Unio forbereder seg på slag om framtidas pensjonsordning

– Det er ikke enkelt å jobbe stadig lengre i et tungt yrke som sykepleien for å få en brukbar pensjon i framtida, mener studenten Kristin Werner. Hun etterlyser en vilje til å tilrettelegge de mest utsatte yrkene, som sykepleiere og politifolk, slik at man orker å stå lenger i jobb.
– Vi kan ikke ha både en dårlig lønn og en dårlig pensjon – samtidig! sier Werner.

Tiltak treffer alle

– Nå begynner levealdersjusteringene å slå inn, sier Ragnhild Lied. Hun er leder for Unio, som er den nest største sammenslutningen av fagforbund på arbeidstakersiden. Unio forteller på unio.no at sammenslutningen teller rundt 350.000 medlemmer. Lærere og sykepleiere er de to største faggruppene i Unio.

– Levealdersjusteringen slår inn for alle, men mest for de yngre årskullene. Med den pensjonsordningen som vi har nå, ser vi at unge i vår sektor må jobbe minst ett år – eller bortimot to år, hvis de er unge nok – lenger enn deres jevnaldrende i privat sektor. Det må de i hvert fall gjøre hvis de skal opparbeide seg en brukbar pensjon. Og slik kan vi ikke ha det, sier Unio-lederen med ettertrykk.

Studenten

Kristin Werner er sykepleierstudent og leder for Unios studenter. Hun er en av dem som nå er i fokus når Unio drøfter pensjonsordningene i offentlig sektor igjen med ulike arbeidsgivere.

– Du har sikkert rundt 40 år igjen før du når en pensjonsmoden alder. Hva slags forventninger har du egentlig til en ny pensjonsordning?

– Jeg håper jo på en god kollektiv ordning, også for oss som tar en høyere utdanning. Jeg utdanner meg til sykepleier over flere år, og får ingen opptjening av pensjon i denne perioden. Jeg får ikke noe igjen for utdanningen min når du tenker på pensjonen, kan du si. I tillegg utdanner mange av oss seg til nokså lavtlønnede yrker, så vi har ikke så gode muligheter til å spare penger for egen del, sier sykepleierstudenten.

– Slik pensjonsordningene er lagt opp nå, føler jeg at de kommer de ressurssterke mest til gode, altså folk med penger. De kan spare og kommer gjerne godt ut av ordningene. De aller fleste studenter som meg – og mange arbeidstakere i jobb blant Unios medlemmer – har ikke de samme mulighetene, sier Werner.

Spiseforstyrrelser

Studenten har også en bachelor i ernæring. I sykepleieryrket har hun lyst til å jobbe med pasienter som lider av spiseforstyrrelser.
-Regner du med at du fortsatt kan få en pensjon når du en dag slutter i jobben, som utgjør bortimot to tredjedeler av din sluttlønn?

– Nå har vi jo fått levealdersjusteringen. Og et system som innebærer at jo lenger du jobber, jo mer pensjon får du. Men i våre yrker, som sykepleier eller politifolk, er det tunge og intensive jobber. Mange av oss kan neppe fortsette veldig mye lenger i jobb. Det er ikke forsvarlig, rett og slett. For sykepleiere er det for mye tungt arbeid. Det er for mye slitasje på deg som arbeidstaker. Og hvis vi skal jobbe lenger, må jobbene faktisk bli tilrettelagt for godt voksne kolleger på en helt annen måte enn nå. Hvis man ikke får til en slik tilrettelegging, må konsekvensen bli at særaldersgrensene må fortsette, slik at arbeidstakere i disse tunge og krevende jobbene ikke blir taperne, sier Kristin Werner.

– Så du minner egentlig om at man ikke må glemme hvordan løsningene blir for de tunge jobbene i en periode da mye av pensjonsdebatten er fokusert på behovet for å stå lenger i jobb?
– Ja, det kan du si. Skal jeg jobbe lenger, må jeg bli i stand til å gjøre nettopp det, men helst uten at jeg tvinges til hyppige sykemeldinger fordi arbeidsoppgavene er for tunge. Og en annen side av dette er jo å få bukt på den ufrivillige deltiden som er utbredt på mange arbeidsplasser for sykepleiere.

Ingen vei utenom

– Ser du behovet for å gjøre endringer i pensjonsordningen i offentlig sektor, eller ville du helst unngått endringer i systemet?
– Jeg ser behovet for å gjøre endringer. Pengene vil jo ta slutt en gang. Men man må ta hensyn til de behov som eksisterer for ulike grupper. Målet må være at det blir bra for alle. Nå ser vi at man oppfordrer folk til å spare på egen hånd, med skattelette. Men det er ikke alle som har råd til det. Vi kan ikke ha både dårlig lønn og dårlig pensjon samtidig! gjentar Werner.

– Men er du litt skuffet over at det har tatt så lang tid for Unio å se de unges behov?
– Jeg er ganske ny i Unio. Det jeg ser, er at det står en viktig kamp for døren akkurat nå, sier Kristin.
– Hvor lenge må du jobbe, tror du?
– Jeg tipper til langt over 70 år, sier sykepleierstudenten.
– Synes du det var riktig av Unio den gang – for ti år siden – å stå på barrikadene for dagens pensjonsordning i offentlig sektor?
– Ja, jeg synes nok det. Den gamle pensjonsordningen har ivaretatt Unio-medlemmenes interesser ganske bra, synes jeg. Men nå presser det seg fram endringer. Og da blir det utfordrende å få ordninger som tar hensyn til de særlige ordningene som vi trenger, sier Kristin Werner.

Unio-lederen

Lied regner med at avgjørende slag om framtidas pensjonsordning står i løpet av februar måned. Forhandlingene skal omsider komme i gang mellom arbeidstakerne og representanter for arbeidsgiverne i stat, kommuner og Spekter. Regjeringen ved Arbeids- og sosialdepartementet er den ene parten, mens arbeidstakerne i LO, Unio, Akademikerne og YS forbereder seg på å være motparten.

Fristen for å komme fram til enighet, skal etter planen være 1. mars. Men her kan tidsplanen sprekke ganske grovt.
Unio har lenge vært klar for å forhandle om pensjonsordningen i offentlig sektor. Men det har tatt tid å få motparten til forhandlingsbordet, mener Lied. Hun er bekymret for konkurransesituasjonen for hele offentlig sektor hvis den nåværende pensjonsordningen gradvis blir en slags belastning på unge arbeidstakere som satser på en karriere i denne delen av arbeidslivet.
– Hva sier du som alltid har vært opptatt av at ansatte i offentlig sektor skal få betingelser som er konkurransedyktige sammenlignet med arbeidstakere i privat sektor?

– Den gode offentlige tjenestepensjonen har vært et viktig element i oppbyggingen av hele den offentlige sektoren hos oss. Pensjonsordningen har vært en del av grunnmuren i offentlig sektor. Det er noe mange av oss som er over 50 år, har vært klar over lenge.  Vi er jo ofte blitt møtt med argumenter om nettopp vår gode pensjonsordning når vi har begitt oss ut i forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår

«Dere har jo så god pensjon», har vært omkvedet. Men realiteten nå er at særlig våre yngre medlemmer som har en del år igjen i arbeidslivet, blir straffet. Levealdersjusteringen slår nå merkbart inn, og vi blir hardere straffet jo lengre tiden går. Slik kan vi ikke ha det. Det blir usolidarisk for oss eldre å la den nåværende pensjonsordningen fortsette. I stedet må vi få en pensjonsordning som sikrer våre medlemmer muligheten til å jobbe inn virkningene av levealdersjusteringen bedre og raskere enn før, sier Unio-lederen.

– Hvilke hensyn må man ivareta hvis framtidas pensjonssystem i offentlig sektor skal få bred oppslutning blant arbeidstakerne?
– Vi må i hvert fall ha et system som gjør at det også i offentlig sektor skal kunne lønne seg å stå lenger i jobb. Men samtidig er det veldig viktig å ta hensyn til et annet særtrekk ved jobbene i offentlig sektor:

Yrkesmønsteret er gjennomgående annerledes i offentlig sektor sammenlignet med privat sektor. Vi har nemlig mange offentlig ansatte som faktisk har jobber som gjør at de ikke makter å stå så mye lenger i jobb.
– Og da tenker du på…

Intense yrker

– Se på yrkene som dreier seg om intenst arbeid med mennesker. Her finner du blant andre sykepleiere og lærere. Du må finne ordninger som gjør at også disse ansatte får en god pensjon, selv om de ikke står så veldig langt inn i 60-årene. Og du må snu dette også:

Hvis arbeidsgiverne ikke får gjort noe med denne intensiteten som folk opplever i det daglige, presset i jobben, så må man avfinne seg med at arbeidstakerne ikke orker å stå så lenge i jobb. Alle er tjent med at det blir lagt til rette for at flere kan stå lenger i jobb. Det betyr at man ikke ensidig kan fokusere på reglene for at folk kan stå lenger i jobb. Minst like viktig blir det å se på vilkårene som såkalte seniorer blir utsatt for og som er viktige for om folk faktisk greier å stå lenge i jobben, tilføyer Lied.

– Du etterlyser en form for seniortiltak også i offentlig sektor?
– Ja, absolutt. Finnes det tiltak som man kan sette inn, som påvirker hvordan arbeidstakerne opplever jobbhverdagen son? Slikt må man spørre seg om, sier Lied.

Pensjonsreformen

– Med de forbehold du nevner, om at man må finne løsninger som ivaretar de spesielle behovene som store arbeidstakergrupper har i offentlig sektor, så virker det som om du åpner for en modell der selve pensjonsreformen i større grad får gjennomslag også i offentlig sektor?

– Å stille spørsmålet slik gir egentlig litt gale assosiasjoner, synes jeg. Faktum er jo at pensjonsreformen er vedtatt av politikerne. Reformen har begynt å virke. Vi har fått en ny folketrygd som er en stor del av pensjonssystemet, inkludert levealdersjusteringen. Derfor blir spørsmål om pensjonsreformen som sådan ikke relevant for oss i de forhandlingene som vi står foran.

– Vil du på sett og vis bestride oppfatningen om at Unio sto på barrikadene for dagens pensjonsordning i offentlig sektor?
– På sett og vis var Unio sentral da dagens ordning ble stående den gang, i 2009. Men i 2010 kom den universelle levealdersjusteringen. Og etter hvert forrykker denne levealdersjusteringen selve grunnlaget for pensjonsordningen slik vi har den nå. Vi må forholde oss til alt dette og kjempe for en bedre ordning som også gir de unge sjansen til å sikre seg en brukbar pensjon, sier Lied.

– Hvordan blir pensjon en del av vårens hovedoppgjør, egentlig?
– Vi er blitt enige om prosessen, i to faser. Vi lager en kort rapport med problemstillingene, og så kommer forhandlingsfasen i februar. Og da er alle sammenslutningene på arbeidstakersiden med, samt KS og Staten, og i en viss grad Spekter.
– Regjeringen har vært forsiktig med å føre prosessen slik at ansatte i offentlig sektor får pensjonsordningen inn i sine tariffavtaler?

– Vi tar ingen kamp på at tjenestepensjonen blir tariffestet i Staten, sier Lied.
– Men uravstemningen?
– Vi vil jo ha uravstemningen. Vi må jo legge fram resultatene her for våre medlemmer.
– Hva blir det viktige?
– Gode og reelle prosesser er det viktige. Vi må ha utfordringene på bordet. Og få et resultat som er godt nok.

– Regner du med at myndighetene bidrar økonomisk for å få til et resultat?
– Jeg vil ikke gå inn i innholdet i forhandlingene nå, og ber om forståelse for det. Fra arbeidstakersiden har vi jo allerede bidratt en god del gjennom den universelle levealdersjusteringen som slår inn for alle våre medlemmer. Særlig de yngre. sier Ragnhild Lied nok en gang.