Sykepleier, et yrke med mange muligheter

– Jeg var ferdig utdannet sykepleier som 21-åring i 1973. Etterpå jobbet jeg på hjerteovervåkning og kirurgisk intensivavdeling et år i Sveits, deretter i psykiatrien i Oslo og på Værøy i Lofoten. Så jobbet jeg i Valdres på kirurgisk intensivavdeling, som sykehjemsstyrer og senere som pleie – og omsorgsleder, der jeg også var politiker.

I 1995 tok jeg utdanning i psykiatri. På slutten av 1990-tallet var jeg egentlig litt utbrent av å jobbe med helse, så jeg tok bedriftsøkonomi på BI og hadde lyst til å gjøre noe annet. Jeg var borte fra sykepleieryrket i 2-3 år. Ungene flyttet ut, og da huset vårt i Valdres brant i 2004, flyttet vi til Oslo, sier Rygh.

Morsom jobb

I Oslo fikk hun et vikariat ved søknadskontoret i bydel Bjerke, men så ble hun tilbudt jobben i bydel Grünerløkka.
– Her er jeg faglig leder og har ikke personalansvar. Jeg saksbehandler og koordinerer tilbudet til brukerne. Det betyr at jeg har direkte kontakt med brukere og pårørende, samt budsjettansvar. Det er en veldig morsom jobb, sier hun.

Kirsten Rygh jobber kun på dagtid, og de siste to årene har hun hatt hjemmekontor en dag i uka.
– Jeg har frihet til å disponere min egen tid. Det er fint. Vi bor her på Grünerløkka, har tre barn og to barnebarn som alle bor i Oslo, sier hun.

Liker hverdagen best

Fag og det å kunne være nær brukerne, er det viktigste for Kirsten Rygh.
– Jeg har valgt en jobb jeg trives i og er nærmere der jeg startet nå. Siden jeg begynte her, har jeg ikke søkt andre jobber. Jeg er glad for at jeg har ti seniordager i året, føler meg satt veldig pris på og verdsatt, og tenker at de ønsker å beholde oss seniorene. Og jeg er heller ikke for gammel til å lære nytt, sier Rygh.

Da hun nærmet seg 60 år bestemte hun seg egentlig for å jobbe til hun fylte 65 år. Hun har alltid jobbet fulltid.
– Nå synes jeg at 67 kommer veldig fort. Mannen min er 70 år og pensjonist. Men jeg liker best hverdagen i Norge. Å være glad for å kunne gå på jobb, er en gave. Jeg er veldig glad for det yrket jeg har valgt og som gir så mange muligheter.

På intensiven var det ingen som hadde to barn og jobbet fulltid i tre-delt turnus. I denne jobben er det uaktuelt å jobbe redusert. Full stilling er nødvendig for å kunne være med å utvikle den, sier Kirsten Rygh.

Hun mener det er viktig å ta hensyn til de unge og at de får kabalen til å gå opp, og er glad for at neste generasjon får mer permisjon og ammetid enn hennes fikk.