Start kariereveiledning tidlig

Deltakerne i prosjektet var i alle aldre, men de fleste i moden alder og med en overvekt av pleiere. I gjennomsnitt fikk hver deltaker 9 timer veiledning.- Vi ba helseforetakene melde på interesserte som kunne tenke seg å få opplæring og delta som arbeidslivsveildere. Ledere i foretakene fikk informasjon gjennom seminarer, slik at de kunne motivere deltakerne, sier Åsvang.Forsker Dorthe Eide ved Handelshøgskolen i Bodø fulgte prosjektet, og undersøkte i 2011 langtidsvirkningene.Prosjektet benyttet et verktøy for karriereveiledning bygget på teoriene til den amerikanske psykologen John Holland, og med veiledning av firmaet Sollan, nå en del av Conexus i Drammen.- Fordi dette var et pilotprosjekt, ville vi sikre god oppfølging og lære noe om hva som krevdes for at de sykmeldte skulle komme tilbake i arbeid. Blant annet lærte vi at tilbud om etter-veiledning kunne vært lurt, sier hun.-Individfokus er viktigKarriereveiledningsverktøyet kartlegger områdene yrker, motivasjon og erfaring.Ut fra hvor høyt den enkelte skårer på de ulike områdene får vi en interesseprofil, det vil si hva som motiverer: Hvor vil du trives best og få de utfordringene du ønsker deg? Dersom en som ønsker utfordringer, ikke får det, eller en som er sosial blir sittende alene med jobben sin, da blir arbeidsdagen lite lystbetont. Vi fant fram til hvordan vi kunne gjøre justeringer i den enkeltes hverdag, og her er individfokuset viktig, sier hun.Mange av deltakerne hadde tidligere fått hjelp til tilrettelegging fra Nav.- Den kan ha vært godt ment, men det er ikke sikkert den passet den enkelte. Og fortvilelsen kan bli stor når noe kjennes galt. Gjennom prosjektet så vi dessuten at mange ble mer aktive og følte at de ble sett. De syntes det var fint endelig å få en bekreftelse, sier Grete B. Åsvang. Siden dette handlet om helsevesenet, var det ikke uventet at det viste seg at det var mange omsorgstyper blant deltakerne.- Noen strekker seg litt for langt, og utfordringen for en del kan være å sette grenser. På jobben er det pasientene, hjemme er det familie og venner, og omsorgsarbeidere er ofte gode samtalepartnere. Det kan føre til en overdose, sier hun.Status et år etterDorthe Eide undersøkte virkningene av prosjektet, og etter et år fant hun blant annet at av de 84 (av 142) som svarte på undersøkelsen var:69 prosent er aktive i yrkeslivet65,9 prosent av disse er tilbake i opprinnelig jobb19,6 prosent jobber i annen enhet i foretaket31 prosent er ikke yrkesaktive, som fikk en avklaring på sin situasjon- Ingen skulle oppleve at vi veiledet dem bort fra jobben. Vi ønsket å beholde dem, vi trenger jo arbeidskraften. De som sluttet, gjorde det fordi de selv valgte det, sier Åsvang.Hun ledet prosjektet som en del av en utdanning og en masteroppgave i karriereveiledning ved NTNU i Trondheim.- Sykefravær er dyrt både for den enkelte og for samfunnet. Dersom vi klarer å hjelpe disse her, kan vi også hjelpe andre med å skifte retning. Fungerer det for dem som har slitt lenge, må det også kunne fungere forebyggende. La oss tenke oss at vi klarer å fange opp 30 prosent av seniorene, gjøre en liten endring og kanskje få dem til å stå i arbeid noen år til. Det ville bety utrolig mye for samfunnet og for den enkeltes livs- og arbeidslivskvalitet. Kanskje bør veiledningen komme minst 10 år før den enkelte forventer å slutte i arbeid. Da ville det være mulig både å tenke videreutdanning og ny jobb, sier Grete B. Åsvang, som nå jobber som rådgiver I fagavdelingen i Helse Nord.