utdanning er en nøkkel

Satsing på etter- og videreutdanning for seniorer er et av arbeidsområdene i SSPs strategiplan for 2007 til 2011. Arbeidsgruppen, med representanter fra KS, NHO, LO, Spekter, YS, HSH, Akademikerne, Finansnæringens Arbeidsgiverforening, NITO, Unio og Vox, hadde sitt første møte om dette i begynnelsen av februar.Trekk ved seniorenes utdanning Bjørn Willadsen viste i sin innledning til at arbeidstakere i alderen 55 til 65 år har lavest deltakelse i etter- og videreutdanning, men at de som tar slik utdanning i denne aldersgruppen, ofte er personer som allerede har høyere utdanning. De har også høyere pensjoneringsalder, lavt sykefravær, kunnskapsintensive jobber og kontroll over egen arbeidssituasjon. Arbeidstakere med kun videregående skole eller grunnutdanning bak seg, tar i mindre grad etter- og videreutdanning, har lavere pensjoneringsalder, høyere sykefravær, høyere grad av uførepensjonering og mindre grad av kontroll over egen arbeidssituasjon.- Over 200.000 av dagens 326.000 uføretrygdede er personer med slike manglende leseferdigheter, og denne mangelen er en barriere mot videre arbeid, sa Willadsen og viste til overlege Jan Vilhelm Bakkes artikkel i Arbeidervern nr. 1 i 2007: Er bedre basisferdigheter i lesing, skriving og matematikk avgjørende for helse og inkludering? Dagens lover og avtaler Privat sektor er noe svakere på etter- og videreutdanning enn statlig og kommunal sektor. Staten kommer best ut når det gjelder etter- og videreutdanning blant seniorer. Der er det ingen forskjell mellom seniorer og yngre i andelen som deltar, men seniorers etter- og videreutdanning har kortere varighet. Kommunal sektor gir seniorer den mest omfattende etter- og videreutdanningen, ifølge Bjørn Willadsen. – Arbeidstakere som ønsker videreutdanning, har etter arbeidsmiljølovens paragraf 12-11 rett til permisjon i inntil tre år. Dagens lovverk og avtaler tar hensyn til bedriftenes behov i større grad enn av den enkelte seniors behov, sa han. Willadsen mener dessuten at finansieringsmulighetene for seniorer er dårlig. Det årlige lånebeløpet fra Statens lånekasse er 85.000 kroner og må nedbetales før låntakeren fyller 65 år. Hvis låntakeren er over 45 år gis det ikke alltid maksimalt lån. Noe av lånet kan bli gjort om til stipend når eksamen er bestått, men stipendet blir gjort om til lån igjen dersom inntekten eller formuen er for høy. Ved deltidsstudier reduseres lånebeløpet tilsvarende deltidsandelen. Arbeidsgruppens mandat SSPs strategiplan sier at seniorenes behov og motivasjon for etter- og videreutdanning bør kartlegges, og at det bør fremskaffes en oversikt over etablerte opplæringstilbud. Den sier videre at det også er behov for å vurdere hvilke tiltak som kan bidra til økt deltakelse fra seniorene på relevante kompetansetiltak. Det kan være forskjellige typer tiltak som kan gå på bevisstgjøring av ansatte, tillitsvalgte og ledere, innføring av insentiver og fjerning av barrierer for kompetanseheving, samt utvikling og tilrettelegging av nye tilbud. Arbeidsgruppen skal på bakgrunn av dette innen 1. juni utarbeide et forslag til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.