Systemet kan bli bedre, mener forskere

I rapportene «Realkompetansevurdering i praksis: Erfaringer fra casestudier» og «Realkompetansevurdering: En studie av systemet for vurdering av realkompetanse i utdanning og arbeidsliv» (NIFU-rapport 2018:10) som NIFU la fram hos Kompetanse Norge på forsommeren leser vi følgende om realkompetanse i arbeidslivet:

«Selv om erfaringsbasert kompetanse anerkjennes som verdifull, er det liten interesse for å bruke tid på å matche erfaringsbasert læring opp mot utdanningskrav. Vi har funnet ett eksempel på en bransje som arbeider aktivt med utvikling og testing av en ny metode for vurdering og dokumentasjon av kompetanse opparbeidet i jobben.»

Senere møter vi direktør Sveinung Skule, forsker Jarmila Bubikova-Moan og prosjektleder for utredningen, Dorothy Sutherland Olsen i NIFU.

– Realkompetanse er alle de ferdighetene og den kunnskapen vi får gjennom formell, uformell og ikke-formell læring gjennom utdanning, jobben og frivillig organisasjonsarbeid eller av omsorgsrollen i familien, sier Bubikova-Moan. Skule legger til at det er en vurdering opp mot fastsatte kriterier som i de fleste tilfeller er knyttet til det formelle utdanningssystemet.

Kartlegging og vurdering av kompetanse

Bubikova-Moan mener Nav bør kunne henvise til steder som kan kartlegge og vurdere kompetanse. Karrieresentrene eller voksenopplæringssentrene i fylkene vil kunne foreta en vurdering.

– Det er litt annerledes for høyere utdanning, da er det utdanningsinstitusjonen du søker, som har ansvaret, sier hun.

– En vurdering av realkompetansen kan være nyttig for dem som ønsker å komplettere sin videregående opplæring, søker opptak til fagskole, eller som søker om opptak eller fritak for deler av en høyere utdanning. Informasjonen om mulighetene for en vurdering kan ofte være for komplisert og treffer ikke bestandig målgruppen, særlig innen grunnopplæring, men skjemaer kan fylles ut sammen med en veileder, sier Bubikova-Moan.

– En med videregående skole og lang yrkeserfaring vil noen ganger kunne mer om en jobb enn en med høyere utdanning og mindre erfaring, legger Sutherland Olsen til.

Mange arbeidsgivere kjenner til ordningen

– LO er opptatt av realkompetansevurdering, og innvandrere har mye å hente på en vurdering av realkompetansen sin. Byggebransjen er opptatt av det, men mange andre arbeidsgivere kjenner ikke til ordningen. Hvis du kommer med en CV som forteller at du for eksempel har jobbet med kjente prosjekter, betyr det mye, sier Olsen og nevner Lambda, det nye Munch-museet som er under bygging, som eksempel. Hun sier også at varehandelen holder på å lage egne kriterier.

– Arbeidsgivere kan være opptatt av kompetanse som ikke er så lette å måle eller dokumentere, sier Skule. Det kan for eksempel være samarbeidsevne.

Må måles opp mot eksisterende kurs

– Skal du få godkjent IKT-kompetanse du har pådratt deg gjennom 30 år som for eksempel sykepleier, må den måles opp mot eksisterende utdanninger eller sertifiseringer. Alternativet er å bruke CV-en til å fortelle det, sier Sutherland Olsen.

– Innvandrergruppa blir større og større. Har man som voksen rett til grunnskole- eller videregående opplæring, kan man få realkompetansen sin vurdert gratis. Alternativet er at Nav, arbeidsgiver eller du selv dekker kostnadene. Men selv med et avkortet opplæringsløp på bakgrunn av realkompetansevurdering kan veien til et fagbrev være lang og noen velger heller å jobbe som ufaglært, sier Bubikova Moan.

– Siden 2010 har 30 prosent av alle på voksenopplæring fått vurdert realkompetansen sin, og en del av dem får en avkorting av et videre opplæringsløp. I høyere utdanning er det bare 2,5 prosent som har fått en slik vurdering, så det er trolig et potensial for å bruke dette mer, sier Skule. Han forteller at det ikke finnes statistikk på hvor mange som får fritak eller avkorting av utdanningen på grunnlag av realkompetansevurdering.

Kan være noe å spare

– Mye tyder på at det er mye å hente på å gjøre systemet bedre. Det bør dessuten bli mer lik praktisering av ordningen, særlig innen fagskole- og høyere utdanning. Og det er viktig at informasjonen når ut bedre, for eksempel ved at ansatte i Nav kan mer om ordningen. Vi kan ikke si sikkert at samfunnet vil spare penger på at flere får vurdert realkompetansen sin, men det er indikasjoner på det. For eksempel ved å slippe å gi opplæring i noe folk kan fra før, sier Skule.

– På den andre siden kan deltakelse i voksenopplæring gi innvandrere muligheten til å lære fagterminologien, kulturelle koder, lære noe om norske forhold. Selv om realkompetansen kan gi avkortet opplæring, kan enkelte derfor ønske å gå hele løpet likevel, sier Bubikova-Moan.

– I dag er dokumentert kompetanse viktig også for arbeidsgiverne, særlig når gjelder å vinne internasjonale anbudskonkurranser, sier Sutherland Olsen.