– Struktur, ikke bare kultur

I et intervju med avisa Glåmdalen i påsken i år sa Ingstad følgende: «Når kvinner eller menn arbeider deltid, så klarer de ikke å forsørge seg selv. Man får ikke lån, man får lav pensjonsopptjening, og da blir man økonomisk avhengig av en partner. Ofte må partneren jobbe mer overtid, for å tjene mer, og slik får man en enda mer kjønnsdelt arbeidsdeling i og utenfor hjemmet.»- Vi kan ikke bare skylde på kultur, og at kvinner ønsker å arbeide deltid. Mange ønsker å arbeide heltid, men får ikke hele stillinger. I dag er det strukturen vi må jobbe med. På 1970-tallet ble kvinner yrkesaktive i større grad enn tidligere, men mangel på velferdsordninger som barnehage- og sykehjemsplasser gjorde at mange ønsket å arbeide deltid. Dette var starten på deltidsproblematikken. På denne tiden arbeidet de imidlertid 50, 75 og 100-prosents stillinger.Men så ble arbeidstida redusert med 2,5 timer per uke i 1987. I mannsdominerte yrker organiserte de arbeidstiden slik at alle fortsatt kunne jobbe 100 prosent. I kvinnedominerte yrker fortsatte de som før, men begynte å jobbe tredje hver helg i stedet for annenhver helg, og vi fikk etter hvert mange små stillinger for å få turnusen til å gå opp.I 1995 ble adgangen til midlertidige ansettelser strammet inn. Fram til da var ledige vakter fylt opp med vikarer, men nå måtte de fylles med fast ansatte, som fikk ulike prosentstillinger. Og det er dette som gjør at vi i dag kan se stillinger helt med i 5 prosent. Effektiviseringen videre på 1990-tallet førte til kortere vakter, sier hun.- En løsning er lange vakter- Utfordringen med å få organisert arbeidet med hele stillinger, er først og fremst å få nok ansatte i helgene. Når ansatte bare jobber hver 3. helg, blir man avhengig av vikarer som dekker opp helgevaktene. Skal alle arbeide i hele stillinger, må ansatte arbeide mer i helgene. Det betyr at man enten må arbeide oftere enn hver tredje helg, eller lengre vakter når man først arbeider helg. For eksempel kan man arbeide hver 4. helg, men 12-timers vakter når man da arbeider. De som velger sykepleieryrket kan ikke regne med 8-16-jobb, og vi kan ikke ha det slik at det bare er ufaglærte på jobb kvelder og helger. Løsningen kan være lange vakter, og det positive er at folk da kan ordne seg lange perioder med fri. Det må finnes fram til turnuser som passer både pasienter og personale, sier Ingstad.Turnusordningene varierer og kan være:Tre dager jobb og tre dager friVanlig turnus, men langvakter på helgKun lange vakter i flere dager og lengre friperioder i mellomVanlig turnus pluss ”hinkehelger”, dvs. en ekstra helg innimellomAnsatte setter opp turnusen selv etter individuelle behov- Alle må gi og ta om vi skal finne gode løsninger, både arbeidstaker og arbeidsgiver. Kanskje lønna må opp for helgearbeid. Vi må organisere helsevesenet slik at det blir attraktivt å jobbe der. Alternativet er å importere arbeidskraft, sier hun. Heltidskultur for kvalitet68 prosent av sykepleierstudentene ønsker seg full stilling etter fullført utdanning. 18 prosent får det i form av fast ansettelse. 23 prosent får det som vikar, ifølge tall fra NSF.- Når arbeidsmiljøet er godt og turnusen er godt tilrettelagt, så vil folk jobbe mer. Problemet er at nyutdannede som vil jobbe heltid, sosialiseres inn i en deltidskultur. Derfor er det viktig at ledere våger å satse på dem som vil jobbe heltid, sier Kari Ingstad.Hun mener turnusarbeid også har mange positive sider. Å ha fri en langhelg eller en dag midt i uka er for mange positivt.- Vi kan jo ikke ha et samfunn der vi ikke bryr oss om de eldre i familien vår i det hele tatt. Jeg mener vi mister noe verdifullt dersom vi ikke tar noe av dette selv. Det gjelder både kvinner og menn, med eller uten turnus, sier hun.For å få kvalitet, trenger vi en heltidskultur, mener Ingstad- Politiet leier ikke inn ufaglærte for å ta kveldsvakta på lørdagene. De kan heller ikke ha ufaglærte etterforskere. Kan vi ha ufaglærte til å stelle sår, spør hun.- Deltid mer slitsomt enn heltidKari Ingstad mener to forhold er viktigere enn andre: Deltidsansatte får de korte vaktene og må jobbe når det er mest hektisk. De får dessuten manglende kontinuitet ved å være på jobb bare to dager i uka. Slik kan deltidsarbeid bli mer slitsomt enn heltidsarbeid.Friheten til å velge når en vil ta ut pensjon gjelder særlig dem som har full opptjening. Fulltid gir full opptjening og full valgfrihet. Deltid gir betinget valgfrihet, noen må forsørge deg livet ut. Ingen opptjening og ingen forsørger, ingen valgfrihet