Sunnere seniorer jobber mer

Sysselsettingen blant eldre arbeidstakere i Nederland har økt helt siden midten på 1990-tallet. Siden den gang har landet opplevd både velferdsreformer og store endringer i pensjonssystemet.

Det er likevel den sterke veksten i sysselsetting blant eldre nederlendere over 65 år som har fått forskere til å se nærmere på hva som skjer i Nederlands arbeidsmarked.

65 år

Den normale aldersgrensen er for tiden 65 år i Nederland. Men stadig flere seniorer fortsetter ufortrødent å jobbe også etter 65 år: Sysselsettingen blant dem som passerer denne aldersgrensen, er nesten tredoblet på få år for menn over 65 år, mens andelen er firedoblet for kvinner i samme aldersgruppe.

Sysselsettingen blant mannlige arbeidstakere i alderen 60 til 64 år er tredoblet fra midten av 1990-tallet til 2014, viser statistikk. Andelen var 20 prosent i 1995 og 60 prosent i 2014. En tilsvarende utvikling har man sett blant kvinner.

Denne kraftige veksten i sysselsetting for de eldste i arbeidsmarkedet kan neppe forklares ved utelukkende å se på reformene i arbeids- og velferdssektoren, mener forskerne Adriaan Kalwij ved økonomisk fakultet på universitetet i Utrecht, Klaas de Vos ved universitetet i Tilburg, Arie Kapteyn ved senteret for økonomisk og sosial forskning ved universitetet i det sørlige California.

Forskerne minner om at velferdsreformene neppe spiller en så stor rolle for arbeidstakere som allerede er oppe i midten av 60-åene når de skal vurdere om de skal forlate arbeidslivet. Det er snarere andre faktorer som spiller inn, mener de.

Sunnere seniorer

Ved siden av stadig sunnere seniorer er trolig også utdanning og erfaring viktige faktorer som bidrar til at seniorene fortsetter lenger i jobb i Nederland.

Forskerne hevder også at samspillet mellom mannlige og kvinnelige seniorer kan påvirke utviklingen. Dette samspillet får en økende oppmerksomhet også i forskningsmiljøer.

I Nederland har kvinnenes deltakelse i arbeidslivet økt markant i flere tiår. Tidligere var nok færre kvinner i jobb i Nederland når man sammenlignet med land der kvinnene tradisjonelt valgte jobb, som blant annet Norge. I dag er disse forskjellene nesten blitt visket ut.

Og her kommer samspillet mellom kjønnene inn i vurderingene fra forskerne: Høy sysselsetting blant kvinnene smitter på sett og vis over på planleggingen av livet blant mange godt voksne nederlendere, også mennene.

I parforhold blir beslutninger om jobb eller pensjon trolig tatt i fellesskap. Når kvinnene er mer vant til å være i jobb, bidrar det til at flere av seniorene fortsetter – hvis de har muligheten – også etter aldersgrensen.

Sunnere menn

Den nederlandske statistikk-etaten CBS har også foretatt målinger av andelen år med god helse blant menn og kvinner i Nederland. Tallene avdekker at mannlige seniorer har fått en betydelig bedre helse, også sammenlignet med kvinnene i de senere årene. Utviklingen viser at kvinnenes forsprang i lengden på livsløpet med en tilnærmet god helse, er nesten spist opp.

Blant 65-åringer er andelen menn som har god helse, blitt omtrent like høy som blant kvinner. Kvinnene har fortsatt en høyere forventet levealder, men må regne med å leve i flere år med dårlig helse mot slutten av livet.

Pendelen svinger

I tillegg til helse spiller også endringer i de sosiale og politiske faktorene inn. Nederland var et av landene som slet med en høy ungdomsledighet tilbake på 1970-tallet. Det medførte at man fikk ordninger som skulle bidra til at eldre arbeidstakere kunne forlate jobben relativt tidlig og dermed gi plass for yngre arbeidskraft. Rundt 1990 begynte denne pendelen å svinge tilbake. Konturene av den kommende eldrebølgen ble åpenbar for landets beslutningstakere. Nye reformer skulle gjøre det mer fristende å stå lenger i jobb.

Trenden fortsetter

Forfatterne av rapporten «Hvorfor jobber folk lenger i Nederland?» («Why Are People Working Longer in The Netherlands?» spår at økt sysselsetting blant seniorer er en trend som vil fortsette framover i Nederland. Selv i et land med ytelsesordninger framfor innskuddsordninger finnes det en del eldre arbeidstakere som ikke har råd til å slutte å jobbe. Pensjonsordningene blir mindre rause fordi velferdsstaten må stramme inn i lys av eldrebølgen. Det fører også til at aldersgrensene blir hevet fra tid til annen.

Forskerne ser to faresignaler ved en slik utvikling mot flere seniorer i jobb: De eldre kan fortsatt skape problemer for yngre arbeidstakere som gjerne vil inn i arbeidsmarkedet. Og eldre mennesker som blir mer eller mindre tvunget til å stå lenge i jobben, kan få helsemessige problemer.

Men tidligere undersøkelser tyder på at de unge i realiteten ikke er blitt rammet av de eldres arbeidslyst. Og flere undersøkelser tyder på at helseproblemene som følge av økt sysselsetting heller ikke er særlig utpregede.

Aldergrensene

I en annen rapport fra Nederland retter forskeren Jaap Oude Mulders ved tverrfaglig nasjonalt senter for demografi i den Haag søkelyset på de obligatoriske aldersgrensenes rolle for utbredelsen av seniorer som fortsetter i jobb også etter oppnådd aldersgrense.

Bakgrunnen for undersøkelsen er lovendringer som kom i Nederland i 2008. Den gang opphevet man aldersgrensen for ansatte i statsforvaltningen i landet, men opprettholdt aldersgrensene i andre deler av arbeidslivet.

Spørsmålet er om statsansatte nå har fått en annen holdning til å stå i jobb ut over den mest utbredte aldersgrensen enn arbeidstakere i andre deler av arbeidsmarkedet.

Resultatene så langt viser ingen klare skiller mellom de statsansatte og andre seniorer når de skal vurdere om de skal jobbe ut over aldersgrensen eller ikke. Og dette faktum bør i sin tur spille en rolle i debatten om Nederland bør oppheve aldersgrensene i sin alminnelighet eller ikke.

Intet alfa og omega

Studien tyder ikke på at seniorer generelt vil jobbe lenger hvis aldersgrensene blir opphevet, mener Mulders. Han påpeker at en opphevelse av aldersgrensen først og fremst kan bli nyttig hvis man gjennomfører en bredere reform av arbeidsmarkedet.Land som USA og Storbritannia har ingen universelle aldersgrenser. Her fortsetter mange seniorer lenge i jobb, også ut over aldersnivåer der mange tross alt forlater yrkeslivet.

Men Mulders påpeker at utviklingen i slike land ikke uten videre kan sammenlignes med reglene for arbeidslivet i mer typiske velferdsstater. Land som Nederland, Tyskland og uten tvil de skandinaviske landene har en mer utbredt beskyttelse av arbeidstakernes rettigheter enn man finner i blant annet USA.

Hvis man skal få eldre til å stå virkelig lenge i jobben, må man endre strukturen i arbeidsmarkedet gjennom en serie regelendringer som reduserer arbeidstakernes rettigheter, mener Mulders.

Les mer om Nederland her!