Urovekkende at unge gjør det dårligere

Nyheten om at unge voksne under 25 år i Norge ligger under OECD-snittet kom 8. oktober i fjor, samme dag som Norge fikk ny regjering, noe Egil Gabrielsen, forsker ved Universitetet i Stavanger, mener er årsaken til at dette ikke fikk særlig oppmerksomhet. PIAAC-undersøkelsen er gjort i OECDs regi i 2012 og er gjennomført i 24 land. I Norge har 5.000 personer i alderen 16-65 år deltatt.Viktig å være i arbeidBirgit Bjørkeng i SSB skrev om resultatene av den siste undersøkelsen i rapporten “Ferdigheter i voksenbefolkningen” som kom i fjor. Der står det blant annet at personer i alderen 25-44 år er de sterkeste leserne, mens de eldste har et lavere ferdighetsnivå i lesing. Ferdighetsnivået er høyest blant personer med høyere utdanning, og blant dem som er i arbeid.Når det gjelder problemløsing i IKT-miljø er ferdighetsnivået høyest i de yngste aldersgruppene, og høyere blant dem med høyere utdanning og som er i arbeid, enn de som av ulike grunner er utenfor arbeidslivet. Sammenhengen høyere utdanning og å være i arbeid er særlig sterk blant personer som er 55 år eller eldre.I en rangering av landene som har gjennomført PIAAC etter gjennomsnittlig leseferdighet, ligger Norge som nummer seks av 23, mens norske 16 til 24-åringer ligger som nummer 16. Forskjellen mellom Norge og de andre nordiske landene er her slående; mens finner, dansker og svensker under 25 år i snitt ligger henholdsvis 11, 6 og 5 poeng høyere enn de som er 25 år eller eldre i gjennomsnittlig leseferdighetsnivå, ligger norske ungdommer 4 poeng lavere.Tilsvarende PIAAC-rapporten kom det på 1990-tallet en Adult Literacy Survey – IALS-rapport og i 2006 kom Adult Litracy and Life Skills – ALL-rapporten. ALL- rapporten viste at rundt 400.000 personer av den voksne befolkningen bare kunne lese enkle tekster og at enda flere hadde tallforståelse på laveste nivå.«Dårlig helse, alder mellom 61 og 65 år og svak leseferdighet, er de største risikofaktorene for utstøting fra arbeidslivet”, skrev skrev Egil Gabrielsen i en rapport om ALL «Kan arbeidslivet satse på seniorene? sammen med kollega Reidar J. Mykletun i 2007.- Vi har ikke gjort den samme analysen nå, men antar det er slik fortsatt, sier han.- Alder er ikke årsaken- I de internasjonale sammenlikningene hevder Norge seg bedre i voksenundersøkelsene enn i undersøkelsene blant barn og unge (PIRLS, TIMSS og PISA). Blant de 24 landene som deltar i PIAAC-undersøkelsen ser vi likevel at  det bare er i Norge , Kypros og Storbritannia at den yngste aldersgruppen (16 – 24 år) oppnår et svakere gjennomsnittsresultat enn landssnittet for alle mellom 16 og 65 år. Det er urovekkende at de unge  gjør det dårligere enn før. Dette er generasjonen som er på vei inn i arbeidslivet nå, sier Egil Gabrielsen.Han antar at gruppen 50+ gjør det bedre nå enn for noen ti-år siden. – En gang var konfirmasjonen adgangen til voksenlivet, en trengte ikke mye annet enn å kunne lese for presten. I dag er det for mange som ikke har den leseforståelsen som arbeidslivet krever. Men det er ikke alderen i seg selv som gjør at de eldste aldersgruppene oppnår de svakeste gjennomsnittsresultatene. I disse gruppene finner vi flest med lav utdanning, og mange som faller ut av arbeidslivet på grunn av dårlig helse eller som velger tidlig pensjon,. Lesing må vedlikeholdes og arbeidslivet er én viktig arena for dette, sier han. Mykletun og Gabrielsens rapport fra 2007 slo fast at “et sentralt tema må være å analysere i hvilken grad seniorenes kompetanse er i samsvar med de forventninger og krav som dagens arbeidsliv stiller”. I denne sammenhengen er grunnleggende lese- og skriveferdigheter viktige.- For flertallet er  kompetansen i samsvar med arbeidslivets forventninger, men noen har den ikke, sier Egil Gabrielsen.