Tilbakeblikk på et arbeidsliv

Fotografier i Arbeiderbevegelsens arkiv vekket Mahmona Khans interesse for pakistanernes historie i Norge. Ett bilde viste feltsenger i gymsalen på Majorstuen skole, der Røde Kors hadde opprettet et midlertidig botilbud for pakistanske innvandrere sommeren 1971. I en av de sengene hadde faren hennes sovet. Hvem kom?De 10 første pakistanerne kom ifølge Norsk innvandringshistorie til Norge i 1967. I 1970 registerete forsker Aud Korbøl 216 pakistanere med arbeidstillatelse her i landet. Vinteren og våren 1971 kom det 600 til. Drømmen var en jobb og å tjene penger til seg selv og familien i hjemlandet, for så å reise hjem.-De som kom, hadde råd til å reise eller familiene deres hadde pantsatt husene sine for å betale dyre agenter som ordnet forbindelsen til Norge.  Noen av dem som kom, var analfabeter, noen hadde grunnskole og noen hadde høyere utdanning og ønsket seg bedre arbeidsvilkår. Historiene ligner historiene til mange grupper fra andre land, sier Khan. Med boka ønsker hun å fortelle hvorfor mennesker handler som de gjør. Turister som søkte arbeid-Pakistanerne kunne komme som turister og de kunne søke om arbeidstillatelse, men de måtte sende søknaden fra et annet land. De måtte dessuten dokumentere at de hadde penger, men disse var ofte lånt, sier hun. I boka forteller hun at de fleste dro til Hamburg for å sende søknaden om arbeidstillatelse, og at det tok i gjennomsnitt 25 dager, men for enkelte opp til tre måneder, før svaret kom. Norge hadde i årene fra 1945 til 1965 hatt det Khan kaller en utdanningseksplosjon. Antallet elever ved gymnasene økte på disse 20 årene fra 13.000 i året til 45.000 i året. Dette økte behovet for ufaglært arbeidskraft og pakistanerne gikk inn i slike, ofte dårlig betalte, jobber. Fem livshistorierMahmona Khan har i tillegg til sine egne foreldres historie intervjuet mange av de pakistanerne som kom tidlig til Norge. Gjennom fem historier forteller to kvinner og tre menn om hvorfor og hvordan de la ut på den lange reisen, om møtet med Norge og nordmenn og om livene sine, privat og på jobb. Én historie er om Ghazala Nazeem, som 14 år gammel ble forlovet, og senere gift, med en mann hun ikke kjente, som var dobbelt så gammel og som bodde i et land som kaltes Danmark. Først etter flere år i Danmark, et lengre opphold i Pakistan og med barn, kom familien til Norge. Etter å ha tatt artium på to år kom Ghazela i 1993 inn på allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo som første kvinne med minoritetsbakgrunn. Senere har hun arbeidet som lærer ved Trasop skole og utdannet seg videre ved høgskolen. I tillegg er hun aktiv i flere organisasjoner. 47 år gammel er målet hennes å ta en mastergrad.-Jeg vil at hennes historie skal inspirere andre kvinner. Mange føler at toget er gått mens de har prioritert familien og sine barns behov. Jeg tror mange av helseproblemene kvinner med innvandrerbakgrunn sliter med, skyldes mangel på noe å fylle livet med når barna etter hvert flytter ut, sier Khan. Siste del av arbeidslivetMange av de pakistanske innvandrerne hadde flere jobber samtidig etter at de kom til Norge. Mahmona Khan forteller om en mann som hadde ekstrajobb som vaskehjelp, for å tjene penger slik at broren hans kunne ta utdanning.-Mange jobbet hardt, og det er ikke rart at noen fikk fysiske skader og er blitt uføretrygdet. Det er litt selvforskyldt, men for dem var det ikke noe annet valg. De måtte innløse forventningene om å heve levestandarden til familien i hjemlandet, sier hun. Samtidig gir hun eksempler på friske 62-åringer som absolutt ikke kan tenke seg å avslutte arbeidslivet med AFP, men som ønsker å fortsette i arbeid i mange år. Mahmona Khan er født i Norge, er gift og har to barn. Hun har arbeidet som journalist i LO-Aktuelt i ni år og kjenner norsk arbeidsliv godt.-Pakistanske innvandrere hadde ofte dårlig betalte jobber. De var ikke flinke til å kjempe for rettighetene sine, og få var – eller er fortsatt ikke fagorganisert. Det er synd, men fagbevegelsen har heller ikke gjort nok for å tiltrekke seg denne gruppen som medlemmer. Unntakene er store industribedrifter som Lilleborg, Ringnes og Nora, der mange lot seg organisere, sier den ferske forfatteren, som har skrevet bok samtidig som hun har tatt forfatterutdanning ved Norsk Barnebokinstitutt  de siste to årene. Boka Tilbakeblikk er blitt til etter dypdykk i arbeiderbevegelsens arkiv og ved å lese avisartikler på mikrofilm ved Nasjonalbiblioteket. Den er rikt illustrert med arkivbilder og bilder fra pakistanske innvandreres egne fotoalbum. Ved inngangen til 2009 var det 30.161 personer med bakgrunn fra Pakistan bosatt i Norge, 13.546 av dem er født her. De bor spredt i alle landets fylker. 20.812 bor i Oslo, 10 bor i Sogn- og Fjordane og fire bor i Finnmark.