Tøff framtid for bortskjemte unge kinesere

Med en befolkning på nærmere 1,5 milliarder innbyggere kan en eldrebølge få enorme dimensjoner. FN-anslag går ut på at andelen kinesere over 65 år vil øke fra dagens nivå på rundt 10 prosent av befolkningen til 28 prosent i år 2050. Mange spør seg: Er kineserne dømt til å bli gamle før de blir rike?Grå hår i hodetSamtidig som de eldre aldersgruppene er på frammarsj, har myndighetene i flere omganger vært nødt til å oppgradere pensjonsordningene for å imøtekomme voksende krav fra befolkningen. Det kan sette grå hår i hodet på selv den mest hardbarkede samfunnsplanlegger.- Kinesiske myndigheter forbereder sine innbyggere på at pensjonsalderen må heves. Men de vet at det kommer til å bli lite populært, sier stipendiat Hedda Flatø ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.Hun har også studert og jobbet i Fafo-miljøet og deltatt i gjennomføringen av undersøkelser i den kinesiske befolkningen om pensjoner- Opplagt enorme utgifter for pensjoner, og opplagt enorme utgifter på helse, sa forskningskoordinator Jon Pedersen i forskningsstiftelsen Fafo om Kinas framtidsutsikter nylig. Bemerkningene falt under et frokostseminar om Kinas aldring nylig.Den kinesiske pensjonsalderen har variert, men enkelte gode ordninger for fast ansatte pamper i byene har gitt en lav pensjonsalder. Den lovpålagte pensjonsalderen er for tiden 60 år for menn og 50 eller 55 år for kvinner. Kineserne selv er bekymret over sin framtidige tilværelse som pensjonister. Det viser undersøkelser som Fafo har gjennomført i landet.En rekke pensjonsreformer i Kina de siste tiårene.Øker pensjonsalderenProsessen med å øke pensjonsalderen i Kina kommer trolig i gang for alvor i løpet av 2017. Myndighetene har nemlig lovet at forslagene til endringer i pensjonsalderen skal fremlegges til neste år, mens endringene etter planen skal tre i kraft innen fem år etter beslutningene.- Er det spenninger i forholdet mellom den eldre og den yngre generasjonen i Kina om blant annet finansieringen av de eldres pensjoner, slik man ser i andre land?- Vi har ikke spurt nøyaktig om dette i våre undersøkelser så langt. Men mitt inntrykk fra yngre kinesere er helt klart at de opplever et ekstremt press for å lykkes fra sine omgivelser, ikke minst familien. Husk at yngre kinesere må følge opp ambisjonene fra sine foreldre og besteforeldre. Veldig mange av dem har ikke søsken som de kan dele denne byrden med fordi de aller fleste jo er enebarn etter flere tiår med ettbarns-politikken, sier Flatø.Har aldri tatt oppvaskenHun mener at yngre kinesere på hennes egen alder er utsatt for et press på flere måter. På den ene siden ser nok mange av dem utfordringer i fremtiden når deres egne foreldre kommer i en alder der de trenger pleie. Samtidig er yngre kinesere vant til å være privilegerte, for deres foreldre og besteforeldre har gjort alt for at de skal lykkes på skole og i jobb.- Mange har jo knapt tatt en oppvask i sitt liv. Så framtiden blir ganske annerledes. Det blir en form for krysspress, sier Flatø.Pensjonene var i mange generasjoner ansett som et privilegium for Kinas eliter, særlig i de kinesiske byene. Nå er pensjonene i ferd med å bli en rettighet for langt større befolkningsgrupper. Hovedpunkter i utviklingen av Kinas pensjonssystemer: Pensjon for offentlig ansatte, innført i 1952. Fragmentering av pensjonsordningene etter at Deng Xiao Ping startet markedsliberaliseringen etter Maos død. Pensjon for bedriftsansatte i 1997.  Innebærer at bedrifter skal innbetale 20 prosent av lønnen til pensjonsfond, mens arbeiddstagerne betaler inn 8 prosent. Pensjonen skal gi omtrent halvparten av lønnsnivået. Pensjon for bønder i 2009. Kalles en mikropensjon av vestlige analytikere. Man velger hvor mye man skyter inn selv, og beløpet blir matchet av myndighetene. Hvis man ikke har råd til innskudd, skal sosiale sikkerhetsnett likevel sikre folk på landsbygden et minimum av levestandard. Pensjon for folk uten fast jobb i byene, innført i 2011. Ligner på pensjonsordningen for bønder. Pensjonsordningene for landsbygden og de mange millioner i byene uten fast jobb ble slått sammen i 2014 i en ny ordning som på engelsk kalles ”Unified Urban-Rural Resident Basic Pension System”. I 2015 ble pensjonsordningen for offentlig ansatte slått sammen med ordningen for fast ansatte i kinesiske virksomheter til et nytt, stort pensjonssystem som kalles "Enhetlig pensjonssystem for virksomhetsansatte". Mer universell pensjonMed disse reformene er antallet kinesere med rett til en eller annen form for pensjon gått enormt i været. Ressursene må derfor spres over en stor og aldrende befolkning.- Det er fortsatt veldig begrenset hva man kan få ut av pensjonssystemet, sier Flatø.Et slags gulv for kinesiske minstepensjoner ligger på 55 renminbi (yuan), som ligger noe høyere enn norske kroner (100 yuan koster rundt 125 kroner, ifølge Norges Banks valutakalkulator).Lokale myndigheter kan sprøyte inn tillegg etter sin økonomiske bærerevne. Statistikk fra 2014 viser at kinesere med rett til denne formen for lav pensjon fikk utbetalt gjennomsnittlig 81 renminbi i måneden. Det er langt under den offisielle fattigdomsgrensen i kjempelandet.- Ideen om at staten skal ta ansvar for pensjonen for folk, har betydelig støtte i befolkningen, sier Flatø etter Fafo-undersøkelsene i Kina.Forskjell by-landOg likevel: På landsbygden forventer folk flest at det først og fremst er deres egen familie som får hovedansvaret for å ta seg av sine gamle. I byene derimot setter befolkningen i stor grad sin lit til de vedtatte pensjonsordningene som inntektskilde når man blir pensjonist.Kinas befolkningsutvikling har vært gjennom en dramatisk utviklingen siden kommunistene under Mao Tse Tung seiret over nasjonalistene etter den annen verdenskrig.Under Det store spranget på 1950-tallet og inn i 1960-årene ble Kinas befolkningsutvikling brukt som et kraftig argument for at verden hadde kurs for en dramatisk overbefolkning. Fruktbarheten lå den gang tidvis på 5,5-6 barn, men fruktbarheten falt som en sten allerede under Kulturrevolusjonen.Skyggen av MalthusProduksjonen av matvarer ville ikke kunne holde tritt med den kraftige økningen i verdens befolkning, mente teoretikere over hele verden. Resultatet ville bli en dramatisk hungersnød, slik den britiske samfunnsforskeren og -filosofen Thomas Malthus spådde for 200 år siden.Befolkningsveksten medførte at Kina innførte den såkalte knallharde ettbarns-politikken, altså at et ektepar bare kunne få ett barn.For noen måneder siden kom meldingen om at Kina har opphevet ettbarns-politikken.Årsaken er ikke minst at lave barnetall over flere tiår har skapt utsikter til en dramatisk eldrebølge i Kina. Ettbarns-politikken har vært omstridt, men også en bærebjelke i den kinesiske samfunnsplanleggingen, påpeker Fafo-forskerne.Det er delte meninger om hvor stor rolle selve ettbarns-politikken har hatt for Kinas aldersmessige utvikling. Også andre krav til familieøkonomien og tidsklemmen for den moderne befolkningen i Kinas voksende byer, har trolig spilt inn.Lav fruktbarhetFruktbarheten ligger nå under 2,1 barn pr. kvinne. Befolkningen kan nå en topp akkurat i den perioden vi er inne i, en gang mellom 2015 og 2020 vil toppunktet være nådd, ifølge en modell som Jon Pedersen viste fram på Fafo-seminaret. Og konsekvensene?Aldersfordelingen i Kina utover i det 21. århundret ligner etter hvert på de trekkene som vi ser i Norge. Her i landet finnes framskrivninger som viser at andelen nordmenn over 80 år vil utgjøre 16 prosent i år 2100. I Kina vil andelen ligge på omtrent det samme nivået.Prognosene for Kinas befolkning i resten av dette århundret er høyst usikre. Det skyldes ikke minst at det knytter seg usikkerhet til hvor høy fruktbarheten egentlig er.Forsker Pedersen minnet om at en del analytikere tror at fruktbarheten allerede i en årrekke har ligget lavere enn de offisielle tallene. Det kan føre til en enda raskere eldrebølge i Kina – og en endring i befolkningen som ligner på utviklingen i Japan eller Italia.Uansett vil kinesisk helse- og eldrepolitikk bli stilt overfor enorme utfordringer. Det store pengebehovet står i kontrast til det kinesiske samfunnets begrensede betalingsevne.  Kineserne kan håpe på en kraftig forbedring av produktiviteten i de kommende tiårene for å finansiere økte pensjonsutbetalinger og helsekostnader, påpekte Pedersen. Hvis man klarer å holde ambisjonsnivået for pensjonistene på et nøkternt nivå samtidig som produktiviteten blir kraftig forbedret, kan det bli noe lettere, sier Pedersen.