Stadig flere arbeidstakere over 60 år er i jobb

Andelen arbeidstakere i alderen 62-66 år som kombinerer arbeid og AFP/alderspensjon gikk fra 9 prosent i annet kvartal 2010 til hele 45 prosent i det samme kvartalet i 2015. Det viser den nye rapporten "Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen. 2015" som ble fremlagt av Statistisk sentralbyrå tidligere denne måneden.- Pensjonsreformen slo til – flere i arbeid, fastslår byrået i sitt sammendrag, der forskerne Helge Næsheim og Pål Nordby står oppført som kontakter.- Tallene fra byrået er de ferskeste vi har, men de bekrefter en utvikling vi har sett siden pensjonsreformen kom, sier direktør Østerud i SSP. Hun minner om at en økning i yrkesdeltakelsen blant eldre arbeidstakere er et overordnet samfunnsmål som har bred oppslutning i arbeidslivet.- Men hvorfor har vi fått en såvidt sterk utvikling blant deler av befolkningen?- Det er flere forutsetninger som åpenbart er til stede når seniorer velger å jobbe lenger. De har gjennomgående en ganske god helse. Og fremfor alt: De mestrer arbeidsoppgavene. Det fører til at de trives på jobben. Summen er at de økonomiske incitamentene virker så det suser, sier Østerud.Da pensjonsreformen ble innført i 2011 var et sentralt mål at folk skulle stå lenger i arbeid.Utnytter muligheteneEt av de viktige virkemidlene var at personer over 62 år skulle kunne kombinere arbeid og pensjon i større grad enn tidligere, uten at pensjonen ble redusert. Med den nye reformen ble det for personer fra 62 år mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden i kombinasjon med arbeid. Det ble dessuten gjort endringer i AFP-ordningen for privat sektor, som gir en enda sterkere økonomisk stimulans til å stå lenger i arbeid.For ansatte i virksomheter som har denne ordningen, vil man derfor forvente særlig sterke utslag på andelen som fortsetter i job, skriver SSB-forskerne.Også i årene før innføringen av pensjonsreformen var det en viss vekst i sysselsettingsprosenten for de enkelte ettårskullene fra 60 år og oppover som var i arbeid. Men etter innføring av ny pensjonsordning har 62- til 66-åringer hatt en markert sterkere vekst enn 60- og 61-åringene.Økningen for 62- og 63-åringene var klart størst i de første årene etter pensjonsreformen og har siden flatet ut. Dette forplanter seg til en sterk vekst de siste årene for 64-66-åringene.Sterkest i privat sektorAndelen 61-åringer som fortsetter i jobb året etter, økte for alle næringer samlet med rundt 5 prosentpoeng når man sammenligner før og etter pensjonsreformen.Veksten var klart sterkest i næringer dominert av privat sektor. For arbeidstakere i industrien var veksten rundt 15 prosentpoeng. For næringer dominert av offentlig sektor var veksten 2-3 prosentpoeng.Men disse næringene hadde før pensjonsreformen en klart høyere andel som fortsatte i arbeid enn i privat sektor. Også etter at reformen er innført, er nivået høyere i næringer dominert av offentlig sektor jamført med de fleste næringer dominert av privat sektor.- Potensial- Den lave veksten i sysselsettingen av eldre I offentlig sektor må selvfølgelig sees I lys av at nivået er høyere. Men likevel vil jeg si at det er et potensial for å øke sysselsettingen også her, mener Østerud.- Hvordan kan man påvirke sysselsettingen fremover?- Også her blir svaret at mange faktorer må virke i samme retning. Pensjonsordningene spiller en rolle. Det gjelder også å påvirke holdningene ute blant virksomhetene til å ha folk i jobb lenger enn før. Og så må de personlige forholdene for den enkelte være på plass for å skape forutsetningene for å jobbe lenger, sier Østerud.I privat sektor var andelen som kombinerte arbeid og pensjon 55 prosent, mens den var 37 prosent i staten og 30 prosent i kommunal sektor.Det viser seg at menn kombinerer arbeid og pensjon i mye større grad enn kvinner. Noe av dette skyldes nok at kvinner har opparbeidet seg mindre rettigheter til pensjon, samt at relativt færre kvinner enn menn arbeider i privat sektor der veksten har vært sterkest.