Trives best på farten

Hun hadde hatt lange sykefravær på grunn av dårlig rygg. Etter ryggoperasjonen i november fjor kom hun først tilbake i 50 prosents stilling og siden mai i år i full stilling.- Etter operasjonen slipper jeg å gå til de tyngste brukerne. I tillegg er det sørget for tekniske hjelpemidler i brukernes hjem, som letter arbeidet, sier Ellisabet Seth.Variert arbeidsdagArbeidsdagen i hjemmetjenesten starter med rapport klokka 8. Klokka 8.15 kjører hun til den første av sju brukere som skal ha besøk før klokka 12. Ved besøk hos spesielt tunge brukere jobbes det i team på to og to pleiere.- Vi hjelper til med pleie, omsorg og medisinsk behandling, sier hun. Arbeidsdagen fra klokka 12 til 15 består av flere besøk hos brukere, fordeling av medisiner og rapportering. I tillegg kommer kveldsvakter og helgevakter.Elisabet Seth har jobbet som hjelpepleier siden 1992. Før det jobbet hun i Oslo helseråd som fotterapeut hjemme hos pasienter.- Etter hvert skjønte jeg at jeg måtte ”løfte blikket” på grunn av gal arbeidsstilling, sier hun. Hun tok hjelpepleierutdanning og senere videreutdanning i palliasjon og lindrende behandling ved livets slutt. Den siste utdanningen fikk hun dekket som følge av tiltak i statens omsorgsplan fram til 2015.   Tett oppfølging- Jeg synes vi er gode og kreative. Vi er opptatt av å ha tett oppfølging med de sykmeldte og å legge til rette så godt som mulig for at de skal komme raskt tilbake i jobb. 80 prosent av arbeidsoppgavene er hjemme hos brukerne, men vi har tre dagsentere, og noen av de eldste jobber der. Da jobber de femdagers uke på dagtid og slipper helgearbeid. Alder er egentlig ikke noe tema hos oss. Den eldste som jobber her er 67 år, sier avdelingssykepleier Edle Isachsen (61), som er Seths nærmeste leder.- Jeg trives best med å reise hjem til brukerne. Jobben er variert og utfordrende. Jeg har vært her i mange år, har gode kolleger og et godt arbeidsmiljø. Bedre tekniske hjelpemidler og det at vi oftere er to, er viktig for meg. Vi har tyngre brukere enn før, og ofte noen som nærmer seg livets slutt. Informasjon må gjentas flere ganger, og vi må sørge for at de er trygge, sier Elisabet Seth. Det var da hennes egen far døde av kreft, at hun bestemte seg for å ta mer utdanning.