Tar de eldste først

Hopland har snakket med toppsjefer i 26 av de 30 bedriftene han henvendte seg til, og som omfatter de fem sektorene:VarehandelBank- og finansLandbasert industriOlje og offshore-industrienIt og telekomMye usikkerhet- Jeg var på jakt etter særlig to ting. Det ene var å få vite hvordan bedriften tenker om de eldste medarbeiderne sine, de mellom 50 og 70 år. Har de en egen personalpolitikk for den gruppen, eller hvorfor har de det ikke? Det andre jeg gjerne ville vite, var hvordan de håndterer disse medarbeiderne til daglig. Jeg ba derfor om å få se hva som var nedskrevet om seniorpolitikk i den enkelte virksomheten, sier Steinar Hopland.Han opplever at det råder en viss usikkerhet i virksomhetene om hvordan de skal forholde seg til dette med seniorpolitikk, og også en viss usikkerhet rundt selve begrepet seniorpolitikk.- Noen av bedriftene sier de bruker «livsfasepolitikk 50+» og andre sier de snakker om «personalpolitikk for de eldste», sier han.Tvil og troHoplands erfaring er at arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene ikke alltid er like samstemte når det gjelder den tradisjonelle seniorpolitikken.- Arbeidstakerne ser på dette som fremforhandlede goder, mens ledelsen ofte er usikker på om tiltakene forlenger yrkesaktivitet eller virker motsatt. Det er påfallende mange likheter mellom de bedriftene, og de både lærer av – og kopierer hverandre, sier han.Når en bedrift for eksempel må nedbemanne, er det hans erfaring at de fleste først henvender seg til de eldste med et spesielt tilbud.- Jeg tror det er slik de alltid har gjort det, eller at de sammenligner seg med andre som har gjort det. Men ingen har egentlig regnet på det. Argumentet har vært å ta vare på ny kompetanse og utfase gammel. Underliggende betyr det at de ikke tror på at en 58-åring kan ha ny kompetanse, sier Steinar Hopland.Stopp ved 50 årDen positive holdningen til de eldste medarbeiderne i bedriftene, stemmer ifølge Hopland heller ikke med hvordan bedriftene rekrutterer.- Det rekrutteres nesten ikke personer født før 1963, det vil si de som er 50 år eller eldre. Bedriftene i undersøkelsen opplyser at de bare en sjelden gang rekrutterer personer som er eldre enn dette. Mange som tar sluttpakker i 50-årsalderen får derfor problemer med å finne seg ny jobb. Sånn sett styrker undersøkelsen erfaringen min fra 30 år som rekrutterer, sier Steinar Hopland.Direktør Kari Østerud i SSP minner imidlertid om at yrkesaktiviteten etter fylte 50 år likevel øker.- Senioransatte i norsk arbeidsliv er en svært viktig ressurs og trenden er heldigvis at yrkesaktiviteten øker for de over 50 år. Yrkesaktiviteten etter 50 år er nå på det høyeste nivået noen gang for de årene Nav har data for, det vil si fra 2001. Flere seniorer i arbeidslivet er viktig – for virksomhetene, for samfunnet og for den enkelte, sier Østerud.