OECD

Tyskland jobber mest målrettet

- Mange virksomheter er så redde for å bli sittende med en utdatert arbeidsstokk, men det er feil fokus. Den lave sysselsettingen blant eldre burde bekymre langt mer, sier Hilde Olsen, Directorate of Employment, Labour and Social Affairs i OECD.

Av Tora Herud, 21. august 2012

Hilde Olsen mener det er for få seniorer som skifter jobb. (FotoTH)

Hilde Olsen mener det er for få seniorer som skifter jobb. (FotoTH)

Økningen i antall eldre over 65 år innenfor OECD-området fram mot 2050 kommer til å være betydelig, viser tall fra EUROSTAT. Det er færre unge og behovet for arbeidskraft vil øke.- Norge er ikke blant de landene som vil få størst utfordringer. Japan og Tyskland er OECD-land hvor andelen over 65 år allerede er høy, og Sør-Korea står foran en kraftig aldring av befolkningen. Får man eldre til å fortsette i jobb har man et godt potensial å bygge videre på, men dette kommer ikke av seg selv, sier Hilde Olsen. Mange land har allerede iverksatt tiltak som økning i pensjonsalderen, oppheving av obligatoriske avgangsaldre, reformer for å gi økt gevinst av å fortsette i jobb, samt reduksjon av tidligavgang gjennom bruk av ulike trygdeordninger.Lav mobilitetOlsen mener det er viktig at eldre arbeidstakere får mulighet til delta lenger i arbeidslivet, og at det i så måte går riktig vei i OECD-området. Men ifølge henne skyldes det først og fremst at eldre forblir lengre i jobbene sine. Det er i de fleste land få som skifter jobb, og eldre som blir arbeidsledige sliter ofte med å finne ny jobb. Norge har forholdsvis høy sysselsetting blant eldre, men mobiliteten er lavere enn i de fleste andre OECD-land. Risiko for tap av AFP er en faktor Men det er flere årsaker til lav yrkesmessig mobilitet:Holdninger fører til at eldres kompetanse knyttes til den jobben de har.Pensjonssystemene hindrer folk i å flytte på seg.Negative holdninger til eldre blant arbeidsgivere kan bidra til å stenge for jobbskifter.Stabile nordmennVed tidligere økonomiske kriser har holdningen vært å kvitte seg med de eldste arbeidstakerne.- I skarp kontrast til tidligere kriser, er det i OECD-landene nå få tegn til at arbeidstakere i alderen 55-64 år tidligpensjoneres. Yrkesdeltakelsen blant eldre har fortsatt å øke, trass i svak økonomisk utvikling i mange land, sier Hilde Olsen.- Det er positivt at det er stabile jobber. Men når flere eldre har flere yrkesaktive år foran seg, øker også behovet for yrkesmessig mobilitet og mulighet for jobbskifter, sier hun. Et arbeidsmarked med lav mobilitet har sine utfordringer, slike som:Innelåsningsmekanismer. Folk som bare ”blir værende” er ikke positivt for noen.Vanskeligheter med å finne ny jobb.20 år på samme arbeidsplass kan være lenge for mange, og flere i 50-årsalderen kan ønske å bytte jobb flere ganger før de går av.- Trenger å pushes littVi lever lenger, og bør vi ikke derfor også kunne jobbe lenger? er et spørsmål mange stiller seg.- Det er viktig å gi eldre arbeidstakere de samme utfordringene som de yngre. Stille de samme kravene. Også mange eldre trenger å pushes litt, sier Hilde Olsen og nevner at OECD i 2006 ga anbefalinger til medlemslandene om tiltak på tre områder for å øke sysselsettingen blant eldre:Arbeidet må gi avkasting for den enkelteArbeidsgivere må endre holdningerEldre må ha oppdatert kunnskap som arbeidslivet trenger og etterspør.     Hilde Olsen sier at en status 5 år etter tyder på at land som har skiftet kurs, også har oppnådd  resultater.New OECD Review from 2011 to 2014.Hun forteller at land som Tyskland og Nederland er eksempler på land som har hatt et regimeskifte i forhold til eldre arbeidstakere. I Danmark har man nettopp utredet potensialet for at personer som allerede har tatt ut pensjon, vender tilbake til arbeidslivet.Betydelig arbejdskraftpotentiale hos ældere.- Pensjonssystemer er endret, men det er også store, landsdekkende programmer rettet mot eldre langtidsledige, sier hun. Et slikt program, ”Perspektive 50+” i Tyskland, er tidligere omtalt på seniorpolitikk.no.Kunder tilbake i jobbNytt arbeid på sykehjemOECD – Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling