Tid for refleksjon

Kjerstin Jensen har vært prest i ti år, først som kapellan i Vestby, deretter ungdomsprest på Lambertseter og det siste halvannet året som sokneprest i Hauketo-Prinsdal menighet.- Jeg var tidligere med i en arbeidsveiledningsgruppe bestående av ferske prester, organisert av arbeidsgiver, i fem år. Men da jeg fikk tilbud om å delta i mentorordningen, tenkte jeg det kunne være litt annerledes med en til en-kontakt. Min nærmeste leder er prosten på Bøler, og det er sjelden han ser meg i jobben min. Det blir mest at vi snakker sammen i den den årlige medarbeidersamtalen, sier Kjerstin Jensen.Jobben som prestHauketo-Prinsdal menighet har rundt 6.000 innbyggere, halvparten er medlemmer av Den norske kirke. Soknepresten er den eneste presten, og det er ikke hun som har personalansvar for de fem øvrige ansatte i denne kirken.- Det er gudstjenester hver søndag, jeg har en frihelg i måneden, da kommer det en vikar. Ellers består jobben av dåp og begravelser og å møte familier i forkant og kanskje etterpå, stabsmøter og nå som det nærmer seg jul, julemesser og julegrantenning, sier Kjerstin Jensen.Øystein Ingar Larsen har vært både prest og biskop og er mentor for fjerde gang. For å bli kjent med Kjerstin Jensen, har han hørt henne holde gudstjeneste.- Mellom oss er det prestearbeidet som står i sentrum, sier han. Larsen er pensjonert, men har et samtalerom hjemme hos seg, der de som regel møtes.Mentorordningen «Ressursprest»Halvparten av norske menighetsprester er over 50 år og vil gå av med pensjon i løpet av de neste 15 årene. Pensjonert sokneprest og vikarprest Bernt Vogt Ramslie så dette tidlig, og tok initiativet til opprettelsen av «Prosjekt Ressursprest» i 2007. En prosjektgruppe bestående av Idunn Reutz i Oslo bispedømme, Ramslie og Verner Bakke, styrer arbeidet. Målet er å få unge prester til å bli værende i kirken. Men ordningen har også vist seg god for utenlandske prester i Norge.- Jeg får lov til å være med litt i hennes liv som prest. Tenke høyt. Og vi har ingen liste der vi krysser av for temaer vi har snakket om. Det er mer ting ved utøvelsen av jobben, personlige ting, familie og forhold som gjelder samarbeid med andre i Kirken, sier Øystein Ingar Larsen. Han er nøye med å presisere fordelene ved at han selv ikke har noen form for personalansvar.- Noen prester tar stor plass og er veldig synlige. Hvor stor plass skal jeg ta? Det har jeg lurt på, sier Kjerstin Jensen.-Å være prest er grenseløst- Jobben og privatlivet går litt over i hverandre. Jeg har tre barn på 13, 11 og 7 år. Det er lett å påta seg for mye. Før var det bare menn i dette yrket som jeg har gått inn i, og jeg kan nok ha litt fordommer mot eldre mannlige prester. Så skal jeg ta på meg prestekjolen, og da har jeg jaktet litt etter rollemodeller, sier hun- Men de kvinnelige prestene kom fort på plass i Kirken. Kanskje du skulle hatt en kvinnelig mentor som har gått denne veien før deg? sier han.Når hun tar opp problemstillinger, kan de sammen reflektere over alternativer som fins, alternativer til endring. Og uavhengig av arbeidsgiverlinjen.-Forholdene i Den norske kirke er små. Du og jeg kan snakke mye mer fritt, sier hun.-Vi trenger av og til i arbeidsforhold å kunne si det som det er, sier han.Litt tid for refleksjon- Presten formidler et innhold, men hva er det egentlig som skal formidles? Vi har snakket om det også, sier Øystein Ingar Larsen. Han er opptatt av at mentorordningen også tar opp i seg dette.- Ja det er bibelord og kirkens lære. Vi kan av og til kjempe med dette. Det er fint å ha noen å reflektere sammen med når jeg har ligget våken om nettene og tenkt. I hverdagen er det ofte travelt og en må snu seg fort, sier Kjerstin Jensen.- Vi har ryddet en plass for deg, sier han.- Det har gitt meg trygghet og fått meg til å tenke at jeg ikke er helt på viddene. Du er en å snakke med som kan veie tingene litt, sier hun. Og han er glad han fortsatt har noe å tilby.-Jeg synes det er en riktig tanke at erfaring er betydningsfullt. Erfaring er en kam som livet gir deg når håret er borte. Adeptene har tillit til meg og vil snakke med meg, uten at de skal overta mine erfaringer, sier han.-Jeg må ha en mentor som ikke bare vil gi råd. Måten man er prest på har endret seg, i dag er det mer et lagspill, sier Kjerstin Jensen.