
Den nye Vox-direktøren har arbeidserfaring fra fire forskjellige departementer, blant annet Kunnskapsdepartementet, og han har samarbeidet mye med partene i arbeidslivet om fagopplæringen. Men hvorfor trenger Vox en jurist i topplederjobben?- Jeg tror ikke det er viktig at jeg er jurist. Min viktigste kompetanse er en bred erfaring fra statlig styring. Jeg skal ikke inn og styre detaljer og pedagogiske opplegg i Vox. Det har vi dyktige fagfolk til, sier Jan Ellertsen, som tiltrådte direktørstillingen ved årsskiftet. Han syntes det virket spennende å se utdanningsfeltet fra et annet nivå. Hever voksnes kompetanse – Vi jobber der vi kan gjøre mest for å heve kompetansen i den voksne delen av befolkningen. Der vi kan bidra til å lage opplæringstilbud slik at voksne gjør en bedre jobb. Vi kan helt sikkert gjøre jobben litt bedre, og vi kan helt sikkert finne bedre løsninger hvis vi bare har noen å spille ball med. Vox har en viktig rolle i utdanningssystemet, men vi har et stort potensial for å kunne gjøre mer. Det skal være mulig å nå flere voksne med gode tilbud, og da mener jeg alle grupper voksne. Vi har utviklet mange gode virkemidler som gir god effekt i forhold til voksne, men virkemidlene må kunne brukes på flere områder. Når bedriftene ser betydningen av økt kompetanse hos sine ansatte, så vil de be om å få støtte til tiltak hos seg, sier han. – Opplæring fører til lavere sykefravær Voksenopplæring finansieres blant annet med BKA-midler – midler øremerket Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). – Opplæring finansiert med BKA-midler foregår i samarbeid med virksomhetene, i eller delvis innenfor vanlig arbeidstid. Effekten av dette er det forsket lite på, men noen steder ser vi at slik opplæring fører til lavere sykefravær og økt produktivitet. Medarbeidere som får økt kompetansen sin, kan for eksempel bli flinkere til å beregne forbruk av materialer og tiden de trenger for å utføre en arbeidsoppgave. Der hvor alle ansatte kan skrive og rapportere om feil og avvik, vil dette påvirke virksomhetens resultater, sier Jan Ellertsen. Bedrer lese- og skriveferdighetene Svake leseferdigheter er den tredje viktigste årsaken til utstøting fra arbeidslivet, etter alder og helse. 430.000 voksne i Norge mangler grunnleggende ferdigheter i lesing og tallforståelse. 27 prosent av den norske befolkningen mestrer ikke å bruke datautstyr. Men mange opplever ikke selv at de har et opplæringsbehov, og risikerer å falle utenfor ved omstillinger, ifølge VOX. Kravet til gode lese- og skriveferdigheter er økende, ikke minst i forbindelse med opplæring og bruk av ny teknologi. Feil kan få alvorlige følger.- Det er arbeidstakerne med minst kompetanse som er mest utsatt i arbeidslivet. Derfor samarbeider vi med NAV om tiltak rettet mot personer som står utenfor. Kravene til arbeidstakerne har økt, det er nye og strengere krav til forskrifter og bruksanvisninger på engelsk. Svake matematikkferdigheter kan for eksempel føre til feil beregning av byggematerialer, noe som kan få alvorlige følger. Byggenæringen er derfor én av bransjene som ønsker å heve kompetansen, sier han. Økt bevilgning gjennom krisepakken Gjennom regjeringens krisepakke fikk VOX en tilleggsbevilgning på 20 millioner kroner nettopp til basiskompetanse i arbeidslivet.- Vi ønsker spesielt å nå arbeidstakere i utsatte bransjer som byggenæringen og varehandelen, og dessuten arbeidsledige gjennom et tettere samarbeid med NAV, sier Ellertsen på www.vox.no. Søknadene om de ordinære BKA-midlene for i år oversteg det beløpet VOX har til rådighet. Det arbeides dessuten med å få studieforbundene inn i BKA-programmet som tilbydere. Tilleggsbevilgningen kommer derfor godt med, ifølge Ellertsen.- Studieforbundene må bygge kompetanse i bruk av kompetansemålene innenfor områdene lesing, skriving, hverdagsmatematikk og digital kompetanse. BKA er en relativt ny ordning, og vi jobber derfor med å øke kapasiteten og kompetansen til dem som skal jobbe med ordningen, sier han. – Relevant å ta ny utdanning Den årlige statistikkrapporten Vox-speilet – voksnes deltakelse i opplæring viser at 12 prosent av dem som tar videregående opplæring, er over 50 år. Tallene gjelder for 2007. Samtidig er det bare 11 prosent i denne aldersgruppen som avbryter studiene når de først har begynt, mens det er 37 prosent som avbryter i alderen 30 til 39 år.- Det kan være relevant for folk over 50 år å ta ny utdanning, men det kan være krevende for noen, sier Jan Ellertsen.