
Torhild Løfwander sammen med Anab Haji og Letu Gebreamlak Weldemariam. (Foto TH)
Quo Vadis? som har rundt 40 plasser og gir arbeidstrening, er samorganisert med Rosenhof voksenopplæringssenter avd. Sentrum. Det er et vekst – og produksjonssenter for kvinner og driver blant annet med norskkurs og kvalifisering for arbeidslivet.Til Norge uten skolegangLetu Gebreamlak Weldemariam (47) kom fra Eritrea til Norge i 2008. Anab Haji (41) kom fra Somalia samme året. Anab går på det to år lange introduksjonsprogrammet for lese- og skriveopplæring og arbeidstrening.- Jeg bodde på landsbygda og gikk aldri på skolen i Eritrea. En bror og en søster gikk to timer hver vei til og fra skolen, begge ble drept, sier Letu. Hun har fire barn i alderen 8 til 18 år i Norge og to eldre barn i Eritrea.Anab sier hun trives godt på ”Quo Vadis?” og forteller at hun ikke lenger trenger tolk for å gjøre seg forstått. Hun giftet seg da hun var 14 år med en åtte år eldre mann.- Jeg gikk aldri på skole i Somalia, men mannen min gikk 12 år. Vi har tre barn på 25, 26 og 27 år. Nå holder jeg på med norskprøve 1, senere vil jeg prøve å ta norskprøve 2. Jeg liker å jobbe, og har vikariert i et renholdsfirma det siste året, sier Anab. Hun har fått utvidet tiden på introduksjonsprogrammet med et halvt år, fordi hun har vært så flink til å jobbe.Letu sier at hun godt kunne tenke seg å jobbe med eldre, men til det kreves Norskprøve 3. Hun har praksisplass fra NAV Arbeid. Begge kvinnene har siden de ble intervjuet i juni, fått langvarige vikariater innen renhold.- Det finnes ingen snarvei i norsk for analfabeter. Da kravet om Norskprøve 2 kom, var det mange som mistet jobben fordi de ikke kunne dokumentere norskkunnskapene sine, sier Torild Løfwander.Skjerpede krav om norskFor å få fast jobb i en offentlig virksomhet kreves bestått på det som kalles Norskprøve 2. For å arbeide med mennesker kreves Norskprøve 3.- Det er fortsatt mange som ikke forstår at vi har analfabeter hos oss. For å oppfylle disse kravene trenger mange et lengre løp enn to år på introduksjonsprogrammet. Tenk deg selv, samfunnet krever minimum 12 års skolegang, men våre damer skal klare det samme på to, selv om de aldri har gått på skolen før. NAV gir 6 eller 10 måneder lang praksisplass enten arbeidstakeren har høy utdanning eller er analfabet. Ønsket er at det for denne gruppen lages et lengre løp, sier Torild Løfwander.Deltakerne på introduksjonsprogrammet får en stønad på rundt 10.500 kroner i måneden etter skatt. ”Quo Vadis?” skaffer lønnet arbeid etter endt kurs.- Dersom deltakerne jobber og tjener penger, reduseres stønaden. Men vi er helt avhengige av at både offentlige – og private virksomheter er åpne for å ta imot kursdeltakerne. Det er lettere å finne fast jobb til dem som har bestått Norskprøve 2, uten er det nesten bare vikariater som er mulig. Men det er det ikke alle som klarer, og selv om vi ikke nå får alle ut i jobb, vil mødrene lettere forstå hva som kreves i arbeidslivet og overføre den kunnskapen til barna sine, sier hun.Lærer av å gjøre- Norge er et samfunn der det forventes at man legger sin ære i være økonomisk selvstendig. Vi forventer at du tar imot tilbud om en jobb og bidrar selv. Kombinasjonen undervisning og arbeidspraksis gir et bedre utgangspunkt for å klare dette. Noen jobber om dagen og går på kveldskurs for å klare Norskprøve 2, med den åpnes rimelig mange dører. Men mange kursdeltakere har nok falske forventninger om hva som kreves, og noen tror det er en automatikk i å få jobb etter at kurset hos oss er slutt. Tidligere var det lettere å finne jobber i barnehager og innen renhold, men nå er det mange som heller ansetter en svenske eller østeuropeer eller dem med Norskprøve 3. Og så kommer det dessuten grekere og spanjoler, sier hun.Mange av kvinnene hadde ikke en sjanse i hjemlandet, og da er det ille om de ikke får det her heller, mener den erfarne lederen av ”Quo Vadis?”.- Vi må være tydelige med hva vi forventer av en arbeidstaker i norsk arbeidsliv. Ofte skyldes det på mangelfulle norskkunnskaper, men det er gjerne helt andre årsaker. Språk læres ikke i vakum, men gjennom samhandling. Mange har ikke lært å abstrahere, de lærer ikke av eksempler, men de må lære av å gjøre og erfare. Vi har mange flinke damer som mot alle odds likevel klarer å gå ut i arbeidslivet, sier Torild Løfwander. Norskprøve 2 skal måle:ferdighet i å forstå ytringer og vanlige uttrykk på et enkelt og tydelig språk relatert til dagliglivetferdighet i å lese og forstå svært korte, enkle teksterferdighet i å skrive korte, enkle tekster (beskjeder, meldinger, brev og lignende)ferdighet i å utveksle direkte og enkel informasjon om personlige forhold og kjente emner og forstå det som sies i enkle, dagligdagse samtalerNorskprøve 3 skal måle:ferdighet i å forstå hovedpunktene i informasjon som formidles på en klar og enkel måteferdighet i å lese og forstå tekster som er skrevet i et direkte og klart språk og hvor innholdet er klart strukturertferdighet i å skrive forståelig, sammenhengende tekstferdighet i å klare seg i de fleste samtaler som forekommer i dagliglivet(Kilde: Folkeuniversitetet)