Ufleksibel og dyr?

Men påstander som dette leder ofte til at eldre i mindre utstrekning enn yngre får del i viktige ressurser på arbeidsplassen, viser rapporten, som er gjort av forsker Clary Krekula ved Karlstad universitet og som ble presentert av Olle Brynja hos Diskrimineringsombudsmannen (DO).Sverige har bare hatt lov mot diskriminering på grunn av alder siden 2009, og fortsatt er det slik at alder har en svakere stilling i svensk lov enn for eksempel kjønn, seksuell legning, etnisitet og funksjonshemming. Når det gjelder alder kreves det ingen spesielle tiltak iverksatt av arbeidsgiverne for å fremme likebehandling.Fem grunnleggende observasjoner i rapporten: Aldersdiskriminering skjer oftest i rekrutteringssituasjoner. For eldre ved at de sies opp, for yngre ved at de ikke ansettes.Eldre over 60 år får i mindre grad ta del i ekstra ressurser til å utvikle seg videre. Arbeidsgiveren begynner å tenke avvikling.Alderstrakassering kan også være seksuell trakassering. Yngre og eldre kvinner trakasseres på ulik måte. Humor om eldre kan være trakassering.Aldersdefinerte hverdagsrutiner. Hva innebærer det rent praktisk om de eldre bare omgås de eldre?Det er en myte at de eldre ikke fortsetter lengre i sin ansettelse.Antall år eller oppnådde resultater?- Aldersdiskriminering handler for en stor del om forventninger om at man har ulike rettigheter i ulike deler av livet. I arbeidslivet har mange den oppfatningen at visse rettigheter får man helt enkelt vente på og slå seg til ro med det. Ofte er det samspill mellom oppfatningen om at kompetanse eller erfaring handler om antall år i tjenesten, eller bare antall år man har vært hos en og samme arbeidsgiver. Dette strider mot tanken om et samfunn oppbygd på ideen om at alle mennesker først og fremst skal bedømmes ut fra hva man har oppnådd av resultater.Oppfatninger om hva personer i ulike aldere kan og er gode til, kan bli lagt til grunn for å organisere arbeidsplasser og virksomheter, ifølge rapporten. Det kan føre til horisontalt, aldersegregerte arbeidsplasser.- En annen påstand som kan bli årsak til aldersdiskriminering, er myten om at yngre ansatte blir lenger i sin ansettelse enn hva eldre som nærmer seg pensjonsalderen, gjør. Denne myten får diskriminerende konsekvenser ved rekruttering og ved fordeling av viktige ressurser.I løpet av et år i Sverige bytter hver femte ansatte jobb, rundt en halv million mennesker går til en ny arbeidsplass. 80 prosent av dem er i alderen 20-49 år. 5 prosent er 60 år og eldre. Av dem som i løpet av et år forlater arbeidslivet, er 47 prosent i alderen 20-49 år, og 35 prosent er 60 år og eldre.Ikke humor for enhver prisVed hjelp av humor rettet mot alder opprettholder man stereotypier om alder, viser rapporten. Det formidler forestillinger om at ulik livslengde innebærer gitte forskjeller hva gjelder for eksempel egenskaper og evner. Humoren skaper kulturer, som forminsker noen aldersgrupper og åpner for små forskjeller mot dem som beskrives å høre til aldersgruppen. Aldersrelatert humor kan være et eksempel på aldersdiskriminering.Rapporten konstaterer imidlertid at de intervjuede sjelden har sett aldersdiskriminering.- At det snakkes lite om – og gis få eksempler på aldersdiskriminering – betyr ikke at den ikke forekommer, bare at man ikke er oppmerksom på den. Ettersom alder som diskrimineringsgrunn er et nytt fenomen, er det heller ikke et etablert tema i hverdagssammenheng. En forutsetning for at noe skal få oppmerksomhet, er at det settes ord på, skriver Clary Krekula i rapporten. Først etter at fenomenet er avgrenset og satt ord på, kan det identifiseres og få oppmerksomhet. Krekula sammenligner med den måten Berit Ås satte ord på herskerteknikkene på, og som bidro til at folk ble oppmerksomme på disse og deres konsekvenser. Og Krekula skriver i rapporten:- På samme måten er det rimelig å forvente at en økende debatt om aldersdiskriminering og aldersrelasjoner på arbeidsplasser, kan bidra til at aldersdiskriminerende  handlinger og situasjoner kan identifiseres.Lav interesse for 50+-erneMichael Öhrner i Arbeidsformidlingen i Gävle, presenterte et stort arbeidsmarkedsprosjekt som kalt ”Sigrid”. Det finansieres av Europeiska Socialfonden og sørger for at 2.500 personer som befinner seg langt fra arbeidsmarkedet, skal kunne nærme seg dette igjen.- Av de 675.000 personene i Sverige som er registrert hos den svenske Arbeidsformidlingen, er 180.000 personer 50 år eller eldre, det vil si mer enn 25 prosent. Halvparten av de 180.000 er helt arbeidsløse.Sigrid-prosjektet har 2.500 deltakere, der en tredjedel er unge, en tredjedel utenlandskfødte og en tredjedel er 50+-ere. Det har vist seg vanskeligst å rekruttere 50+-ere, og at få av prosjektets samarbeidspartnere, som kommuner og organisasjoner, til å engasjere seg for 50+-erne. Felles for de tre målgruppene er at alle befinner seg omtrent like langt fra arbeidsmarkedet, de unge på grunn av ufullstendig skolegang, de utenlandsfødte på grunn av svært dårlige norskkunnskaper og 50+-erne fordi de har erfaring fra bransjer og yrker som ikke fins lenger.Michael Öhrner sammenfatter resultatene etter halve prosjekttiden slik:- Den felles framgangsfaktoren for alle målgruppene er å kunne bruke mye tid og mye personale på deltakerne. Få deltakere i gruppene, mange aktivitetsledere og direkte kontakt/veiledning mellom deltakere og aktivitetsledere gir sikrest framgang. Det største hinderet er mange arbeidsløse 50+-eres holdning: Hvorfor må jeg gjøre dette, det fins vel noen unge?Enkelteksemplar av rapporten kan bestilles fra Diskrimineringsombudsmannen (DO).