Svake leseferdigheter

Snubletråd for 100 000 seniorer

Dårlig helse, alder mellom 61 og 65 år og svak leseferdighet er de største risikofaktorene for utstøting fra arbeidslivet. Av disse variablene er det utvilsomt leseferdigheten som er den enkleste å gjøre noe med. Dette slås fast i rapporten ”Kan arbeidslivet satse på seniorene? Basisferdigheter i den eldste delen av arbeidsstyrken”.

Av seniorpolitikk, 29. oktober 2008

Forfattere er Reidar J. Mykletun og Egil Gabrielsen fra Universitetet i Stavanger. Rapporten kom ut i 2007. Men forskerne finner lite som tyder på at det er tatt grep siden i fjor som kan gi et skikkelig løft i seniorenes basisferdigheter:Langt fra glansbildet – Vi har gjort lite for å styrke leseferdigheten i denne gruppen. Når det offisielle Norge står på utenlandske konferanser og gjør rede for situasjonen hos oss, presenteres glansede og fine brosjyrer. Men så flott er det nok ikke, sier førsteamanuensis Egil Gabrielsen. Voksne nordmenn har rett på både grunnskole og videregående opplæring. Men spriket mellom rettigheter og realiteter er stort. Riksrevisjonen presenterte nylig en knusende rapport om tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå. (Se egen sak: Manglende grunnskoletilbud for voksne) I gruppen over 45 år øker andelen med svake leseferdigheter. I aldersgruppen fra 56 til 65 år finner vi godt over 100 000 personer på laveste nivå når det gjelder ferdigheter i lesing. Rapporten fra Universitetet i Stavanger slår fast at leseferdighetenes betydning for deltakelse i arbeidslivet er stor. Voksne på laveste ferdighetsnivå har mer enn 12 ganger så høy risiko for ikke å være i arbeid, sammenlignet med de beste leserne. Trenger seniorer med gode basisferdigheter- Vi kunne vært kyniske. Sagt til de voksne med svake leseferdigheter at: ”Sorry, dere har vært uheldige.” Så kunne vi brukt pengene der de har mest effekt. På forebygging – ved å bedre leseopplæringen i skolen. Men slik kan vi selvfølgelig ikke gjøre det, sier Egil Gabrielsen. Lesekompetanse har betydning for voksnes livskvalitet i et samfunn som blir stadig mer leseintensivt. Han understreker også at samfunnet og arbeidslivet trenger seniorenes arbeidskraft og at vi gjerne vil at eldre arbeidstakere skal stå lenge i jobb. Ett budskap har vært en gjenganger de senere årene: Det må legges til rette for at seniorene (55+) inkluderes og verdsettes i arbeidslivet. Gabrielsens rapport slår fast at et sentralt tema må være å analysere i hvilken grad seniorenes kompetanse er i samsvar med de forventninger og krav som dagens arbeidsliv stiller. I denne sammenhengen er grunnleggende lese- og skriveferdigheter viktige. I rapportens konklusjon skrives det at individ, virksomheter og samfunnet vil tjene på en aktiv og effektiv arbeidsstyrke. Ferdigheter i lesing blir viktig, også for de mindre lesesterke og uansett alder og utdanningsnivå. Egil Gabrielsen etterlyser satsing på lese- og skriveopplæring for voksne, og han mener det kan være grunn til å kikke på hva som er gjort i Danmark:Se til Danmark- Danskene har satt i gang forberedende voksenundervisning, hvor et stort antall får grunnleggende opplæring i basiskompetanse. Kanskje kan voksenopplæringen også i Norge kjøre slike kurs? I tillegg mener Gabrielsen at satsingen gjennom regjeringens program for basiskompetanse i arbeidslivet bør styrkes.- I dag blir det ganske tilfeldig, litt som å vinne i lotto, hvem som får et tilbud og hvem som ikke får det. Kartleggingen, som skal avdekke hvordan det står til med basiskompetansen hos den enkelte, må forbedres, sier Gabrielsen.  Voksenopplæring: I henholdsvis 2000 og 2002 fikk voksne rett til en tilpasset opplæring på grunnskole- og videregående skolenivå. Disse rettighetene skulle gi voksne med lav utdanning et nasjonalt kompetanseløft. På denne måten skulle Norge settes i stand til å møte utfordringene i framtidens kompetansesamfunn.