat sektor i fremtiden. Og kanskje bidrar endringene til fortsatt økt jobbalder, mener han.
Aabø og Lunde er klare på at det er behov for et Senter for seniorpolitikk.
-Politikere og partene i arbeidslivet trenger alle et kompetansemiljø i bakhånd som har seniorpolitikken som sin eneste oppgave, og forskere som jobber med seniorenes plass i samfunnet og i arbeidslivet spesielt, sier de to.

Det er Senter for seniorpolitikk som har tatt initiativ til bokprosjektet. Boken kommer ut på Pax i april 2018.

E-post
x