Seniorpolitikken er konjunkturutsatt

Innholdsanalysen viser at det er tre temaer avisene særlig omtaler: Artikler om pensjonering og nedbemanning utgjør en firedel av stoffet, stoff om pensjonister i arbeid utgjør en femtepart, og stoff om seniortiltak omtrent det samme. Så mye som 13 prosent av stoffet handler om påstått aldersdiskriminering. Resten handler om holdninger til seniorer, forgubbing og arbeidsforhold.Det er særlig pressens omtale av seniortiltak og av pensjonister i arbeidslivet som viser at de økonomiske konjunkturene tydelig har slått inn både i arbeidsmarkedet og i kommuneøkonomien på en måte som rammer seniorene. Fra aktiv rekruttering til bråstoppSommeren 2008 brakte avisene en mengde artikler med titler som ”Seniorer i vinden” og lignende. Bemanningsbyråene skaffet jobb til ekstra mange seniorer både i 2007 og i første halvdel av 2008. Avisene skrev om dagligvarekjeden Coop og sportskjeden G-sport som gikk aktivt ut og rekrutterte pensjonister som ekspeditører i sine forretninger. Mange enkelthistorier handler om pensjonister som vender tilbake til yrkeslivet fordi de ble lei av å sitte uvirksomme hjemme. Finanskrisen snur opp ned på arbeidsmarkedet. I oktober skifter stemningen brått. I slutten av november må bemanningsbyråene innrømme at de ikke har lykkes i sin storsatsing på seniorer. Nå frykter de enda tøffere tider. Bemanningsbyrået Manpower, som har etablert enheten Manpower Senior for å ta seg av rekrutteringen av eldre arbeidstakere, ser seg tvunget til å avvikle denne.  Ting forandrer seg fortPressen skriver også mye om ulike seniortiltak, dvs. de stimuleringstiltak som kommunene og andre arbeidsgivere har innført for å få de eldre til å fortsette å stå i arbeid. Det kan dreie seg om ekstra feriedager eller kortere arbeidsuke uten lønnstap, gunstige vaktordninger og annet. Men fra oktober 2008 og fram til april 2009 har omtalen stort sett dreiet seg om å avskaffe eller nedbygge disse tiltakene. Begrunnelsen har vært den svake kommuneøkonomien. ”Ting forandrer seg fort”, sier ordfører Lars Lie (H) i Fjell kommune til avisen Vest-Nytt. Kommunens finanskomité hadde enstemmig anbefalt å innføre 20 prosent fri for seniorene, men da saken kom til kommunestyret like før jul, hadde flertallet snudd og forslaget ble nedstemt. Det samme skjedde i en rekke andre kommuner. Overveiende positiv omtale Materialet til undersøkelsen er trukket fra medieovervåkingsbyrået Cicions (nå Infopaq) database over presseklipp. Cicion utfører søk for Senter for seniorpolitikk på en rekke emneord knyttet til eldre arbeidstakere. Det meste av materialet er artikler som har stått på trykk i norske aviser og fagtidsskrifter i perioden fra 1. april 2008 til 1. april 2009. Over halvparten av stoffet omtaler senioren som et positivt element i arbeidslivet, vel ti prosent trekker fram både fordeler og ulemper, mens under ti prosent framhever ulemper ved senioren. En firedel av stoffet har ingen slike karakteristikker. Blant fordelene som trekkes fram er dels den samfunnsmessige betydningen av å ha folk i produktivt arbeid framfor å pensjonere dem, verdien av at det finnes folk i forskjellige aldre på arbeidsplassen, verdien for den enkelte arbeidstaker i å være i aktivitet framfor en passiv pensjonisttilværelse, og endelig blir de positive egenskapene hos seniorene framhevet: De har verdifull erfaring, er mer stabile enn de yngre, har mindre fravær, mer ansvarsfølelse og høyere arbeidsmoral. Blant ulempene nevnes at seniorene representerer en kompetanse bedriften ikke lenger har bruk for, at de ikke takler tungt fysisk arbeid, at noen eldre har plager som gir dem nedsatt arbeidsevne, at de representerer dyr arbeidskraft, at de ikke takler datamaskinen, at de står i veien for yngre som vil opp og fram. Å etterleve egne idealerDet er leder- og kommentarartiklene i avisene som presenterer det mest positive bildet av seniorene: Nesten åtte av ti lederartikler omtaler senioren i positive ordelag, bare en av 20 trekker fram negative sider. En av ti nevner både positive og negative sider, og en lignende andel har ingen slike karakteristikker. Det er tankevekkende at norske mediebedrifter i dag nedbemanner på en måte som bryter med de prinsipper som bejubles på lederplass. Mediebransjen er en av de bransjene som har nedbemannet kraftigst de siste årene. Resultatet er at det i dag er langt mellom ansatte over 60 i mediene.  Det er imidlertid neppe riktig å beskylde avisenes kommentatorer for å tale med to tunger i spørsmål som gjelder seniorpolitikk. De er snarere selv offer for aviseiernes krav om innsparing. BildebrukenAvisenes bildebruk er også undersøkt. Blant de bildene som illustrerer artiklene er seniorarbeidstakerne godt representert. 2/3 av de illustrerte artiklene har en seniorarbeidstaker som hovedmotiv, bare 13 prosent har arbeidsgiveren som hovedmotiv. En representant for organisasjon eller parti er hovedmotiv i ni prosent av artiklene, representanter for myndighetene i sju prosent og forsker/ekspert også sju prosent. Noen ganger benyttes illustrasjonsfotografier, altså bilder uten direkte tilknytning til stoffet. Her brukes det ofte bilder av personer som er betydelig eldre enn dem artikkelen handler om. Et eksempel er et bilde fra Fredriksstad Blad som illustrasjon til en artikkel om at G-sport aktivt rekrutterer pensjonister. Bildet viser et par korslagte hender, som bringer tankene over på døden snarere enn på en ny karriere i yrkeslivet.