Tror avgangsalderen vil øke

Holmøy innledet nylig på to seminarer i regi av Forskningsrådet, om temaene: «Vil pensjonsreformen nå sine hovedmål?» og «Langsiktig økonomisk bærekraft». seniorpolitikk.no har i etterkant bedt ham om å forklare noe av det han har sagt, nærmere.- Arbeid produserer ikke bare produkter og tjenester, men også de fleste skattegrunnlagene utenom oljeinntektene. For eksempel blir grunnlaget for moms på varer, avgifter på biler, tobakk, sukker, CO2 osv., mindre når man jobber og produserer mindre. Nå øker folketallet i Norge fordi folk lever lenger. Det innebærer isolert sett at antall forbrukere øker raskere enn , antall produsenter, sier Erling Holmøy.- Det blir flere pensjonister som skal ha mange varer og tjenester uten at de selv er med og produserer, sier han.Et spleiselagPå et av Holmøys lysark står det at «Arbeid er avgjørende for offentlige finanser».- Arbeid i et land med høye skattesatser som i Norge, bidrar til høye skatteinntekter. Dersom man ikke jobber selv, må den enkeltes forbruk produseres av noen andre. I Norge finansieres forbruket blant dem som ikke jobber hovedsakelig via offentlige pensjoner, dagpenger, sosial stønad, bostøtte og lignende ordninger. Her er denne inntektssikringen relativt høy. Når noen slutter å jobbe, mister man derfor mye skatteinntekter samtidig som offentlige utgifter øker mye, sier han, og viser til at det samme er tilfelle i andre skandinaviske land.- Politikken er at ordningene skal være gode og skattene høye. Det er trolig det Stoltenberg sikter til, når han omtaler velferdsstaten som et spleiselag.En vekstnæringErling Holmøy kaller helse- og omsorgssektoren for en vekstnæring, der forbruket per innbygger fra 1997 til 2012 gikk opp med 38 prosent (2 prosent per år). Sammen med kollegaer har han også sett på hvordan dette vil se ut i 2060.- Vi har regnet ut det ved å kombinere framskrivninger av folkemengde fordelt på alder og kjønn, og gjort anslag på hvor mye kvinner og menn bruker av helse- og omsorgstjenester per år på hvert alderstrinn. Også vi tror at framtidens eldre jevnt over vil bli friskere framover. Men de vil fortsatt være de tyngste brukerne av helse og omsorg, og det vil bli flere av dem på hvert alderstrinn når dødeligheten blant eldre faller.I 2010 var det ifølge SSB 246.000 årsverk i helse- og omsorgssektoren (utenom administrasjon, forskning og forebygging), det vil si 10-11 prosent av sysselsatte årsverk levert av pleiere, leger og annet helsepersonell.Antall årsverk i 2060- Det blir flere eldre i forhold til yngre. Dersom vi øker standarden i pleie- og omsorgssektoren med 1 prosent årlig og regner med at familiene selv vil stå for en stor del av eldreomsorgen, tilsvarende 100.000 årsverk, vil behovet være over 1 million lønnede årsverk i 2060. Hvis ikke denne økningen i seg selv endrer det samlede arbeidstilbudet, vil det kunne utgjøre hele 38 prosent av samlet sysselsetting i Norge og den vil være i helse- og omsorg. Til sammenligning sysselsatte i hele offentlig sektor i 2012, 26 prosent av alle timeverk i norsk økonomi.  Skattene blir høye, dersom de skal finansiere en slik vekst i helse og omsorg, sier Holmøy.Han minner om at Norge har ganske høy sysselsetting.- Vi har fått en pensjonsreform som gjør at du ikke mister penger på å være i jobb. Effekten reduseres imidlertid av at mange er blitt uføre eller har langvarig fravær før de bestemmer om de skal gå av som alderspensjonist. Den svekkes også av at tjenestepensjonsordningen for ansatte i offentlig sektor langt på vei fjerner effektene av den nye folketrygden. For dem som påvirkes av reformen, tyder responsene hittil på at flere fortsetter i arbeid etter første mulighet til å gå av med pensjon. Blant de eldste yrkesaktive i dag finner man typisk selvstendig næringsdrivende, forskere og andre som synes de har det ganske moro på jobben.- I årene som kommer vil flere kvinner jobbe. Flere kvinner med mer utdanning vil dessuten jobbe lenger enn før. Dagens kvinner på 40 år, vil jobbe lenger enn dagens kvinner på 60 år. Dagens 30-åringer vil jobbe lenger enn dagens 60-åringer, sier han.Økt bruk av helsetjenesterIfølge Erling Holmøy vil vi Norge få økt levealder og friskere eldre, men også økt bruk av helsetjenester.- Helseforbedring koster. Det er ikke nok med bare endret kosthold og mer trening. Det gjøres også en stor innsats for å forebygge og behandle alvorlige sykdommer. For eksempel har redusert dødelighet blant dem som får hjerte- og karsykdommer gitt et stort bidrag til økt levealder. Dette skyldes ikke bare sunnere livsstil, men også forskning, bedre diagnostikk og behandling. I tillegg til at helseforbedringer koster, har bedre helse blant de eldre to motsatte effekter. Bedre helse hos en 85-åring bidrar til lavere helseutgifter. På den annen side bruker 85-åringene mer helse- og omsorgstjenester enn en gjennomsnittlig nordmann. Lavere dødelighet blant disse bidrar til økte helseutgifter. Jeg vil også minne om at helsen ikke blir bedre for alle; antall unge med helseproblemer øker. Dette må det være lov å si uten å bli beskyldt for svartmaling.