
Forsker Liv Johanne Solheim. (Foto TH)
Solheim står sammen med forskerkollega Anne Marie Berg bak studien ”Godvilje i motvind?” om inkluderende arbeidsliv (IA) i seks statlige virksomheter, regionalt i Hedmark og Oppland. Virksomhetene som er med i undersøkelsen er Forsvaret, Fylkesmannen, Fengselsvesenet, NAV, Statens vegvesen og Jernbaneverket, der det hos hver ble intervjuet en representant for arbeidsgiverne og en representant for arbeidstakerne.Forskerne skriver at det er varierende i hvor stor grad virksomhetene arbeider aktivt med delmål 3: ”Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år)”.- Hvis de statlige virksomhetene skal kunne bli foregangsvirksomheter for IA-arbeid, handler utfordringene blant annet om å endre rammebetingelsene i organisasjonen, å forankre IA-arbeidet bedre i linjeledelsen og øke lederkompetansen på dette arbeidet, samt få til et bedre samarbeid med samarbeidspartnere som NAV og spesielt legene, oppsummerer forskerne.Les også: Jobben gir livet meningLes også: Fortsatt på rett sporUlike aldergrenser i StatenMed pensjonsreformen fra 2011 kan alle med tilstrekkelig opptjening i folketrygden ta ut pensjon fra fylte 62 år, enten de fortsetter i arbeid eller ikke. Ansatte i noen statlige vrksomheter vil kunne ta ut pensjon tidligere.Forsvaret har særaldersgrense på 60 år, men de fleste går ifølge studien av når de fyller 57 år på grunn av 85-årsregelen (dvs. når alder og tjenestetid er til sammen 85 år eller mer).Fylkesmannen følger ordinær pensjonsalder på 67 år, men mange går ifølge studien av med AFP tidligere. Gjennomsnittlig avgangsalder antydes å være 65 år.Fengselsvesenet har særaldergrense på 63 år for ansatte i turnus, for ledere og administrativt ansatte følges ordinær pensjonsalder på 67 år. De fleste i turnus går av når de fyller 60 år, på grunn av 85-årsregelen. Noen blir ifølge studien uføretrygdet før de fyller 60. Tilrettelegging består i å få folk til å fortsette til aldersgrensen 60/63 år, men ikke lenger.NAV følger ordinær pensjonsalder på 67 år. En arbeidstaker defineres som eldre ved 58+. Første mulighet for å pensjonere seg er 62 år, og ifølge studien legges det inn stor innsats for å få arbeidstakerne til fortsette lenger.Statens vegvesen følger ordinær pensjonsalder på 67 år. Ansatte regnes som eldre fra fylte 62 år. Vegvesenet har ifølge studien som mål å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen 62,8 år til 63 år gjennom ulike tiltak.Jernbaneverket har særaldersgrenser 65 år for utearbeidene, men de kan på grunn av 85-årsregelen (dvs. når alder og tjenestetid er til sammen 85 år eller mer) gå av når de fyller 62 år. De fleste går ifølge studien av i alderen 62-65 år, men noen står til de er 70 år. Arbeidstakere regnes som eldre fra 62 år.Store forskjellerAlderen de ansatte i de statlige virksomhetene går av spenner altså fra 57 til 67 år, og noen fortsetter til de 70 år.- I Fengselsvesenet og Forsvaret praktiseres særaldersgrensene strengere enn i de andre virksomhetene. Arbeidsgiverne finner det ikke meningsfylt å oppfordre til å jobbe lenger, fordi arbeidet er så krevende. Likevel ser vi eksempler på at pensjonerte fengselsbetjenter kommer tilbake som vikarer når de har fått hvilt seg litt, og da de dekker et verdifullt vikarbehov. Fengselsvesenet har organiserte vakter, og mer fleksible ordninger som deltid eller kortere dag blir problematisk i denne sammenhengen. Mitt inntrykk er at det har betydning dersom virksomheten gir et signal om at arbeidstakeren må gå av ved oppnådd sæaldersgrense, sier Liv Johanne Solheim.Livsfase- eller seniorpolitikk?- I et par av virksomhetene ble det brukt begrepet livsfasepolitikk og ikke seniorpolitikk, og det kan være fare for at fokuset på seniorene da kan forsvinne, sier hun. Fra en virksomhet opplyses det at livsfasefokuset har vokst fram som en reaksjon på et for ensidig fokus på seniorene. Et sitat i studien viser at småbarnsforeldre synes det er urettferdig at eldre har 6 ukers ferie, 14 seniordager og mulighet for å søke seg fri til ”ditt og datt”. De opplever det som en belastning når seniorene er så mye borte.- Det er vanskelig å si at dette er representativt, men det er viktig å legge merke til. Alle er heller ikke opptatt av høyere lønn, og det er viktig å finne individuelle tiltak. Dialogen mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker er viktig, slik det har skjedd i sykefraværsarbeidet, fortsetter hun.Et sitat fra en av virksomhetene i studien lyder slik: “… jeg er opptatt av at folk gjennom hele yrkeskarrieren sin skal ha muligheter for tilpasning, sånn at de faktisk ikke er utslitt når de er 60”. I denne virksomheten er det få som når aldersgrensen, de uføretrygdes før de kommer så langt.