Synliggjør eldres ressurser og utviklingsmuligheter i arbeidslivet.

Pensjon

Ungdommen melder seg på i pensjonsdebatten

Konfliktsakene forsvinner neppe i pensjonsdebatten selv om pensjonsreformen nå har fått fullt gjennomslag. Levealdersjusteringene skaper spenninger, og ungdommen melder seg på i tautrekkingen, sier forsker Anne Skevik Grødem i Institutt for samfunnsforskning (IFS).

Av Ulf Peter Hellstrøm, 18.06.2018 09:52

Ungdommen melder seg på i pensjonsdebatten
Anne Skevik Grødem mener det er grunn til å følge med på hvordan dagens ungdomspolitikere etter hvert engasjerer seg i debatten om fremtidens pensjonssystem. (Foto Ulf Peter Hellstrøm)

Det ser ut til at kombinasjonen av levealdersjusteringen og variasjonene i de reelle mulighetene til å jobbe lenge, vil bli den helt store sosialpolitiske utfordringen, utdyper Grødem.
- Hva mener du?
- Det er sosiale ulikheter i forventet levealder. Og de som trenger muligheten for å jobbe lenger for å bedre pensjonen, er ofte dem som har minst mulighet til å gjøre det. Det er dette vi omtaler som sliter-problematikken. De greier ikke å stå lenger i jobben, i motsetning til mange arbeidstakere ved kontorpultene. Det skaper sosiale spenninger, ikke minst innad i arbeidstakernes organisasjoner, sier Grødem.

Løser ikke seg selv

- Hvordan utvikler de sosiale ulikhetene seg når du ser på ulik forventet levealder mellom grupper i samfunnet?
- Vi har jo sett en utjevning her, men i de senere år er det nå tegn som tyder på at denne opphentingen stopper litt opp. Det er ikke sikkert vi skal stole på at utviklingen i levestandard løser dette problemet for oss, sier Grødem.

Skatt omfordeler

- Og samtidig ser vi at dagens pensjonsordning faktisk har ganske så omfordelende virkninger. Min kollega Axel West Pedersen har jo vist at pensjonssystemet er ganske progressivt, altså at det inneholder tunge og omfordelende elementer, blant annet i skattesystemet. Det medfører at ulikhetene i levealder ikke slår fullt så sterkt ut som vi kanskje tror i forhold til pensjonssystemet.
- Og denne omfordelende virkningen av pensjonssystemet i Norge er vel ikke så utpreget i alle andre europeiske land?
- Nei, det tror jeg ikke. Samtidig er det jo slik at hvis du også tar tjenestepensjonene og AFP med i betraktningen, så ser du igjen at arbeidstakere med de gode jobbene også har de gode pensjonene. Men det er ikke enkelt å gjøre noe med dette vil jeg tro. Det blir jo gjerne slik at folk som tjener godt, har bedre muligheter til å spare, enten individuelt eller via sin arbeidsgiver, sier Grødem.

Reaksjoner

- Man begynner vel å se motforestillinger fra venstresiden, for eksempel hvordan levealdersjusteringen slår ut for svake sosiale grupper?
- Ja, og vi har drøftet hvordan de svake gruppene kan komme ut i framtiden. Men det er fryktelig vanskelig å lage egne pensjonsregler for hver enkelt sosial gruppe.
Nå lager man et lite slitertillegg for dem som faktisk går av tidlig, slik at de ikke kommer veldig dårlig ut. Det er jo en måte å identifisere de virkelige sliterne på, altså ved å treffe tiltak for dem som faktisk slutter å jobbe. Man lager tiltak for dem som rett og slett ikke greier å kombinere uttak av pensjon med fortsatt jobbvirksomhet.

Ungdommen kommer

- Når du ser på dem som preger debatten om pensjonsreformen fortsatt, hvem er det som driver denne debatten videre nå – er det de politiske partiene eller partene i arbeidslivet?
- Venstresiden i LO har vært skeptisk til pensjonsreformen hele tiden, men har hatt et veldig begrenset gjennomslag. Det interessante nå er at ungdomspartiene begynner å interessere seg for dette. De var jo ikke på banen da reformen ble lansert, da var jo dagens ungdomspolitikere knapt nok ute av barnehagen.
- Men samtidig er jo levealdersjusteringen et uttrykk for en omlegging av pensjonssystemet som egentlig er skjedd av hensyn til de kommende generasjoner?
- Ja, det kan du si. Vi står overfor et dilemma som også preger debatten: På den ene siden rammer levealdersjusteringene framfor alt de unge som når fram til pensjonsalderen først en gang i framtiden. På den annen side er selve omleggingen av systemet et uttrykk for at vi lever lenger og at vi trenger et bærekraftig pensjonssystem når vi lever lenger, ellers blir byrdene alt for tunge for dagens unge. Men vi har fortsatt en diskusjon om hvem som skal bære regningen for at vi får et mer bærekraftig system.
- Jeg tror nok at dagens ungdomspolitikere neppe vil gå inn for at de nåværende pensjonistene alltid vil kunne forsyne seg først av kaken, så å si. Det blir en diskusjon om hvordan alle skal betale litt mer skatt, eller i hvor stor grad ytelsene vil bli redusert i framtiden, sier Grødem.
- Du og mange andre har tallrike ganger vært innom endringene i tjenestepensjonene, også i privat sektor. Hva skjer med dem som har fått innskuddsordninger og ikke lenger har de livsvarige ytelsesordningene – får de dårligere råd mot slutten av livet, når utbetalingen av tjenestepensjonen er omme etter 10 år eller så?
- Jeg tror ikke folk har oppdaget dette helt ennå. Det er en debatt som kommer. Mange blir eldre enn 77 år, når innskuddspensjonen ofte opphører. Man har vel tradisjonelt regnet med at mange nok har et mindre forbruksbehov så langt ut i livet. Det blir færre reiser osv.
- Men samtidig er vel du også inne på at dette synet på framtidens 80-åringer er litt gårsdagens syn på de gamle, for utviklingen viser vel at det blir ganske store forskjeller blant 80-åringene i framtiden?
- Vi står overfor en uhyre sammensatt gruppe. Og mange av dem vil nok rope ut når de oppdager at en viktig del av pensjonen deres opphører, sier Grødem.

E-post
x